NA24.no

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Vi må ha høyere skatt på boliger

Sist oppdatert:
- Alle fornuftige folk skjønner at noe må gjøres

I 2010 ble det lagt frem et nytt system for boligskatt. I systemet ble ligningsverdien for primærboliger satt til 25 prosent, mens for sekundærboliger ble den satt til 40 prosent av markedsverdi.

Men dagens skattlegging av boliger er for svak, mener sjeføkonom.

- Dagens ordning er både urettferdig og er svært uheldig økonomisk sett. Den er urettferdig fordi den reduserer skatten for selveiere, på bekostning av leiertakere som ikke får sin skatt redusert når de betaler husleie. Økonomisk gir den helt feil signaler til boligkjøpere om de reele kostnadene for samfunnet. Skattesystemet later nemlig som om selveiere ikke har noen fordel av å bo gratis i egen bolig, sier Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i Swedbank, til Nettavisen NA24.

Mest lest i Nettavisen nå:

Andreassen peker på at boligeiere får fradrag for renteutgiftene. Dermed reduseres skatten for boligeier, og skatten blir mer redusert jo dyrere bolig man har.

- Det fører til overinvesteringer i boliger og til at boligprisene er høyere enn de burde være, sier han.

- Fortsett å øke skatten
Andreas Halse fra Sosialistisk Ungdom var gjesteredaktør for Nettavisen fredag. Han mener at vi må fortsette å øke skatteleggingen på sekundærboliger.

- Dagens stadig økende boligpriser skaper et enormt skille mellom dem som er inne på eiendomsmarkedet og de som står utenfor. Jeg er for at folk flest skal ha muligheten til å eie sin egen bolig, men er ikke for at det skal være big businiss å spekulere å eie andre menneskers hjem. Derfor må vi fortsette å øke skattleggingen av bolig nummer to, tre, fire og så videre. På den måten kan vi sørge for at mindre kapital bindes opp i boligmarkedet, mindre press på prisene og flere folk kan få muligheten til å eie, sier Halse til Nettavisen NA24.

Halse mener at de fleste ikke har råd til å kjøpe bolig når prisene stadig øker. Uten støtte familie, arv eller lignende er det tilnærmet umulig å komme inn på boligmarkedet.

- Det er ikke samfunnsmessig gunstig å ha så mye kapital bundet opp i eiendomsmarkedet som vi har i Norge. Det gir press i boligmarkedet, og det trekker penger ut av andre samfunnsnyttige formål folk kunne investert i. For samfunnets del er det nesten bedre at man syr pengene ned i madrassen, forteller Halse.

- Alle fornuftige folk skjønner at noe må gjøres med boligbeskatningen. Allikevel er det nesten kun Sosialistisk Ungdom som tør å fronte saken. Det synes jeg er underlig, men er trygg for at vi får gjennomsalg for dette på sikt, sier Halse til Nettavisen NA24.

Andreassen er forøvrig uenig med Halse i at man skal øke skatten på bare sekundærboliger.

- Det er ikke businessen med å spekulere med andres hjem som er problemet på boligmarkedet, men at skattesystemet er urettferdig og feil laget. Ser ingen grunn til å skille mellom primærboliger og sekundærboliger, alt bør beskattes likt. Hvis forskjeller, store incentiver innenfor familie eller lignende til å fordele boliger mellom partene og så videre.

Han mener alle boliger må settes til full markedsverdi.

- Så lenge vi har formuesskatt, ser jeg ingen grunn til at det skal være rabatt på boliger og i praksis på annen eiendom, samtidig som bankinnskudd, aksjefond og aksjer går inn med full verdi. Boliger må også inngå med full markedsverdi, både primær og sekundærboligen. Da vil formuene bli mye større, men da må vi samtidig senke satsen for formuesskatten fra dagens 1,1%. Videre kan vi øke bunnfradraget som vi vil skjerme de med moderat formue. Dagens ordning, hvor boliger verdsettes lavere enn annen formue er urettferdig og det premierer investeringer i boliger – og det bidrar til at boligprisene er høyere enn de burde være.

Andreassen
Andreassen har også et annet forslag til hvordan man kan senke de stadig økende boligprisene.

- Vi må gjeninnføre beskatningen av den fordelen boligeiere har, ved at de bor i sin egen bolig. Denne beskatningen ble fjernet for noen år siden, mest fordi vi hadde helt vilkårlige ligningstakter for boligverdiene. Nå har vi etablert et slikt system for beregning av formuesskatt. Jeg vil legge full markedspris til grunn.

Han tar for seg et eksempel på en leilighet til tre millioner.

- En bolig på 3 millioner kroner vil med 2,5 prosent anslått nettoinntekt gi en anslått fordel på 75.000 kroner i året. Med 28 prosent skatt på denne beregnede inntekten, vil skatten øke med 21.000 kroner. 2 prosent fordelsskatt gir 17.000 i ekstra skatt. Så kan vi diskutere bunnfradrag, overgangsordninger, betalingsutsettelse for pensjonister og andre tiltak for å fordele skatten rettferdig, forteller han.

Hensikten hans med en slik reform er ikke å øke de samlede skattene.

- Jeg ville ha brukt de ekstra skatteinntektene til å senke skatten på lønnsinntekter kraftig, minst like mye som boligskatten økte. Politikerne må selvsagt love å gjøre det, og jeg tror noen vil passe godt på at løftes overholdes.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere