NA24.no

Jarle E. R. Skadberg
Jarle E. R. Skadberg Foto: Privat.

- Slik snyter staten 700.000 nordmenn

Sist oppdatert:
Hundretusener nordmenn får ikke penger «alle» andre får.

- Har ingenting med demokrati å gjøre når Arbeiderpartiets venner i LO og de andre forbundene får stikke neven dypt ned i felleskassen.

Omlag 700.000 selvstendig næringsdrivende og andre arbeidstakere uten tariffavtale (gründere, bønder, fiskere, advokater, ingeniører med flere) får titusenvis mindre årlig i pensjon, livet ut, enn offentlige ansatte og privatansatte i bedrifter med tariffavtale dersom de velger å gå av med pensjon allerede som 62-åringer.

Årsaken er at de nevnte 700.000 får null i avtalefestet pensjon (AFP) på toppen av vanlig folketryd. I tillegg må de være å betale for andres pensjon gjennom skatteseddelsen. I privat sektor dekker staten én tredel av AFP-tillegget, arbeidsgiveren de to siste. I offentlig sektor dekker staten hele AFP-påslaget. Kompensasjonstillegget dekkes fullt ut av staten. Forskjellen på årlig pensjon for en person med og uten tariffavtale kan for en med alminnelig lønn være mellom 40.000 og 60.000 kroner i privat sektor.

Mener ordningen er udemokratisk
Bedriftseier Jarle E.R. Skadberg, som selv er én av de 700.000 utestengte fra AFP-ordningen, mener det hele er en skandale og får full støtte fra pensjonseksperter Nettavisen NA24 har snakket med.

- Jeg mener det er fjernt fra demokratiske verdier at hundretusener av nordmenn nektes AFP. Fagforeningene prøver seg med at de har «forhandlet» seg fram til AFP for sine medlemmer, men det er jo staten som betaler, sier Skadberg.

Han retter følgende spark til LO og Stoltenberg-regjeringen:

- AFP har ingenting med demokrati å gjøre når Arbeiderpartiets venner i LO og de andre forbundene får stikke neven dypt ned i felleskassen og etterpå gir millioner av kroner til Aps valgkamp.

Har stanget hodet mot veggen
Pensjonsekspert Agnes Bergo i Pengedoktoren er enig med Skadberg.

- Jeg berømmer ham for å ta dette opp, sier Bergo.

Selv har hun flere ganger prøvd å få saken opp i den offentlige debatt.

- Men hver gang jeg snakker i offentligheten om dette, blir jeg møtt med øredøvende taushet fra myndighetene. De nekter rett og slett å kommentere det, sier Bergo som føler hun har stått helt alene i kampen for at også næringsdrivende og gründere skal ha rett til AFP.

Bergo peker på at i offentlig sektor er AFP en ren førtidspensjonsordning. Den kan tidligst tas ut fra 62, og stopper når man er 67. I privat sektor er AFP livsvarig.

- I privat sektor kan AFP tidligst tas ut fra 62, men også når man er 67 eller eldre. Det er altså ikke bare de som velger å ta ut pensjon som 62-åringer som taper på å ikke ha AFP. Næringsdrivende taper på å ikke ha ordningen uansett når de tar ut pensjon, sier hun.

Oppsiktsvekkende lovforbud
Hun mener i likhet med Skadberg at det er oppsiktsvekkende at myndighetene krever skatt av alle, for at noen få skal få tilgang til en gullkantet pensjon. Det er faktisk lovforbud mot at næringsdrivende og gründere skal få AFP.

- Jeg presiserer at her snakker jeg for min egen syke mor. Jeg er eneste ansatt i mitt eget aksjeselskap, Pengedoktoren AS. Jeg betaler arbeidsgiveravgift av all lønn jeg tar ut, og betraktes som vanlig lønnsmottaker. Men pensjonsmessig er jeg selvstendig næringsdrivende. Myndighetene har – av en eller annen grunn – bestemt at de som er eneste ansatte i eget aksjeselskap, pensjonsmessig skal betraktes som selvstendig næringsdrivende, sier Bergo.

Hun forsøkt å få til en AFP-ordning for seg selv uten suksess.

- Jeg er villig til å organisere meg og melde meg inn i en fagforening med tariffavtale som krever AFP. Min arbeidsgiver ville da bli forpliktet til å betale for ordningen, noe min arbeidsgiver (Pengedoktoren) er villig til. Men lovene stenger oss ute. Det er ikke lov for eneste ansatte i eget AS å få bli med i ordningen, selv om jeg betaler aldri så mye, sier Bergo.

Favoriserer stortingspolitikere
Også når det gjelder tjenestepensjon faller næringsdrivende dårlig ut.

Banklovkommisjonen har lagt fram et nytt forslag til tjenestepensjon i privat sektor. Der skal innbetalingen kunne gå drastisk opp, og bli på høyde med dagens Stortingspensjon.

- Men næringsdrivende og gründere er utelatt også fra denne ordningen. Vi skal bare få avsette fire prosent av lønn, mens en stortingspolitiker får avsette opptil 25 prosent av lønn, sier Bergo.

Ikke lenger en ordning kun for sliterne
Pensjonsekspert i Steenberg & Plahte as Alexandra Plahte er også kritisk til dagens ordning og stiller et stort spørsmål om AFP-ordningen ivaretar «riktige» grupper.

-Statstøtten i AFP-ordningen var enklere å forstå da AFP var en ordning som primært skulle sikre «sliterne»; De som ikke orket å stå i stilling helt til 67 år. Et legitimt spørsmål er om ikke alle bør få del i statsstøtten nå som AFP minner lite om en ordning primært for sliterne, men mer om en generell tilleggspensjon for de som er så heldige å jobbe i «riktig» bedrift i tillegg til å fylle vilkårene for AFP. Jeg møter mange som synes det er urettferdig at et gode som delvis blir betalt av alle gjennom statstøtte kun skal komme en gruppe av de yrkesaktive til gode, sier Plahte.

Nettavisen NA24 har videreformidlet innspillene fra Skadberg, Plahte og Bergo til Arbeidsdepartementet.

Bred politisk oppslutning
Statssekretær Norvald Mo svarer slik på kritikken:

- Bred politisk oppslutning - AFP er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Det er en avtalefestet ordning der arbeidsgivere i tariffbundne bedrifter finansierer størsteparten av kostnaden. Det er ikke nødvendig å være fagorganisert for å ha rett til AFP, men man må jobbe i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen, sier Mo.

Han viser til at det er bred politisk oppslutning om AFP-ordningen.

- Det ligger i pensjonsforliket fra 2005 at ordningen skal videreføres, inklusive statens bidrag, men tilpasses pensjonsreformen. Tilpasningen gjorde partene i lønnsoppgjøret 2008. Det er riktig at innretningen på ordningen ble endret, men prinsippet fra 1988 om at den gjelder kun for tariffbundne bedrifter er videreført, sier Mo.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere