NA24.no

- Jens har sagt at jeg presset ham. Hvis det er press å si hva du mener, så var dette det, men han spurte hva jeg mente, og da var det vel rimelig at jeg fortalte sannheten, sier Yngve Hågensen.
- Jens har sagt at jeg presset ham. Hvis det er press å si hva du mener, så var dette det, men han spurte hva jeg mente, og da var det vel rimelig at jeg fortalte sannheten, sier Yngve Hågensen. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

- Valla har psykopatiske trekk

Sist oppdatert:
- Gerd-Liv var en miljødreper.

For mange er Yngve Hågensen Mr. LO, mannen som styrte Norges mektigste organisasjon fra Folkets Hus på Youngstorget i hele 12 år.

Hågensen snakker rett fra levra. Det har han alltid gjort. For første gang letter han på sløret om maktkampen Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg spilte i kulissene på landsmøtet da landsmoderen Gro Harlem Brundtland gikk av som partileder.

Han snakker også villig om Kjell Inge Røkke og det mange mener er hans svakhet; piker, vin og sang, om den fatale streiken som aldri skulle funnet sted og om Gerd-Liv Valla, som ble sparket oppover i systemet, før hun krasjlandet i all offentlighet.

- Det er tøft

- Hei Yngve. Du høres trøtt ut. Vekket jeg deg?

- Ja, du vet, det er på dagen seks måneder siden Astrid gikk bort.

- Uff, det visste jeg ikke.

- Jeg våknet halv to i natt, akkurat som jeg gjorde den natten for seks måneder siden.

- Det er tøft, ja.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter Yngve Hågensen til «Det store intervjuet».

- En del av meg er borte

Yngve Hågensen mistet sin kone Astrid gjennom over 40 år, for litt over et halvt år siden. De stod hverandre veldig nært.

- Uff av meg, ja. Det er tøft. Vi var gift i 42 år og sammen i 45 år. Det er en del av meg som er borte nå.

- Det er ofte litt ensomt på toppen skulle jeg tro. Var Astrid en viktig støttespiller for deg?

- Astrid var en veldig god støtte for meg, hele veien.

- En god samtalepartner?

- Ja, det var hun, og hun respekterte jobben min. Var det noe jeg ikke kunne snakke om, så var det ok. Men det skjedde veldig sjeldent. Vi snakket om det meste, og hun var veldig interessert.

- Var hun gammel fagbevegelseskvinne?

- Da vi møttes, var hun sekretær i Akershus AUF. Hun hadde en rekke tillitsverv, blant annet satt hun i fylkestinget i Akerhus i flere perioder. De siste 20 årene jobbet hun i grafisk.

- Hun kunne rørsla, for å si det sånn. Hun visste hva som krevdes av en LO-leder.

BORTE: - Uff av meg, ja. Det er tøft. Vi var gift i 42 år og sammen i 45 år. Det er en del av meg som er borte nå, sier Yngve Hågensen til Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland om bortfallet av sin kone Astrid.


- Du var mye borte?

- Ja, men etter hvert som unga ble store, tok jeg henne med på det meste. Da jeg skulle på litt lengere utenlandsturer var det litt vanskelig. Hun kunne jo ikke bruke opp hele ferien sin på disse reisene.

- Vi ville jo være litt på hytta også, som ligger halvannen mil sør for Strømstad. Vi har hatt den siden 1983.

- Klare psykopatiske trekk

- Det er blitt sagt mye om din etterfølger, Gerd-Liv Valla. Hun ledet LO med jernhånd virker det som, og måtte forlate Folkets Hus i skam. Hvordan var hun egentlig?

Det er jo litt farlig å si i disse Breivik-tider, men hun har klare psykopatiske trekk, helt utilregnelig.

- Det er jo litt farlig å si i disse Breivik-tider, men hun har klare psykopatiske trekk, helt utilregnelig.

- Det som bekymret meg litt, var at hun hadde disse trekkene før hun ble LO-leder også. Det var jo bråk da hun var justisminister, og da hun var nestleder i Norsk Tjenestemannslag, var det jo de som foreslo henne som nestleder i LO.

- Det var mer for å bli kvitt henne, enn at hun skulle gjøre en god jobb for LO.

DETTE ER GERD-LIV VALLAS KOMMENTAR:

«Jeg har samarbeidet med Yngve i mange år i viktige saker for arbeidsfolk i Norge.Det er det jeg forholder meg til» , er Gerd-Liv Vallas kommentar til utsagnet.

- Så de sparket henne oppover?

- Ja, Gerd-Liv var en miljødreper i en del sammenhenger når det gjaldt personlige relasjoner, nesten uansett hvor hun var. Det burde vært noen klokker som ringte for mange den gangen.

- Så EU-saken var viktigere enn LOs ve og vel?

- Ja, tilhengerne hennes ga blanke faen i sånt.

FARLIG: - Det er jo litt farlig å si i disse Breivik-tider, men hun har klare psykopatiske trekk, helt utilregnelig, sier Yngve Hågensen om sin etterfølger Gerd-Liv Valla.

- Alt kontrolleres

I 2007 ble Gerd-Liv Valla sparket ut av sjefsstolen i LO. En konflikt med hennes tidligere betrodde og nære medarbeider, Ingunn Yssen, ble hennes bane.

En rekke påstander haglet, blant annet skal Valla ha uttrykt misnøye med at Yssen ble gravid.

Det endte opp med at Yssen skrev et oppsigelsesbrev, hvor hun beskrev at hun følte seg mobbet og trakkasert av LO-leder Valla.

- Alt kontrolleres, alle settes opp mot alle og sladring premieres. Det skapes en atmosfære hvor det er lite rom for kreativitet og selvstendige vurderinger, skrev Yssen.

- LOs leder er både hyggelig, oppmuntrende og sjenerøs så lenge hun blir møtt med hengiven underkastelse, skrev Yssen videre.

Gerd-Liv Valla var dypt uenig, men hun talte til døve ører. Ut forsvant hun.

- Hun var din nestleder i de siste fire årene av din regjeringstid. Mye turbulens?

- Egentlig ikke. Hun visste hun ikke kom noen vei med meg, men jeg husker en gang det tok helt av.

Yngve Hågensen og kona Astrid.


- Jeg var så forbanna

- Hun var akkurat nyvalgt nestleder. Aldersgrensen for å inneha tillitsverv i LO var 60 år den gangen, men vi hadde som tradisjon å beholde de som gikk av, som konsulenter. Esther Koestøl satt i styret til Norges Bank og vi var enige i at hun skulle fortsette med det. Men da Gerd-Liv kom inn i ledelsen, var hun tydeligvis dypt uenig i den avgjørelsen. Det var åpenbart at hun ville inn der.

- Jeg sa at dette var avgjort, men hun sa at hun var uenig i det. Da svarte jeg at da er det avgjort, mot din ene stemme. Til slutt ble jeg så forbanna og pekte på døra og sa. «Vet du hva den er til?». «Nei», sa hun. «Den er til å gå ut av», sa jeg.

- Jeg var så forbanna. Siden var det ikke noe bråk fra den kanten.

- Hun forstod jo at det ikke nyttet?

- Det er noe i det. Jeg sier dette til deg nå, og det er ikke mange som vet dette, men poenget mitt er at det var en av de få gangene vi var i tottene på hverandre.

Til slutt ble jeg så forbanna og pekte på døra og sa. «Vet du hva den er til?». «Nei», sa hun. «Den er til å gå ut av», sa jeg.

- Vi kunne være politisk uenige, blant annet i forhold til Statoil og delprivatisering.

- Statoil måtte jo krype

- Jeg satt i styret i Statoil den gangen, men det jeg var preget av, var at Statoil som 100 prosent statlig selskap ble underlagt en egen lovgivning for statlig bedrifter, mens Hydro var det ikke, siden de var halvprivat og børsnotert.

- Det ble et konkurransefortrinn for Hydro. Ledelsen i Statoil måtte jo krype til ekspedisjonssjefer i departmentene for å gjøre ting. Det funket ikke.

- Jeg husker godt at da Jens en periode var energiminister, så hadde Statoil-styret et møte med ham og departementets ledelse. Da gjaldt diskusjonen Ormen Lange, som Hydro hadde fått. Jeg mente at Statoil hadde et mye bedre konsept. Jeg mente at det de gjorde nå, var å logre litt mot Europa og vise dem at Statoil ikke hadde klippekort hos staten og at de behandlet private og statlige selskaper likt.

- Styret var veldig fornøyd med det, ikke minst Tormod Hermansen. Det var begrunnelsen for at jeg ønsket en delprivatisering av Statoil.

Yngve Hågensen

- Du fikk det som du ville etter hvert?

- Ja, jeg gjorde det, men innen offentlig sektor var det ikke alle som likte det, og i LO var det jo uenighet. Jeg er ikke redd for privat kapital, det har jeg aldri hvert, men i staten, så er dem det.

- Der var Gerd-Liv og jeg uenig, for å si det sånn.

- Hun var jo en tidligere kommunist?

- Hun holdt sin sti ren hun, ler Hågensen.

- 76. Jeg synes det er gammelt, jeg

Plutselig blir vi avbrutt av en telefon.

- Det var fra valgkomiteen i Østfold fotballkrets. De lurte på om jeg vil ta gjenvalg på Kretstinget i mars til neste år. De er tydligvis litt tidlig ute.

- Du stiller, du?

- Jeg blir 74 til sommeren, og vi sitter for to år av gangen. Så skal jeg velges, blir jeg jo 76 ved slutten av perioden. Jeg synes det er gammelt, jeg. I hvert fall gjorde jeg det før.

- Det prøvde jeg å si, men alle vil at jeg skulle fortsette, så da gjør jeg det.

- Det er hyggelig, da?

- Ja, det er jo det.

Yngve Hågensen


- Plutselig har jeg mer tid

- Hvordan er pensjonstilværelsen egentlig? Du går fra å være hyperaktiv hver dag til å gjøre mye mindre?

- Det er ikke helt riktig. Jeg har holdt koken lenge etter jeg gikk av. Allerede i år har jeg sagt fra meg tre styreverv. Fortsatt sitter jeg i styret til Mesta og en god del andre småselskaper.

- I tillegg holder jeg foredrag. Jeg hadde regnet med å kutte betydelig, og i fjor høst begynte jeg å si nei til en rekke oppdrag, men så gikk Astrid bort for et halvt år siden, og plutselig har jeg mer tid.

- I år har jeg bare hatt 25 foredrag, eller noe sånt.

- Men er ikke det nok, da?

- Jo da.

- Du skal vel forberede deg litt, eller går du bare på autopilot?

- Noen foredrag er veldig greie, mens andre trenger mer forberedelser.

- Jeg begynner som sagt å bli gammel, så jeg har blitt flinkere til å si nei, men er det et tema som er veldig interessant, så gjør jeg det.

- Ikke så lærenem

- Hva snakker du om?

- Mye rart, gitt. Til pensjonistorganisasjoner og til unge innen fagbevegelsen, er ofte temaet «LOs rolle i samfunnet».

- Men jeg kan like gjerne snakke om privatisering, industripolitikk, og den den faglig politiske situasjonen, så temaene kan være mange.

Yngve Hågensen

- Tar du deg betalt for dette her?

- Nei, i hvert fall ikke utover de kostnadene jeg har i forbindelse med foredraget.

- Så da er det bare å ringe deg, hvis man trenger en god og billig taler?

- He, he. Ikke helt, men jeg besluttet med en gang at jeg ikke skulle ta betalt.

- Som sagt er det noen av de organisasjonene jeg holder foredrag for, som har regler for honorarer, rundt 2.000 kroner per foredrag. Det skal gå til å dekke utgifter man har i forbindelse med foredraget. Det tar jeg, men ikke ut over det.

- Kanskje Unio har behov for å få et foredrag fra deg?

- Er det et forbund utenfor LO som jeg vet mye om, så er det Utdanningsforbundet, som jo er en del av Unio. Der har jeg vært og snakket om fagbevegelsens rolle i samfunnet.

- Jeg har vært en 15 til 20 steder og snakket til dem.

- Ikke så lærenemt, dette Utdanningsforbundet?

- He, he.

- Jeg går ikke i kamp med Roar Flåthen

For Yngve Hågensen var dypt uenig i streiken i offentlig sektor som nylig ble avsluttet, også LOs rolle.

- Jeg har, siden jeg gikk av for over 10 år siden, vært lojal mot min tidligere arbeidsgiver.

- Jeg går ikke i kamp med Roar Flåthen om hva som er riktig eller galt.

Yngve Hågensen i samtale med Nettavisens Ole Eikeland.

- Streiken hadde aldri skjedd i min tid

Men siden intervjuet fant sted mandagen etter at LO Stat ble enig med staten, var det lettere for Hågensen å si hva han egentlig mente. Til Nettavisens lesere langet Hågensen tidligere i ukenn kraftig ut mot streiken som Unio fortsatt førte.

- Dette hadde aldri skjedd i min tid, sa Hågensen til NA24.

- Jeg tror at folk flest er sunne og har fornuftige standpunkter og aksepterer en verden rundt seg, men Folkestad og Johannessen har vist dårlige evner til det, da. Det må jeg si.

- De er mer opptatt av forholdet til media enn forholdet til motpart og meglingsinstitusjon.

Unio-topp Arne Johannessen svarte følgende på kritikken.

- Yngve Hågensen er en mann jeg har stor respekt for, og når han taler, må man lytte.

Johannessen er tydeligvis en mann av sitt ord, for det tok ikke mange dagene før de Unio-ansatte også var tilbake på jobb.

LES HVA HÅGENSEN SA OM STREIKEN HER

Hågensen husker godt den siste store streiken han ledet.

- Vi hadde 80.000 i streik da. Da var det sånn at konflikten varte i åtte dager. Vi hadde to sonderingsmøter med arbeidsgiverne før vi samlet oss for megling. Men skulle vi lykkes i det, kunne vi jo ikke gå ut og offentliggjøre kontakten med arbeidsgiveren.

Yngve Hågensen

Yngve Hågensen huskes mest for sin arkitektrolle i forbindelse med solidaritetsalternativet. Det var en betegnelse på norsk inntektspolitikk på begynnelsen av 1990-tallet, som skulle få norsk økonomi ut av uføret etter jappetiden på slutten av 1980-tallet.

Det innebar en kombinasjon av moderate lønnstillegg, sysselsettingsskapende tiltak, forenkling av offentlig regelverk, opplæringstiltak for arbeidslivet og stabilisering av kronen. Det ble en kjempesuksess, og la grunnlaget for den norske oppturen de siste 10 årene.

- Kraby ville være en konge

- En av de tingene du og ditt regime var kjent for, var jo å samarbeide. Tidligere var det jo mye tøffere fronter?

- Det du sier er både riktig og galt. For å kunne snakke om LO og samarbeid, må vi tilbake til 1935, da vi fikk den aller første hovedavtalen.

- Hovedavtalen er arbeidslivets grunnlov. I 2010 hadde den 75 års jubileum, og både Jens og Erna var der og skrøyt av den og grunnlaget for den norske modellen, samarbeidsmodellen.

- Men samarbeid har også mye med kjemi å gjøre, og det er ingen tvil om at ikke alltid kjemien mellom LO- og NAF-ledelsen alltid har vært like god.

- Konrad Nordahl hadde et godt samarbeid med sin motpart, Tor Aspengren hadde det med Østberg, som var hans motpart. Tradisjonen er godt samarbeid, men så klikket det litt i en periode på 1980-tallet.

Yngve Hågensen hilser på tidligere NHO-sjef Karl Glad i forbindelse med et lønnsoppgjør. De samarbeidet veldig bra.

- Det var da jeg begynte å følge med.

- Vet du hva? Pål Kraby klarte ikke den rollen.

- Han var vel mest opptatt av fallskjermer og pensjonsavtaler?

- Ja, Tor Halvorsen var LO-leder den gangen, og Leif Haraldseth nestleder. De hadde god kjemi med Kraby, da han ledet NAFs juridiske avdeling, men så klikket det helt da han ble leder. Da sprakk kjemien mellom de som tidligere hadde vært venner.

- Lockouten i 1986 hadde basis i dårlig kjemi, dårlig håndverk og at Pål Kraby i stedet for å være direktør ville bortimot være en konge.

- Jeg husker Tor Halvorsen sa da det blåste som verst i Kraby-saken, at LO skulle holde seg for god til å sparke noen som lå nede. «Husk«, sa han, «at vi også i fremtiden skal forhandle tariffavtaler, og da er vi avhengig av at motparten har tillitt internt, og jo mer vi sparker, jo verre blir det».

- Så tok Erik Myklebust over, som jeg kjente godt fra da han var personaldirektør i Norsk Hydro. Han hadde jeg en god relasjon til.

Yngve Hågensen

- Og så kom Karl Glad?

- Ja, og Kalle Glad bygde jeg gode relasjoner til da han var Aker-direktør. Vi fant kjemien rimelig fort og vi visste hvor grensene gikk.

- Da han gikk, kom Finn Bergesen jr., som vi videreførte den gode relasjonen med.

- Jeg er litt opptatt av, når man snakker om min rolle i den norske modellen, kollektiv fornuft, så er det historisk betinget fra 1935. Det var ikke noe jeg fant på, men jeg videreførte det andre LO-ledere og motparter hadde gjort i alle år.

Vi hadde flere uformelle, hemmelige møter, for å finne ut av hvordan konflikten kunne løses, og da tok det ikke lang tid å løse konflikten da vi møttes til megling.

- Hemmelige møte

- Men du fikk det jo back on track?

- Jo, det kan du si.

- Du og Jan Balstad møter fortsatt Finn Bergesen jr. og de andre NHO-gutta for middag?

- Ja, det gjør vi. Vi hadde faktisk en lunsj for noen uker siden.

- Den gode relasjonen hindret mange konfilkter?

- Vi visste at når det ble konflikt, da var alle steiner snudd og at det kun gjaldt sak, ikke noe annet.

- Så hadde vi flere uformelle, hemmelige møter, for å finne ut av hvordan konflikten kunne løses, og da tok det ikke lang tid å løse konflikten da vi møttes til megling.

Yngve Hågensen

- Gerd-Liv og jeg er laget forskjellig

- Det gikk jo fordi dere hadde gjensidig respekt?

- Ja, det gjorde det. 66 prosent nei i avstemningen som var grunnlaget for konflikten, ble snudd til 83 prosent ja.

- Jeg lærte av den store konflikten under Tor Halvorsens lederperiode, at den konflikten hadde utgangspunkt i at folk ikke kunne snakke sammen.

- Jeg bestemte meg allerede da, hvis jeg kom i posisjon til å bestemme, at det aldri skulle skje.

- Det kan være konflikt, men da på et hederlig og ordentlig grunnlag, at vi er saklig uenig, men ikke misforståelser.

- Men etter deg stod vel heller ikke samarbeid i fokus?

- Ja, Gerd-Liv og jeg er laget forskjellig, helt klart.

- Men du støttet jo henne som din arvetager. Var det feil?

- Jeg gjorde vel ikke det, men jeg fikk kjeft av Gerd-Liv for at jeg ikke gjorde det. For å si det sånn, jeg støttet henne ikke før alle andre gjorde det.

Yngve Hågensen sammen med sin høyre hånd i alle år, Jan Balstad, som også en periode var minister i en av Gros regjeringer.

- Det var jo slik at hun var nestleder i LO, og jeg skulle jo ha gode argumenter for at nestlederen i LO ikke skulle rykke opp.

- Hun ville at jeg tidlig kom på banen, men da måtte jeg minne henne om at Nordahl ikke ville ha Mentsen, Mentsen ikke ville ha Aspengren, Aspengren ville ikke ha Halvorsen og Haraldseth ville ikke ha meg.

- Med andre ord har grassrota vunnet hver gang?

- Ja, den har det.

- Saksbehandler

- Gerd-Liv og jeg hadde litt ulikt utgangspunkt. Hun kom fra staten, og hadde nesten ikke hatt faglige tillitsverv før hun ble leder. Hun hadde vel en kort periode som nestleder i Tjenestemannslaget.

- Og så sier de at hun var jo i Statstjenestemannskartellet, som i dag er under LO Stat, men der var hun jo en saksbehandler, noe som ikke er samme erfaring som å være leder.

- Men hun var jo minister i en av Gros regjeringer?

- Ja, hun hadde mye bredere politisk erfaring, enn faglig.

- Men Jens og NHO gråt vel ikke mye da hun måtte gå av?

- De hadde ikke veldig gode relasjoner, nei.

RESPEKT: Yngve Hågensen sammen med tidligere NHO-sjef Finn Bergesen jr. og tidligere Sp-leder, Odd Roger Enoksen.

- Venstrevridning av LO

- Hun klarte jo å hisse på seg gud og hvermann?

- I LO-systemet, i sekretariatet, hadde hun bra med støtte. Det viste seg at da alt gikk galt, fikk hun støtte av Jan Davidsen, Leif Sande, Sture Arntzen.

- Men de er jo lojale. Det er jo slik det funker i LO. Man kan være uenig innad, men utad står man samlet?

- Det er riktig, men jeg tror det er et annet poeng man undervurderer i denne sammenhengen. Da Gerd-Liv ble valgt til nestleder i LO i 1997, var det EU-motstanderne som var hovedtyngden som støttet henne.

- LO hadde sagt ja til EØS-avtalen, så det var flere som ønsket en litt mer venstrevridning av LO den gangen. Dette betydde veldig mye for mange.

- Dette, sammen med at hun var kvinne og kom fra staten, ble avgjørende. Hun samarbeidet bra med sekreteriatet.

- Med de som var enig med henne?

- Jo, det kan du si. Hun skilte mellom folk, og det var en ny tradisjon, kan du si.

LYKKE: Jan Balstad, Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla i lykkelig tider.

- Splittet LO da Gerd-Liv måtte gå

- Men det er kun en dårlig leder som gjør det. Ja-mennesker er ikke bra?

- Det er det, men det var et splittet LO da Gerd-Liv måtte gå. Hun har fortsatt støttespillere, det merker jeg når jeg reiser rundt i Norge. Hun ble blant annet bedt til Tromsø for å holde 1. mai-tale i år.

- Når du etterlater deg en splittet organisasjon, da har du ikke gjort en god jobb som leder?

- Stemmer, det.

- I LO er det jo mange ulike agendaer, industri, stat, kommuner osv. Da er en leders oppgave å ta vare på alle?

- Du må greie å samle alle sammen og det må du ha et miljø for, noe jeg og min ledelse klarte. LO er sterkeste når man klarer det.

- Internt må man ha det ryddig. I løpet av mine 12 år som leder, var det fem statsministere. Jan P. Syse, Gro, Kjell Magne Bondevik, Jagland og Jens. Det krever mye, og har du det ikke ryddig internt, blir det kjempevanskelig.

Yngve Hågensen

- Gro var best

- Hvem var best å forholde seg til?

- Det var selvfølgelig Gro, helt klart. Det var i sak, men jeg hadde ikke noen personlige preferanser med Gro, som jeg ikke hadde med de andre.

Hågensens og Gros veier krysset ofte. Ikke minst på landsmøtene til Arbeiderpartiet, hvor Hågensen var leder av valgkomiteen hele seks ganger, også på det dramatiske landsmøtet i 1992, da Gro trakk seg som partileder.

Jeg ville ikke ha en direktør som leder av Det Norske Arbeiderpartiet.

- Vi fikk under to dager på oss å finne en ny leder. Det var jo ikke bare Gro som trakk seg, men også Gunnar Berge og Torbjørn Berntsen.

- Berntsen ville ikke, mens Berge hadde sagt nei til gjenvalg på Stortinget og hadde blitt direktør i Oljedirektoratet, og da hadde han jo meldt seg litt ut av politikken, i hvert fall slik så jeg på det.

- Ikke ha en direktør som leder

- Men det var ikke han enig i?

- Nei, han var ikke det, det har jeg skjønt i ettertid. Han var jo Gros kandidat til å bli leder, men jeg ville ikke ha en direktør som leder av Det Norske Arbeiderpartiet.

LEDER: Thorbjørn Jagland jubler over å ha slått Jens Stoltenberg til ledervervet i Ap i 1992. Til venstre, Thorbjørn Berntsen og bak Trond Giske. Hill Martha Solberg og Jens, men Yngve Hågensen til venstre.

- Hva var det egentlig som skjedde da Gro gikk av. Jens ville jo bli leder den gangen?

- Ja, han ville det.

- Gro fortalte på fredagskvelden at hun trakk seg. Hun hadde mistet sin Jørgen, guttungen sin, og var dypt deprimert av det, noe som selvfølgelig var forståelig.

- Mange mente at hun ville trekke seg som partileder, men fortsette som statsminister. Som leder av valgkomiteen var det mange Ap-topper som henvendte seg til meg i forkant av landsmøtet og ønsket at jeg skulle ta en prat med henne om akkurat dette.

- Da sa jeg at jeg godt kan snakke med henne, noe jeg gjorde nesten hver dag, men om de ville at jeg skulle prate om at hun ville trekke seg, som følge av dette med Jørgen, ja, da følte jeg at jeg ville gjort noe jeg ikke burde. Hun kunne komme til meg hvis hun ønsket, men ikke jeg til henne, om det temaet.

- Begrunnelsen måtte jo være at hun gjorde en dårlig jobb og da måtte de jo tørre å si det høyt, ikke bare til meg.

Thorbjørn Jagland og Yngve Hågensen i samtaler på Aps landsmøte i 1992, hvor Jagland ble valgt til leder.

Flere ville bytte Gro

- Hvem var dette?

- Det var folk i sentralstyret som kom til meg, og folk i regjeringa, for den saks skyld. Jeg vil ikke gå nærmere inn på navn.

- «Dere får gå ut og si det offentlig», sa jeg. Partiet hadde en oppslutning på 25 prosent, mens Gro hadde en popularitet på 60 prosent.

- «Sier dere at hun kan fortsette som regjeringssjef, men ikke partileder, ja, da skal jeg støtte det». Men det var det ingen som turte.

- Så kom landsmøtet på fredagen. Alt gikk som normalt, Gro holdt sin tale og alt virket bra, men på kvelden ble jeg innkalt til et møte med ledelsen, Gro, Jagland, Berge, Berntsen og noen til.

- Jens?

- Nei, han satt ikke i ledelsen den gangen. Han var leder av Oslo-partiet.

Først på søndag morgen klokken 10.00, fikk jeg beskjed at Gro ønsket Jens.

- Beskjed søndag morgen at Gro ønsket Jens

- Da sa Gro ifra, og landsmøtet fikk plutselig en helt annen oppgave. Jeg kalte inn valgkomiteen og fortalte at vi hadde fått en ny jobb. Vi hadde tenkt å bytte nestleder, men ikke leder.

- Jeg spurte Gro & co, da hun fortalte meg at hun ville trekke seg, om de hadde noen kandidater, noe ingen sa de hadde.

- Torbjørn Berntsen sa han hadde trukket seg, Gunnar Berge vil ikke mene noe og Gro ville heller ikke mene noe om det, så jeg fikk ikke med meg noen kandidater tilbake til valgkomiteen.

- Først på søndag morgen klokken 10.00, fikk jeg beskjed at Gro ønsket Jens.

- Da var valgkomiteen ferdig med sin jobb.

- Hadde det blitt annerledes om Gro hadde gitt beskjed tidligere, på møtet fredagskvelden?

- Ikke for meg, jeg hadde bestemt meg før dette skjedde. Jeg var hellig overbevist om at Jagland var den beste den gangen.

Yngve Hågensen sammen med Jens Stoltennberg og Hill-Marta Solberg.

- Det visste vel Gro?

- Ja, hun gjorde nok det, men før jeg forlot møtet med dem fredag kveld, så hadde jeg to ideer.

- Thorbjørn Jagland skulle bli leder, og Sissel Rønbeck partisekretær etter Jagland.

- Jeg så de holdte på å dø i stolene der de satt, he, he.

- Jeg var opptatt av reaksjoner, og det fikke jeg jo.

- Ingen likte ideen?

- Jo, Thorbjørn Berntsen, selvfølgelig.

Klarer han ikke å holde orden på Oslo-partiet, klarer han det i hvert fall ikke sentralt. Hans tid vil komme, men han må bli litt mer varm rundt ørene først.

- Jens hadde ikke nok erfaring

- Men hvorfor ville du ikke ha Jens?

- Han hadde ikke nok erfaring. Det hadde han vist i Oslo-partiet, da han røyk uklar med sekretæren sin, som han måtte kaste midt i perioden. En som het Larsen, en gammel kommunist.

- Men er ikke det forståelig da?

- Jo da, men det burde de vel vite da de valgte ham, mener jo jeg.

- Valla er jo også gammel kommunist. De funker tydeligvis ikke som ledere?

- Riktig, det. «Klarer han ikke å holde orden på Oslo-partiet, klarer han det i hvert fall ikke sentralt. Hans tid vil komme, men han må bli litt mer varm rundt ørene først», tenkte jeg. Han kunne godt bli nestleder, men det var for tidlig å bli leder.

- Etter 10 møter var valgkomiteen enig.

- Hva sa Jens?

- Jeg hadde noen lange runder med ham, flere ganger. Han lurte på hva jeg mente, og da sa jeg Thorbjørn som leder, og Jens som nestleder.

- Jeg presset ikke Jens

- Hvordan reagerte han da?

- Jeg har hørt i etterkant, at Jens har sagt at jeg presset ham. Hvis det er press å si hva du mener, så var dette det, men han spurte hva jeg mente, og da var det vel rimelig at jeg fortalte sannheten.

- Hvordan var kroppsspråket hans?

- Det var ikke noe særlig godt, nei, for å si det sånn. Han markerte veldig.

- Husk at kona til Jens var stasjonert i Budapest og han var mye frem og tilbake dit.

- Gro ringte

- Det ble vel livlig på landsmøtefesten?

- Den gikk jeg ikke på, da hadde jeg ikke fått gjort noe annet enn å preike med folk, men jeg snakket med Jens på telefonen.

Jeg har hørt i etterkant, at Jens har sagt at jeg presset ham. Hvis det er press å si hva du mener, så var dette det, men han spurte hva jeg mente, og da var det vel rimelig at jeg fortalte sannheten.

- Mitt spørsmål til ham var om han ville stille som nestleder, og et ja fikk jeg først søndag morgen.

- Valgkomiteen var jo delt i to, så jeg medelte at Jens hadde sagt ja til å bli nestleder søndag morgen. Så ba jeg alle sjekke med sine, at det jeg sa, var rett, slik at ingen følte seg lurt. Så vi tok 15 minutters pause.

- Så Jens hadde såpass støtte i valgkomiteen?

- Ja, jøsses, rundt halvparten ville ha ham.

- Så det var et splittet parti?

- Ja, men mer sakelig uenighet enn splittelse.

- For Jagland var det vel utelukket å bli nestleder. Leder eller ingenting?

- Eller fortsette som partisekretær. Han hadde en veldig høy standing som sekretær, og den ville blitt enda mer stadfestet med Jens som leder, enn Gro.

- Så gikk det en times tid etter vi hadde bestemt oss, så ble Ivar Leveraas, som også satt i valgkomiteen, oppringt av Gro. Hun ville ha Jens.

- Men da var vi ferdig for lengst.

- Gro ville ikke blande seg

- Så hun trodde Jens hadde en høyere standing enn det han faktisk hadde og at hun ikke trengte å komme på banen?

- Mulig det, men jeg spurte henne underveis flere ganger, og hun sa hun ikke ville blande seg.

- Men så gjorde hun det?

- Ja, hun gjorde det, og bak ryggen min, for å si det sånn.

- Det var ikke noen tvil at hun ønsket Jens, men når det er sagt, hadde hun et veldig godt forhold til Thorbjørn Jagland også.

- Men rent politisk var hun mer enig med Jens enn Thorbjørn.

- I adferd var de jo også veldig forskjellige også. Thorbjørn er jo rett på sak, kunne si ting ikke alle likte, men det må du jo tørre. Jens er vel litt rundere, sånn sett.

- Veldig nær Thorvald

- Og så kom de jo fra samme forhold, Bygdøy og Frogner, Jens var bestekompis med sønnen til Gro, Knut. Gro og Jens hadde jo mye felles?

- Og ikke minst Thorvald, Gro stod veldig nær Thorvald. Det var nære familierelasjoner, for å si det sånn.

- Jeg har jo alltid ment at man aldri skal være redd for å ha to kandidater. Det er mye verrre hvis ingen vil.

- Dette samme resonnementet hadde jeg på kongressen

Yngve Hågensen

- Thorbjørn ble prøvd spent kroken

- Ville du fortsatt stemt på Jagland i dag?

- For å si det sånn, i 1992 var Jens ikke moden nok til å bli leder, nå er jo ikke det en problemstilling lenger, for han er jo mer enn moden nok.

- Jens har gjort en skikkelig jobb i ettertid.

- Da jeg ble valgt til LO-leder, var det to kandidater, men etter voteringen ble vi enige. Det skjedde aldri i partiet.

- Thorbjørn ble prøvd spent kroken på fra starten av, av Jens-tilhengerne.

- De gjorde alt for å lage et helvete for Thorbjørn, i hele hans lederperiode, for å si det sånn.

- Så det var Jens-tilhengerne som ødela for Thorbjørn?

- Ja, jeg vil bestemt hevde det og jeg mener å kunne dokumentere det, gjennom adferden hele veien. Lokale tillitsvalgte, ikke minst her i Oslo, var ute hele tiden og mente det motsatte av Thorbjørn.

- Hoffet til Jens var kritisk

- Hoffet til Jens var kritisk hele tiden.

- Har Norge gått glipp av en stor statsminister, som følge av dette maktspillet?

- Han har vært, partileder, statsminister, utenriksminister og Stortingspresident. En utrolig karriere.

- Men det er ingen som snakker om Thorbjørn Jagland, utover tallet 36,9?

- Man snakker om Gro, og man snakker om Jens, enig i det. Men går du rundt i partinorge, får du et annet bilde.

- Thorbjørn var jo full av politiske ideer, det er ikke mye som du hører fra Jens, for å si det sånn. Jens er en veldig god administrator, og en god statsminister, men han snakker lite om politiske visjoner. Legg merke til det.

- Jens er en statsmann

- Jeg synes Jens gjør en særdeles god jobb som partileder og statsminister. Jeg har ikke noe problem å snakke varmt om Jens hver dag, jeg, og da trenger jeg ikke ta med 22. juli engang, som han løste på en helt utrolig måte. En helt fantastisk håndtering som bekreftet at han er en av de største statsmennene vi har hatt.

Hågensen har i hele sin karriere hatt et godt forhold til mange næringslivsledere, Kjell Inge Røkke er intet unntak.

Ett av de første vervene han tok etter han forlot LO-skuta, var som styremedlem i Aker Kværner.

- Jeg hadde en prat med Gerd Liv, før jeg takket ja til det. Hun syntes det var fornuftig.

KORT: Kjell Inge Røkke sendte kort til Yngve Hågensen da hans kone Astrid falt bort.

- Røkke ble jeg kjent med i det øyeblikket han gikk inn i Aker sammen med Gjelsten.

- Leif Furre var hovedtillitsvalgt i Aker den gangen. Han hadde ringt meg og mente at vi burde bruke vår makt og kjøpe litt aksjer i Aker, for å holde igjen disse to Molde-gutta.

- Jeg hadde jo noen kontakter jeg kunne bruke, både i det private næringsliv og det offentlige, blant annet Folketrygdefondet.

- Lindholt?

- Ja.

- Men da jeg hadde holdt på med det noen dager, ringte Furre igjen.

«- Yngve, aksjonen kan avsluttes.
- Hva er det for noe nå da?
- Vi har hatt et møte med de to herrene fra Molde, og vi har blitt kompiser.
- Åhh?
- Vi tror på dem, de har lagt inn sine visjoner om Aker og fremtida, som vi er veldig komfertable med.
- Det er det ene, og det andre er at du og Jan skal møte dem også.»

- Og det gjorde vi, sammen med lederen for Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen og Furres høyrehånd den gangen, Atle Tranøy. De la ut om sine planer og jeg syntes de hørtes interessante ut.

- I ettertid syns jeg Røkke stort sett har gjort det han har sagt han skulle gjøre. Han har hatt et ordentlig og skikkelig forhold til sine tillitsvalgte.

- Da jeg gikk inn i konsernstyret til Kværner den gangen, fulgte han opp det han hadde lovet. Det har vært mange skjær i sjøen underveis, men til slutt har han stort sett fulgt opp intensjonene.

Han har alltid opptrått redelig og ordentlig og skikkelig overfor meg. At mange mente at han hadde et problem med piker, vin og sang, det ga jeg blanke faen i.

- Jeg var på parti med ham da han ville inn i fiskeriindustrien her i Norge. Han ville kjøpe i Melbu og Hammerfest, men han forlangte at han skulle få kvotene. Han ville sikre fiskeleveransene selv, ikke være avhengig av andre.

- Det ble det diskusjon av. Offentlig sektor var imot, men det ga jeg faen i, og ga klart utrykk for det.

- De jeg hører på, er de tillitsvalgte i Melbu og Hammerfest. Da var jeg i krig med regjeringen. Gro var jo enig med meg da, men han «No Fish Olsen», som var fiskeriminister, likte det dårlig. Han bøyde jo av til slutt.

- Jeg liker ikke tendensen

- Men nå svikter Røkke deg. Han ønsker jo å ta med kvotene sørver?

- Ja, riktig.

- Det er jo ikke bra?

- Nei, det er ikke det. Jeg liker ikke tendensen jeg ser han tar.

- Snakker du fortsatt med Røkke?

- Nei, jeg gjør ikke det.

- Når var det sist du snakket med ham?

- Det er lenge siden. Vi skriver julekort, og jeg fikk en hilsen da Astrid forsvant.

- Men det er jo klart at han har andre i LO å snakke med nå, enn meg. Sånn er bare verden.

- Problem med piker, vin og sang

- Jeg stolte på han, og jeg hadde grunn til å stole på ham. Etter hvert ønsket han meg over i styret til Aker Yards. Jeg likte begrunnelsen.

- Aker Yards er en veldig internasjonal business, men han hadde bare unge folk som styrte der. De visste ikke hva yttersvinger var, og tok bare innersvinger.

- Så han plasserte meg der, for å passe på dem, slik at de holdt seg til det gjeldende regelverket.

- Han har alltid opptrått redelig og ordentlig og skikkelig overfor meg. At mange mente at han hadde et problem med piker, vin og sang, det ga jeg blanke faen i.

- Jeg ble nedringt av media, da han hadde 37 dasser på hytta på Oppdal. Da svarte jeg bare: «Jeg gir blanke faen i hvor mange dasser han har, så lenge han gjør jobben sin i industrien».

LØPENDE: Tidligere stasminister Kjell magne Bondevik måtte komme løpende da Ynge Hågensen kalte ham og Kjell Inge Røkke til møte.

- Burde vi ha hatt flere av Røkkes kaliber i norsk industri?

- Ja, det syns jeg.

- Jeg husker en historie til. Kjell Inge var forbanna, og ville selge Aker Kværner til Italia. Han var lei regjeringa, Stortinget, media og Norge. Leif Furre ringte meg.

- Begrunnelsen hans da var at regjeringa ikke gjorde nok for at de såkalte halepartiene på feltene i Nordsjøen, ikke ble utviklet. Det vil si marginalfeltene i ytterkanten av feltene, som de store oljeselskapene ikke finner bry til å utvikle.

- Det var sommer og jeg satt på hytta i Sverige. Jeg ringte over til Stavern hvor Bondevik, som var statsminister, holdt til.

- Jeg forklarte ham situasjonen og at vi måtte ha et møte raskest mulig med regjeringens underutvalg. Så stilte Bjørndalen, Jan og jeg opp sammen med Kjell Inge og Bjørn Rune.

- Samtalen med Kjell Magne lød som følger.

«- Hei Kjell Magne. Vi må få til et møte med Kjell Inge og dere.
- Ja da, det skal vi få til, over ferien.
- Ja, det skjønner jo alle, når Kjell Inge har solgt verftene til Italia,
at du hadde ferie og ikke hadde tid til å snakke. Det vil jo alle forstå.
- Når må vi ta det, da?
- Nå.»

- Og sånn ble det.

- Han tok med seg (Anne Enger) Lahnstein, (Lars) Sponheim og han gamle lensmannen fra Smøla, han som var finansminister, Vestad, eller noe sånt.

- Gudmund Restad?

- Ja, han.

- Kjell Inge var forbanna

- Vi hadde møte på statsministerens kontor. Det som var viktig for meg, var ikke bare Aker, men hele bransjen, for dette gjaldt hele bransjen.

- Vi ble enige om en plan fremover og Kjell Inge trakk salget etter dette møtet.

- Dette har jeg aldri snakket om tidligere og det er en grunn til det. Jeg ønsket å skjerme slike møter som arbeidsform.

- Jeg nevner dette nå, av to grunner.

- Kjell Inge var forbanna, ja, men han kunne snakkes til og det er viktig. Alle er ikke sånn, når de er forbanna. Det er det ene.

- Det andre er at dem sier at det er hemmelige møter, ja, ja, ja, kall det hva du vil, men det er jo ikke slik at alle møter trenger å være offentlige.

- Skal du lykkes med noe, må du tørre å holde deg unna media, tørre å holde ting inntil brystet og vente med å offentliggjøre til du har noe å offentliggjøre.

- Hadde media stått ved inngangen til møtet mellom oss, Kjell Inge og regjeringa, da hadde Aker Kværner blitt solgt til Italia, det hadde ikke gått.

Yngve forteller Nettavisens Ole Eikeland om hvordan de klarte å redde at Røkke ikke solgte Aker-systemet til Italia.

- Hva ble dere enige om på møtet?

- De lovte å ta saken videre og at de ikke prinsipielt var imot at mindre oljeselskaper kunne komme inn og utvikle disse feltene.

- Siden har det jo kommet en rekke små oljeselskap på norsk sokkel, blant annet Det norske, som Røkkes Aker kontrollerer?

- Stemmer, og de er viktige med tanke på disse halepartiene.

- Liker ikke at ofar banner

Hågensen var vident kjent for sin trang til å bruke «f-ordet» i hver setning da han var LO-leder. Nå har jeg snakket med ham i nesten tre timer, og kun få banneord har han fått liret av seg.

- Du banner mye mindre enn tidligere. Hva har skjedd?

- He, he. Det skyldes barnebarna, især Vår, som er 11. Hun liker ikke at bestefar banner, og da gjør jeg ikke det.

GERD-LIV VALLA HAR KOMMENTERT HÅGENSENS UTSAGN:

«Jeg har samarbeidet med Yngve i mange år i viktige saker for arbeidsfolk i Norge.Det er det jeg forholder meg til» , sier Valla.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere