NA24.no

- Vi er ikke lånehaier

Sist oppdatert:
Storebrand nekter for å være lånehai i mikrokredittverden.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

- Vi er ikke lånehaier, sier leder for samfunnsansvarlige investeringer Christine Tørklep Meisingset i Storebrand til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Fredsprisvinner Muhammad Yunus mener flere lånehaier er på vei inn i mikrokreditt.


Kritikk
Yunus går til angrep på den stadig økende pengeflommen inn i mikrokredittsektoren fra finansinstitusjoner.

- Hvis man skaper en forventning at det er store penger å tjene i mikrokredittmarkedet, kan vi oppleve «subprimelignende» tilstander. Men denne gangen er det de virkelig fattige som vil føle vanskelighetene, sier fredsprisvinneren og finansmannen Mohammad Yunus til Financial Times sist uke.

Les også: - Lånehaier inn i mikrokreditt


Norsk inntog
Storebrand, Vital, KLP, og Ferd spyttet alle 75 millioner kroner hver i de to mikrokredittfondene som ble etablert i sommer. Norfund, et investeringsselskap heleid av staten, bidro også med 300 millioner kroner, og totalt er kapitalen på 600 millioner kroner.

Det var i fjor på denne tiden finansmannen Johan H. Andresen lanserte et initiativ hvor det private næringsliv i samarbeid med staten burde etablere to fond som retter seg mot mikrokreditt. I slutten av mai i år godkjente Kredittilsynet fondene, som heter NMI Global Funds KS, og NMI Frontier Fund KS.

- Det må være et snev av Gordon Gekko i dette også, sa Andresen til NA24 da det ble lansert med brask og bram i den gamle Christiania Sparebank på Folkemuseet i Oslo tidligere i år.

Les også: Kapitalist hjelper sosialist

Om kritikken
Meisingset sier hun ikke kjenner seg igjen i kritikken og sammenligningen med lånehaier som utnytter fattige mennesker i vanskelige situasjoner.

- Kun en brøkdel av verdens fattige har i dag tilgang til finansielle tjenester. Kommersielle aktører bidrar til at mer kapital blir tilgjengelig, og enda flere fattige kan få lån, sier hun til NA24.

Hun mener siden Storebrand ikke har som mål å tjene penger på deres mikrokredittinvestering men kun forventer en rimelig avkastning.

- Investeringene i mikrofinans er en viktig del av vårt arbeid med samfunnsansvar, sier hun.

- Er dette hensyn som dere har tenkt på i forkant?

- Ja, det har vi. Å tjene penger på fattige mennesker er ikke uproblematisk – og kan av enkelte oppfattes som uetisk, sier hun.

Hun legger til at hvis kommersielle aktører investerer ukritisk i mikrofinans, kan det være en fare for «lånegalopp» og det kan naturligvis skade lånekundene på kort sikt.


Må kommersialiseres
Vital-sjef Tom Rathke mener de kommersielle prinsippene i mikrokredittsektoren er bærende elementer for å få virksomheten til å fungere.

- Mikrofinans er ikke gavebistand. Formålet er å oppnå en bærekraftig utvikling som skaper en varig forbedring for den som tar opp lånet og en grei risikojustert avkastning for den som yter lånet. Dette er bare mulig å få til over tid dersom virksomheten innrettes etter kommersielle prinsipper, sier han.

Han understøtter Yunus påstand at midler strømmer i strie strømmer inn i dette markedet fra finansielle institusjoner.

Ikke «Sub-prime»
Yunus mener «sub-prime» utfordringene i USA kan smitte over på mikrosektoren.

- En av styrkene ved mikrofinans er at mislighetsraten historisk sett har vært svært lav. Lånene som er gitt har som hovedregel blitt tilbakebetalt i henhold til avtalt plan, avdrag så vel som renter. En av grunnene til dette har vært at institusjonene som har ytt disse lånene har hatt gode, men arbeidskrevende systemer, for å følge opp hver enkelt låntaker og at lånene har vært relativt små, kontrer Rathke.

Et av problemet i USA i «sub-prime» er at låntakerne ikke betaler tilbake.

- Hva forventer Vital i retur for sin investering?

- Over tid forventer Vital at denne investeringen vil gi en avkastning minst tilsvarende pengemarkedsrenten, sier han, og legger til at i tillegg forventes investeringen å bidra med en positiv utviklingseffekt.


Liten aktør
Rådgiver for ansvarlige investeringer Jeanett Bergan i KLP sier til NA24 at man har merket seg kritikken, men det norske initiativet faller utenom.

- Fordi vi ikke er en så stor aktør, og mindre institusjon, sier hun.

- Spiller størrelse en rolle?

- Det som ofte er utfordringen i mikrofinans er å finne gode prosjekter, der pengene kommer de fattige til nytte, sier hun, og legger til at deres prosjekt fokuserer på mindre etablerte utviklingsfond som gjør at man skal gå inn i markeder som er mer risikofylte.

- Vi kan garantere at vi ikke er noen lånehai, sier også hun.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere