NA24.no

Foto: Terra / Annette Sand (Mediehuset Nettavisen)

- Vi er et lite land og har cirka 600.000 som står utenfor

Sist oppdatert:
- Systemet er så bra at altfor mange fristes til å gå i fella.

Norge er en trygg havn i et opprørt hav.

Der stadig flere industrialiserte land når nye ledighetsrekorder holder vi oss godt under fire prosent. Med tanke på at det aldri kan bli en ledighet på null fordi noen alltid vil være mellom jobber, er det absolutt noe politikerne kan slå seg på brystkassen over.

Men samtidig er ikke alt like rosenrødt.

For aldri tidligere har vi nordmenn jobbet så lite som nå. I snitt jobber vi nå 34,2 timer i uken, mot svenskenes 37 timer lange uker.

- Vi har mange i arbeid, men vi jobber ikke så mye hver og en av oss. Hvis man regnet om de timene vi jobber til det som kreves for å være full sysselsatt så vil sysselsettingsgraden være langt under det den er i blant annet OECD og Sverige, sier BI-professor Hilde C. Bjørnland til Nettavisen NA24.

Nettavisen NA24 stiller i en artikkelserie spørsmålet om Norge bruker oljepengene riktig og om landets økonomi er sikret mot en nedtur.

LES SAKENE HER:

- Norge er på vei til å bli sykt

En annen som også reagerer er lederen av Norsk Industri.

- Det er ingen tvil om at produktiviteten i Norge er på vei nedover. De som er i jobb, jobber mindre og mindre, sier Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen til Nettavisen NA24

- Alle land har sine små og store strukturproblemer, med andre ord trekk som kunne vært utbedret og gitt større effektivitet. Men jeg tror ikke at det er det som blir vårt største problem, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, til Nettavisen NA24.

- For mange sykemeldes
Norsk Industris mektige leder, Stein Lier-Hansen, peker på at det er for lite lønnsomt å jobbe, og at for mange nordmenn sykmeldes på grunn av utbrenthet og slapphet.

- Det som kanskje er verst er alle de som sykmeldes på grunn av svake psykiske lidelser. De som lider av dette bør absolutt ikke sykmeldes, for den kanskje beste formen for terapi er faktisk å være i jobb. Vi har ikke klart å lage et system der de som kunne være i jobb, hadde valgt å være i jobb, fordi det er for mange som føler at det er greit nok å motta disse passive ordningene. Der har vi et problem, sier Lier-Hansen.

Han trekker også fram et annet sykdomstegn, at den gruppen som raskest øker i NAV-systemet, er gutter under 30 år. Dette er fortsatt ikke en stor gruppe, men andelen under 30 som går inn i NAV-systemet har blitt fordoblet på ti år.

- Jeg mener at systemet er så bra at altfor mange fristes til å gå i den fella, som det tross alt er, og ikke være i arbeid. For selv om systemet er bra så er det en fattigdomsfelle, sier Lier-Hansen.

- Så lenge du bor hjemme hos foreldrene dine så kan du godt si at de kronene du får fra NAV gjør det mulig å være på puben, ta seg en billig ferie og det virker greit nok. Men alle vet at når man ikke lenger er 25, men 35-40 og stifter familie så er dette en fattigdomsfelle, fortsetter han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Det mest typiske sykdomstegnet i Norge nå, ifølge Lier-Hansen, er at det er altfor mange ungdom som dropper ut av skolen.

- Det forteller meg at de har en slags oppfatning om at det ikke lenger er viktig å få seg en utdannelse. Det at de velger å styre utenom arbeidslivet er et fenomen som var ukjent for 30-40 år siden. Den gangen var det å få seg jobb synonymt med et godt liv, alternativet var et trasig liv, sier Lier-Hansen.

- Jeg tror dette er et fenomen. Vi har bygd en velferdsstat som er unik, vi er enormt rike per nordmann og alt det gir rammebetingelser for å være litt slappe. Vi er ikke sultne nok, vi er ikke på hogget og slår oss heller til ro med at vi ikke trenger å yte fordi vi har det så bra, sier Lier-Hansen.

- Staten har brukt mye penger som har ført til at vi har fått dyre velferdsreformer, noe som gjør det veldig dyrt å drifte staten i dag, sier Lier-Hansen.

- Men de som virkelig er syke og trenger trygden lever ikke noe luksusliv, de trenger hver krone, understreker han.

Og han er ikke alene om å mene dette.

- Veldig gode trygdeordninger
- En del av de som har mistet jobben i Norge har havnet på en form for trygdeordninger. De som forsker på dette sier at man ikke kan forklare hele økningen i uføre med at vi har et for hardt arbeidsmarked, og finner at det er en smitteeffekt der. Så hvis mange faller ut et sted kan det føre med seg flere, sier BI-professor Hilde Bjørnland til Nettavisen NA24.

- Har vi for gode trygdeordninger?

- Vi kan i hvert fall slå fast at de er veldig gode, sier Bjørnland.

Også Roar Flåthen ser problemet.

- Vi har hele tiden ment at vi skulle hatt flere av dem som står utenfor arbeidslivet og det har man sterke intensjoner hos både myndighetene og hos partene i arbeidslivet. Man legger jo også om systemet, uføre og alt, for å gjøre det enklere å komme seg tilbake til arbeidslivet, sier den tidligere LO-lederen til Nettavisen NA24.

- Vi er et lite land og har cirka 600.000 som står utenfor. Det har vi alltid ment at er for mange og det er vi bekymret over, og det jobbes det jo med.

- Er det ordningene som er for gode?

- Jeg mener at dersom man skal mene noe om det er for dårlige trygdeordninger så bør du ha gått arbeidsledig et år og du bør gjerne ha levd på uførepensjon en periode, da tror jeg at man får et litt annet bilde av dette.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Flåthen sier at det også må legges opp til et arbeidsliv som gjør det enklere for folk å komme tilbake.

- Syr puter under armene
Lier-Hansen derimot peker på at kravene som stilles i dag ikke er tøffe.

- Jeg mener at det er helt feil. Men det kan være yrker i Norge som er veldig stressende. Jeg tror for eksempel at de som jobber i hjemmesykepleien, hvor det er delvis underbemannet, mye deltidsarbeid og veldig mange pasienter man skal rekke over i løpet av en dag, har det tungt, sier Lier-Hansen.

- Men for industriarbeidere og for store deler av det private, så har aldri arbeidssituasjonen vært mindre stressende enn den er nå, sier Lier-Hansen.

- Så vi syr litt puter under armene på folk?

- Ja, og det kan vi dokumentere. Det har aldri blitt jobbet mindre enn nå og generelt har vi ikke et brutalt arbeidsliv i Norge eller et arbeidsliv som sliter folk ut. All statistikk viser at man ikke har psykososialt stress på norske arbeidsplasser, sier han.

Han mener at lavere skatter vil kunne utgjøre en forskjell.

- Går mindre til skatt og man sitter igjen med mer for å jobbe, så skaper du en forskjell. Da vil mange se at det lønner seg å jobbe. Det er en fordel for både å styrke konkurranseevnen til industrien og når folk også får mer igjen for å jobbe så er det et grep som stimulerer folk til å la være å gå i passive ordninger.

Men det forutsetter, ifølge Lier-Hansen, at de passive ordningene ikke følger etter og blir like gode.

- Noen på venstresiden vil nok si at det ikke kan være slik at det skal bli store forskjeller, men det er helt feil, sier Lier-Hansen.

- Man må ha en trygd slik at de som virkelig trenger den kan leve greit, men den kan ikke være så god at den motiverer folk til ikke å jobbe. Her kan man oppnå en del ved å justere skattenivået for både bedrifter og inntekt.

Høy trygdeandel
Tall fra OECD tyder på at Norge har et høyere nivå av uføre, både totalt og for ulike aldersgrupper, enn andre europeiske land med tilsvarende demografi og yrkesdeltakelse.

De europeiske landenes arbeidskraftundersøkelser viser at sykefraværet ligger høyere i Norge enn i mange andre land. Enkelte andre land har tidligere hatt flere uføretrygdede og større sykefravær enn Norge, men ser ut til å ha redusert omfanget av disse trygdeytelsene.

Etter 2004 har imidlertid andelen av befolkningen som mottar uføretrygd holdt seg forholdsvis stabil. Samtidig har andelen som mottar arbeidsavklaringspenger (tidligere tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger) økt betraktelig.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Norge er i dag det OECD-landet med høyest offentlige utgifter til helserelaterte stønader, målt både som andel av offentlige budsjetter og som andel av BNP. Samtidig er det ingenting som tyder på at nordmenn faktisk har blitt sykere.

- De som stapper mat i poser
Andreassen mener at vi ikke har bedre ordninger enn man kan vente, med tanke på den oljefyrte økonomien.

Han har imidlertid en annen brannfakkel på lur.

- Jeg stusser litt over at folk har så sterk tro på at dersom man tar ressurssvak ungdom og overfører dem fra trygd til arbeid at det vil gi et voldsomt oppsving i BNP. Det tviler jeg på. Tenk deg de dårligste elevene i klassen og som også hadde litt dårlig helse, og overfør dem fra trygd til arbeid. Det er ikke noe som gir så voldsomt oppsving i noe som helst.

- Det er den gjengen som stapper mat i papirposer på supermarkedene i USA. Klart de er i arbeid, men at det gir sånn voldsom gevinst for samfunnet at de blir pushet hardere tviler jeg på. Det vil ikke påvirke BNP så veldig om man tar 10.000 svake og sykelige ut av trygdeordninger og setter de inn i arbeidslivet, sier han.

Eika-økonomen påpeker imidlertid at det er en annen form for gevinst å hente på å få flere av de trygdede i arbeid.

- Personlig er jeg for å stramme inn på trygdeordninger og grupper, men det er mer av hensyn til dem selv, slik at de får et mer utfordrende liv enn å gå på trygd. Så mer av hensyn til dem selv er det synd at samfunnet ikke gjør en større innsats for å stramme dem opp og tvinge dem inn i arbeidslivet. Men det er mer spørsmål om livskvalitet og folkehelsa enn landets økonomiske situasjon.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere