NA24.no

- Vi ber ikke om veldedighet

Sist oppdatert:
Les hva Kofi Annan mener om klimakrisen, fattigdom, kvinners rolle, og hvordan man kan løse matkrisen i Afrika.

SAS RADISSON I OSLO (NA24 ): - Vi ber ikke om veldedighet, sier tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan under sin tale i Oslo torsdag.

NA24 - din næringslivsavis

Annan er på en rask Norges-visitt. Torsdag talte han på den tredje årlige konferansen «African Green Revolution Conference». Matvaresituasjonen i Afrika er hovedtema.

- Veldig viktig for oss

Endre holdninger
Annan la ingenting mellom da han talte til en full sal på SAS Hotellet i Oslo, med blant annet ledere fra flere afrikanske land tilstede.

- Vi må endre holdningene, og endre oss. Ikke gjemme oss bak kulturen, sier han.

Annan sier at det er hovedsakelig kvinner som «bærer» det afrikanske landbruket, og at det finnes strukturelle utfordringer som hindrer bærekraftig utvikling.

- Dette gjelder rettigheter til land og særegne arverettigheter ved død, sier han, og mener gamle og utgåtte regler hindrer kvinnene.

Hvis mannen på gården dør, arver ikke automatisk kvinnen gården, selv om hun er hovedbidragsyteren i driften. Den går til brødre eller andre menn i slekten.

- Det er ikke bærekraftig for Afrika, sier han, og mener dette bør endres.

Overbefolkning
Den enorme folkeveksten i verden generelt, og i afrikanske land spesielt, ble heller ikke et urørt tema under hans tale torsdag.

- Hvis en afrikansk familie får ti barn, så tenker far i huset at det sikrer fremtiden, sier han.

- Hvis man sliter med å fø seks milliarder mennesker i verden i dag, hvordan kan man da brødfø ni milliarder mennesker, la han tørt til etterpå.

- Igjen; vi kan ikke gjemme oss bak kultur. Denne debatten må vi ta nå, sier han.

Han mener klimautfordringene allerede begynner å smerte i flere afrikanske land.

- Jeg støtter prinsippet at forurenser må betale, sier han.

Han besøkte republikken Maldivene etter tsunami-katastrofen, og det gjorde sterkt inntrykk på ham.

Maldivene består av en gruppe atoller i Indiahavet, sør-sørvest for India. Et land med over 2.000 øyer som ofte ikke er høyere enn to meter på det høyeste, og ligger cirka 650 km sørvest for Sri Lanka.

Annan drar en parallell at en slik katastrofe kan skje igjen, og ramme den vestlige verdens like hardt.

- Dette skjedde også i Louisiana i USA. Dette kan – gud forby – også skje i New York. Tenkt at en ekstrem orkan treffer Manhattan i New York. Folk vil forlate byen, og etter en halv time vil tunnelene være tettet, sier han og legger til at klima skaper utfordringer for alle, også vesten.

- Fikk panikk
Et annet ledd i hans plan mot et selvhjulpet Afrika ligger i å få tilgang på billigere eller gratis medisiner.

Enkelte afrikanske land sliter veldig med enorme utfordringer med malaria, Hiv-smitte, tuberkulose og andre sykdommer.

Anslagsvis 700.000 til 2.700.000 mennesker dør av malaria årlig, og hele 75 prosent er afrikanske barn. I Malawi utgjør hver fjerde av alle sykehusinnleggelser malaria.

- Prisen for medisiner må kraftig ned, sier han, og forteller en historie hvor han inviterte konsernsjefene i de syv største farmasiselskapene i verden til et møte på et hotell i Amsterdam i forfjor.

- En av konsernsjefene ble livredd og for at dette kunne oppfattes som prisfiksing og turde ikke fortsette møte uten sin faste advokat tilstede, sier en munter Annan.

- Vi skal ikke fikse priser, men ha den kraftig ned, repliserte Annan til konsernsjefen.

Matvareproduksjon
Et av hovedmålene med konferansen i Oslo er å skape et bærekraftig landbruk og redusere antall mennesker som er rammet av sult på kontinentet.

- Vi har et mål med å redusere sult i Afrika med femti prosent, sier Annan bastant.

Han sier det er 200 millioner mennesker som akutt trenger matvarer og som ikke får et fast måltid om dagen.

I 2004 ble et knippe eksperter med Yara-sjef Thorleif Enger i spissen samlet etter et møte i den etiopiske byen Addis Abeba hvor de diskuterte utfordringene. Det er noe av bakteppet for årets konferansesom som går av stabelen denne uken.

- Jeg pleier å fleipe at vi produserer det vi ikke kan spise, og importerer hva vi ikke produserer, sier Annan, som hyllet Yara-sjef Enger for hans innsats etter talen. Annan mener Yara har bidratt som privat investor, pådriver, og en part som ikke glemte møtet i Addis Abeba etter at han kom hjem.

Oppsummert er fokus på matvareutfordringene økt siden den gang, men Annan etterlyser fortsatt investeringer i Afrika for å sikre et bærekraftig jordbruk. Yara selger kunstgjødsel i Afrika og bidrar på sin måte.

Dårlig utnyttet
Sammenlignet med utnyttelsen (Yield) av «vestlig» jordbruk ligger afrikanske utnyttelse på bare 25 prosent.

- En kraftig forbedring av vanning er hovedløsningen, sier han, og teknologisk utvikling for alle bønder er nøkkelutfordringer.

Men det begynner å hjelpe med afrikanere som utdanner seg i andre land og kommer tilbake med sin kunnskap. Han viser til et selvopplevd eksempel.

- Jeg var i vestlige Kenya i fjor. I en liten landsby, i et lite rom i et hus. Der hadde de et eksperiment hvor de på en tavle på veggen hadde en vannrett skala med varer som løk, mais, paprika og så videre, sier han.

På de loddrette aksjene var byer i området og hvilke priser de fikk for de enkelte varene i de ulike samfunnene. En prisindikator for hvor bøndene kunne selge sine produkter til høyst pris uten mellommenn.

- Dette var et lite «minihandelskammer» og konstruert av en med doktorgrad i økonomi fra USA. Dette hjalp bøndene stort i denne delen av landet, sier han.

Politisk vilje parret med bedre allokering av ressursene er veien videre mener han.

- Afrikanske land må allokere sine ressurser mye bedre, sier Annan, og legger til at man ikke klarer løse fattigdomsproblemene når man ikke en gang kan fø seg selv.

- Ingen land kan være trygge i isolasjon. Vi er alle i samme båt, i Afrika og resten av verden. Alles sikkerhet avhenger av hverandre, sier Kofi Annan.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere