RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Heldigvis mindre garantert sparing

Heldigvis er garanterte spareprodukter mindre populære. Uheldigvis er de oftere belånt.
Sist oppdatert:

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser nedgang i nordmenns sparing i bankenes garanterte spareprodukter. Dette er ulike produkter hvor innskuddet, minus kostnader, er garantert, mens oppsiden er knyttet til utviklingen i for eksempel en aksjeindeks.

I mars i år hadde Ola og Kari 44,1 milliarder kroner i innskudd med børsavkastning eller indeksobligasjoner. I mars i fjor var tallet 48,4 milliarder. Det betyr en nedgang på 9 prosent, og det er ikke ubetydelig, i og med at dette er relativt langvarige spareprodukter som man sjelden kvitter seg med over natten.

Men samtidig viser tallene fra SSB at det lånes mer for å finansiere denne typen sparing. I mars i år hadde bankene lånt ut 32,9 milliarder kroner, mens tallet i mars 2006 var 30,5 milliarder kroner.

Det betyr at 75 prosent av investeringen i garanterte spareprodukter nå er finansiert med lån, mot 63 prosent i mars fjor.

Godt nytt, dårlig nytt
Det er bra at nordmenn tilsynelatende har mistet noe av interessen for disse dyre og dårlige spareproduktene, selv om SSB tar forbehold om en del av fallet kan skyldes at indeksobligasjonene som formidles av bankene, kan legges ut og bokføres av andre deler av konsernet, for eksempel en utenlandsk bank eller et verdipapirforetak.

Uansett er det slett ikke bra at de som faktisk kjøper disse produktene i stadig økende grad gjør det med belånte penger.

Brems og gass samtidig
Både jeg og andre (ikke minst bladet Dine Penger) har skrevet gjentatte ganger om disse produktenes dårlige forhold mellom forventet avkastning (i beste fall marginalt positiv) og risiko (betydelig, spesielt ved lånefinansiering).

Forhåpentligvis vil stadig flere innse at lånefinansierte, garanterte produkter bare er en gebyrmaskin for finansnæringen. Du demper risikoen med garantien og øker den igjen med lånefinansieringen. Banken tar sine marginer på begge deler. Du får verken tryggheten ved en bankkonto eller den forventede avkastningen ved for eksempel aksjeinvesteringer.

For deg som sparer er det å sammenligne med å kjøre bil og tråkke hardt på gassen og bremsen samtidig. Fremdriften blir laber, og sjansen er stor for at det blir dyrt.

Gode alternativer
Alternativene er enkle og billige, for eksempel høyrentekonto eller pengemarkedsfond for penger du regner med at du kan få bruk for i relativt nær fremtid, aksjer eller aksjefond for langsiktig sparing, og boliginvestering hvis din livssituasjon er slik at du kan regne med å bli boende en stund. Lånefinansiering bør for de aller fleste forbeholdes boliginvesteringer.

Mindre lønnsomt for banken. Mer lønnsomt for deg.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Media som aksjebarometer
Jordbrukskomedien
Kina-boblen
Mindre etikk, takk
Språkkamp i styrerommet
Fransk åpning
Lav skatt for kortvokste?
Uff, nå blir det færre fattige
Bankerott banktillit
Bokbransjens falske klagesang

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere