NA24.no

Olje- og energiminister gjorde nesten ingen fornøyd etter sin fremstilling av fremtidens oljeboring.
Olje- og energiminister gjorde nesten ingen fornøyd etter sin fremstilling av fremtidens oljeboring. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

- Regjeringen med utspekulert moralsk brudd

- Hvorfor skrev regjeringspartiene under noe de ikke hadde planer om å overholde?

Miljøstiftelsen Bellona er i harnisk over regjeringen og olje- og energiminister Ola Borten Moes håndtering av klimaforliket fra i fjor vår, hvor det står følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering av bygg i løpet av 2012.»

- Regjeringen har den senere tid vist at de verken tar energieffektivisering, et av de aller viktigste klimatiltakene, eller Stortingets brede klimaforlik, på alvor, sier Guro Nereng til Nettavisen NA24.

Floskelfylt prosa

Ifølge Nereng var det hele tiden ment at målet skulle være tallfestet og etterprøvbart for å kunne gi retning for politikk fram mot 2020 – i likhet med EU-landenes målsetting. I regjeringens svar til Stortinget i desember i fjor står det følgende:

«Regjeringen sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal være bærekraftige med eit lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid».

- Regjeringen leverte floskelfylt prosa om hvor bærekraftige nybygg skal bli, og det først i 2040. Hvorfor skrev regjeringspartiene under noe de ikke hadde planer om å overholde? spør Nereng.

Hun vil her vektlegge spesielt to momenter i sin kritikk av de rødgrønne:

- For det første kommer regjeringen med mangelfullt mål for energieffektivisering som er ett utspekulert brudd på et bredt stortingsvedtak, sier Nereng.

Utspekulert

Hun mener regjeringen, med Borten Moe i spissen, holder seg på utspekulert vis innenfor ordlyden i vedtaket.

- Dette er å regne som et moralsk brudd på et stortingsvedtak, sier Nereng.

For det andre mener hun det regjeringen treffer bak mål når den ikke åpner for økonomisk støtte til smartere energibruk til landets husholdninger.

- Det er altså en hel sektor og med store muligheter som regjeringen rett og slett ikke bryr seg om, sier Guro Nereng.

Gjennom behandlingen av målsettingen har regjeringen signalisert at landets 2,2 millioner husholdninger, som står for over halvparten av energibruken i bygg, ikke skal få økonomisk støtte til energieffektivisering.

- Erfaring viser at folk trenger en symbolsk direkte støtte eller alternativt skattefordeler for å komme i gang. Nå som vi går inn i årets kaldeste måneder med vinterkulde er det et paradoks at folk flest ikke skal få noen stimulans fra myndighetene, sier Nereng.

- På fire år har Regjeringen nådd ut til 13.000 husholdninger. Dette er selvsagt altfor dårlig. Bellona ønsker å mangedoble dette antallet.

Øke strømprisen

Bellona mener at regjeringen burde nå ut flere og foreslår 40.000 nye husholdninger hvert eneste år. Skal man gi støtte gjennom Enova, slik regjeringen foretrekker, gir dette myndighetene årlige utgifter på cirka 300 millioner kroner.

- Hvordan finansiere disse 300 millioner kronene uten at det går utover andre klimatiltak?

- Enova må da få midler over statsbudsjettet eller energiregningen, ved å øke prisen med 0,5 øre per kilowattime.

- I dag koster det ca. en krone pr. kilowattime for hver husholdning. En gjennomsnittlig husholdning bruker cirka 20.000 kilowattime i året.

- De husholdningene som går foran - og gjennomfører tiltak - vil få lavere energiregninger årene som kommer, sier Nereng.

Nereng sier videre.

- Bellona har foreslått flere alternative virkemidler til en slik husholdningsstøtte, som skattefritak eller energisparebevis, disse tror vi mer effektivt vil nå ut til husholdningene

Ifølge regjeringen er noen av de viktigste punktene fra klimaforliket følgende:

* at man forserer klima- og teknologifondet. Fondskapitalen skal utgjøre 50 milliarder kroner i 2016, med en økning på 10 milliarder kroner i 2013, 5 milliarder kroner i 2014, 2015 og 2016.
* at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode.
* at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000.
* at belønningsordningen for kollektivtrafikk skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. i 2014.
* at regjeringen i de kommende statsbudsjett skal øke bevilgningene til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere