NA24.no

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Vi må være klar over at dette blir tøft

Sist oppdatert:
NA24s Ole Eikeland møter næringsminister Trond Giske i «Det Store Intervjuet».

- For mange tror at det er naturgitt at Norge skal forbli rikt, sier Trond Giske, som snakker åpent om TV 2-salget, konflikten med Telenor, den norske rikdommen, oljeeventyret i nord og en framtidig statsministerrolle.

- Du ble dømt nedenom og hjem av næringslivet da du ble utnevnt som næringsminister. Det motsatte skjedde og de fleste synes du gjør en god jobb. Hva skyldes det, tror du?

- Jeg gjenkjenner meg ikke i den beskrivelsen. Jeg føler jeg ble møtt med åpenhet og nysgjerrighet. Jeg er ikke så opptatt av terningkast eller overskrifter. De går ut på dato, sier Giske til NA24, mens han hjelper meg med å ta i bruk taleopptakeren på telefonen.

Jeg glemte diktafonen på kontoret. Hukommelsen er god, men ikke så god at det er mulig å huske alt Trond Giske rekker å si i løpet av en time.

Giske lar seg ikke forstyrre, men fortsetter å snakke om temaet vi åpnet med.

- Det er de konkrete resultatene som er viktig for meg. Noe av det jeg er mest fornøyd med, er å ha satt de fremvoksende økonomiene, BRIC-landene, på dagsordenen.

- I Telenor-saken har det kommet klart frem at staten ikke har like stor makt i «sine» børsnoterte selskaper som for eksempel John Fredriksen har i Seadrill. Er ikke det uheldig?

- Her fins det en skala av eierinnflytelse. Enkelte store eiere tar styreplasser selv. Der har du styremedlemmer som handler på instruks fra disse eierne og svarer direkte til dem. Sånn har ikke vi det. Vi velger styremedlemmer som skal ta hensyn til alles interesser, men vi skal likevel ikke være passive eiere.

- Hva er vitsen med å kontrollere et selskap som Telenor når man ikke kan utøve makten det innebærer?

- Igjen, det handler om rollefordelinger. Det er viktig at styret har makten til å ta beslutningene. Særlig er det viktig i selskaper der det er flere eiere. I et heleid selskap kan det være at flere saker blir sak, sier Giske.

- Hvordan vil du betegne Telenors håndtering av salget rundt TV 2? Pressekonferansen til Harald Norvik var vel historisk. Hadde Seadrills styreformann gjort det samme, hadde ikke John Fredriksen latt ham sitte lenge i formannsstolen. Kommer du til å bruke din makt for å få inn en person som har en god dialog med eieren?

- Den prosessen har vi ikke tatt fatt på ennå. Det er som jeg har sagt hele tiden, og dette er ikke bare prinsipielt, men også reelt. Det er bedriftsforsamlingen i Telenor som velger styret.

- Det var et massivt fokus på deg i forbindelse med TV 2/A-pressen-saken? Ville du gjort noe annerledes i dag?

- Ja, jeg ville blant annet kommet tidligere på banen. Vi skulle ligget tettere på. Da hadde vi sluppet å kommet på etterskudd, sier Giske.

- Må ikke oppfattes som eierløse

- Er det behov for å gjennomgå retningslinjene for statlig eierskap på ny?

- Nei. I eierskapsmeldingen vi la frem i fjor kom dette klart frem. Rollefordelingen mellom eier, styre og ledelse er klar, men det hindrer ikke en tett dialog om ulike saker. Det er viktig at denne rollefordelingen er klar, fordi vi som departement er ansvarlige overfor Stortinget.

- Det må aldri bli slik at styrene og ledelsene i disse selskapene oppfatter statlig eierskap som mindre aktivt enn andre. Det er viktig at vår selskaper ikke oppfattes som eierløse, fortsetter Giske til NA24.

Her må jeg stoppe opp litt. Desksjefen på huset ba meg om å flette inn noen personlige spørsmål, for å sprite opp intervjuet. Det er ikke enkelt, men jeg gjør et forsøk.

- Er du singel?

- Det har jeg ingen kommentar til, sier Giske.

Greit nok. Ikke spesielt vellykket, men han smiler i det minste når han svarer. Vi går videre.

- Du sa i fjor vår at du vil selge SAS-posten, Secora og Entra Eiendom. Staten er fortsatt eier. Er det ingen som vil ha aksjene?

- Når det gjelder SAS og Secora, er det ikke bare viktig med en god pris, men å finne gode industrielle løsninger. Når det gjelder Entra Eiendom, er det ikke sikkert at en industriell løsning er nødvendig, sier Giske.

- Mange mener at vi har sett dødsstøtet til SAS med Norwegian-ordren sist uke. SAS har en sterk fagforening, svake eiere, en tøff finansiell situasjon og en gammel flypark. Hvor lenge kan dere sitte som eier?

- For det første har vi vært blant de tøffeste til å sette krav på at også fagforeningene må bidra i omstillingen. Da vi spyttet inn kapital sist, var vår forutsetning at absolutt alle deltok, og da var det et par fagforeninger som var på bakbeina. Det fikk vi på plass. Det bidro blant annet til 500 millioner kroner i ekstra innsparing. Det kommer vi til å være klare på hvis det blir snakk om ytterligere kapitalinnhenting, at hvis det ikke er en kontinuerlig forbedring av produktiviteten, så er det ikke aktuelt for staten å gå inn med mer. Nå forventer vi at bedriften skal gå i balanse og etter hvert med overskudd.

- Ikke akutt behov for SAS-salg

- Så mener jeg at det gjøres mange gode ting med SAS nå. Jeg ser ikke et akutt behov for salg. De må kutte kostnader, fylle flyene, vinne markedsandeler og sørge for overskudd. Det er den beste strategien enten du skal selge og gjøre deg attraktiv for en partner eller drive videre som selvstendig flyselskap, og det er ledelsen klar over og styret klar over, sier Giske.

- Det er vel ikke lett med en så gammel flypark å konkurrere med Norwegian, som blant annet har langt lavere drivstoffutgifter?

- Det er ikke sikkert at Norwegian er den verste konkurrenten. Du har lavprisselskap som driver enda mer effektivt enn Norwegian. Uansett må de ha en plan for å drive bra kommersielt.

- SAS har gått med underskudd i mange år. Hvor lenge er du villig til å finansiere dette? Når har det kommet til at nok er nok, når velger du å gi det bort til en industriell aktør?

- En ansvarlig eier kan aldri si at nok er nok. Vi må stille opp for selskapet hvis vi finner det forretningsmessig riktig, sier Giske.

-Vil dere spytte inn mer penger?

- Det sitter langt inne å være med på ytterligere kapitalinnsprøyting. Da må det være på forretningsmessig grunnlag på linje med de private aksjonærene i selskapet, sier Giske.

- SAS må drive med overskudd

- Er du ikke redd for tilbakebetalingskrav, noe som skjedde med det ungarske flyselskapet Malev, som fikk en kraftig bot for sniksubsidiering av sin statlige eier?

- Faren for at vi blir beskyldt for subsidiering er mindre. I den siste emisjonen var det også private aktører som deltok på like vilkår som staten. Det fins ikke noe alternativ for SAS. De må drive med overskudd. Vi skal ikke subsidiere SAS, sier Giske.

- Hva er den største utfordringen norsk næringsliv står ovenfor?

- Det er å møte den enorme kompetanseutviklingen fra land som Kina og India. Det kunnskapsgapet som vi har levd på lenge, vil gradvis bli spist opp.

- Dette skyldes at det foregår en enorm vekst innen forskning og utvikling i disse landene. Vårt forsprang blir gradvis spist opp og disse vekstlandene går inn i stadig mer avanserte områder, sier Giske.

- Kan ikke leve av å være rike

- Heldigvis er mye av vårt næringsliv basert på naturresurser. Det er en fordel. Utvinningen av oljen og gassen kan tross alt ikke flyttes. Vi kan ikke leve av å være verdens rikeste land. Vi må opp om morgenen, vi må jobbe hardere, vi må være innovative og satse enda mer på forskning og utdannelse. Hvis man tror at det holder med sekstimersdag som student, så tar man feil, fortsetter Giske.

Jeg må også fortsette. Med arbeidsoppgavene desksjefen ga meg. Altså stille spørsmål jeg helst skulle ha glemt igjen på kontoret. Jeg prøver med en fleipete tone, kanskje det fungerer bedre.

- Skjegget: er det en motegreie – du og Haakon, lissom?

- Jeg er fornøyd med skjegget, sier Giske.

Han gliser.

- Tror du at unge nordmenn trenger et spark i ræva?

- Jeg tror ikke at det går an å generalisere en generasjon. Jeg tror det fins mange produktive, entusiastiske og hardt arbeidene i alle aldre, og det fins giddeløse i alle aldre. Men jeg tror som et generelt bilde at for mange tror at det er naturgitt at Norge skal forbli rikt, sier Giske til NA24.

- Men vi ser at det er altfor mange studenter som ikke engang studerer 37,5 time i uka, og hvis du ser på et hvilket som helst utdanningssted, og ser på gjestestudentene fra Asia, så er de der først om morgenen og går hjem sist om kvelden. Det gjelder ikke bare de tusen som er her, men 30 millioner studenter i Kina.

- Det er disse som de norske studentene skal konkurrere med og ikke klassekameratene fra videregående. Vi må bare være klar over at dette blir tøft, sier Giske.

Det forrige spørsmålet desksjefen ville ha svar på, fungerte ikke så verst, så jeg griper sjansen til å kvitte meg med det neste.

- Har du planer om noen konserter til sommeren?

- Definitivt! Bruce Springsteen kommer til sommeren. Den konserten skal jeg absolutt på. Så har jeg lyst til å få med meg Melissa Horn når hun kommer, sier Giske.

Han har i alle fall god musikksmak. Jeg kjører på med ett til.

- Vennskapet ditt med kongefamilien: Betyr det mye for deg?

- Det har jeg ingen kommentar til, sier Giske.

Ok. Jeg er nesten litt lettet. Nå kan vi gå tilbake til de seriøse spørsmålene.

Industrieventyr i nord

- Støtter du utbyggingen av Snøhvit?

- Jeg skal overlate til olje- og energiministeren å ta seg av utlysninger, lisenser og utbyggingstakt, men vi kommer til å få et stort industrieventyr av å utvinne olje og gass i nord. Det er jeg hundre prosent sikker på, sier Giske.

- Her er det jo heller ikke så store miljøkontroverser som nede i Lofoten. Men det er klart at det er krevende sikkerhetsmessig å drive i arktiske farvann. Det er helt andre naturforhold, men der har vi jo også utviklet nye teknologier. Tenk bare nå på hvor mange utvinninger som foregår uten plattformer, det er undervannsinstallasjoner, der er det ingen snøstorm, der er det ganske stabilt og mulig å skape løsninger som var utenkelig for bare ti år siden. Så jeg tror teknologien også kommer til å løse diskusjonen om Lofoten etter hvert. Vi finner måter å gjøre ting på som gjør at det ikke trenger å bli en konflikt med miljøet, sier en engasjert Giske.

- Hvordan stimulere store norske bedrifters finansielle evne til å konkurrere og vokse internasjonalt?

- For det første vil jeg ha et solid finanssystem i Norge. Nå har vi lært mye av vår lille finanskrise på 1990-tallet, som vi brukte aktivt når vi fikk den store finanskrisa i 2008. Vi var forberedte. I 2009 gjorde vi noen store tiltak, slik at kapitalmarkedet fortsatte å fungere.

- Jeg tror veldig på at det private markedet fungerer. Så har vi noen hull i dette markedet som vi fyller med offentlige tiltak. Et tiltak er det vi gjør med eksportfinans nå, hvor vi lager en ny, solid ordning. Et annet er at vi skal opprette nye såkornfond, siden vi ser at det må offentlig deltakelse til for at det skal bli nok kapital.

- Vi har fylt på Investinor med 1,5 milliarder kroner og vi skal evaluere Siva og Innovasjon Norge for å gjøre deres ordninger enda bedre, sier Giske.

- Du snakker mye om disse såkornfondene, men hva med de etablerte miljøene som blir solgt ut av Norge, som Elkem, som kineserne tok. Hadde det ikke vært fornuftig å hatt et fond som holdt slike selskaper i Norge?

- Vi sa nei til det i eierskapsmeldingen. Det vi har sagt ja til, er at de selskapene vi allerede eier, kan se på oppkjøpsmuligheter og da er vi villig til å stille opp med mer kapital. Bare de siste fem årene har vi stilt opp med 50 milliarder kroner. Enten ved at vi har kjøpt oss opp, slik vi gjorde i Statoil, ved at vi har hjulpet selskapene til å kjøpe andre selskaper, slik vi gjorde med Hydro for å gjennomføre Vale-kjøpet. eller ved at vi har styrket egenkapitalsituasjonen, slik vi gjorde da vi la 14 milliarder kroner inn i Statkraft. Det var en enorm satsning.

Står klar med mer kapital

- Krisetider åpner for muligheter for de som har kapital, og vi har kapital. Det betyr ikke at vi skal endre på oljefondets regler, de bør være som det er. Vi har over 3.000 milliarder i oljefondet og flere hundre milliarder i de direkteeide selskapene. Fordelingen her er en kontinuerlig diskusjon. Her støtter vi oss på våre eksterne, uavhengige konsulenter for å ta den riktige avgjørelse. Der er vi åpne, sier Giske.

- Så det du sier, er at du oppfordrer Statkraft, Statoil, Hydro og Telenor til å vokse - og da vil du stille opp med kapital?

- Vi stiller opp med kapital hvis vi tror på det, men vi skal forvalte statens penger godt. Tror vi at risikoen med prosjektet er stort eller avkastningen for dårlig, sier vi nei.

- Men oljefondet for Norges del skaper jo ingenting?

- Det skaper avkastning.

- Greit, men det skaper først og fremst noe for de selskapene det investerer i, for franskmennene, for engelskmennene og hvor de enn investerer?

- Det er riktig. Men ser du på de selskapene staten har investert direkte i, som DnB eller gjennom Argentum og Investinor, så tror jeg i forhold til størrelsen på økonomien har Norge fått mer enn andre land, sier Giske.

- Så kort fortalt: Et nytt, stort superfond på 100 milliarder kroner er ikke aktuelt?

- Nei.

- Du har hatt en kometkarriere i Ap. Først som leder i AUF, så en av dem med mest ministererfaring i Norge. Det neste blir vel partileder og eventuelt statsminister?

- Det er en uaktuell problemstilling. Målet mitt er å gjøre en god jobb der jeg er.

Statsminister?

- Alle ledere sier jo takk for seg. Gro gjorde jo det og Jens vil vel gjøre det etter hvert. Når det skjer, er du ikke interessert å overta?

- Vi får sette opp en ny intervjuavtale når den dagen kommer, smiler Giske.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere