Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
(Scanpix)

Banket gjennom giganthjelpen

Shopping med annonselenker

Her er julegavene som varer et helt år

Oddsen med annonselenker

West Ham i fyr og flamme

Tyske politikere har tatt et upopulært valg.

Både det tyske underhuset Bundestag og overhuset Bundesrat har fredag godkjent tidenes europeiske krisepakke.

Saken vilnå bli videresendt til forbundskansler Angela Merkel som skal signere den.

Les også: - Vi er Europas kronidioter!

Tyskland skal bidra med inntil 148 milliarder av den totale krisepakken på 750 milliarder euro for å stabilisere situasjonen rundt de svakeste eurolandene.

Merkel har tidligere omtalt pakken som et være eller ikke være for Europa.

Gigantpakke
Den tiende mai vedtok finansministere fra panikkrammede euroland og Det internasjonale pengefondet IMF en krisepakke på flere tusen milliarder kroner, i håp om å redde eurosamarbeidet.

Landene som utgjør eurosonen lovte å stille opp med 500 milliarder, nesten 4.000 milliarder kroner.I tillegg vil IMF stille opp med minst halvparten av dette, eller 250 milliarder euro, i ytterligere finansielle muskler. Samlet blir dermed nesten 6.000 milliarder kroner stilt til disposisjon dersom euroland med behov trenger disse.

Til sammenligning var oljefondet på 2.763 milliarder kroner ved utgangen av årets tre første måneder.

Da beskjeden kom tok det bort en god del av frykten og bekymringene i markedet. Men siden den gang har politiske soloutspill igjen skapt uro.

Flere utspill
For et par dager siden annonserte Tyskland forbud mot udekket short-salg av 10 finansaksjer, CDSer og statsobligasjoner i eurosonen, og etter dette har det kommet spekulasjoner om at flere andre land vil følge etter.

Frankrike har imidlertid signalisert at de ikke ville følge tyskernes fotspor på disse områdene. Landets president Nicolas Sarkozy har også signalisert at han og Merkel har snakket om å innføre restriksjoner for euroland som driver elendig budsjettpolitikk.

Volker Kauder, parlamentarisk leder for Kristeligdemokratene, partiet til Merkel, har også sagt at de tre partiene i regjeringskoalisjonen er enige om å foreslå en spesiell finansskatt.

Markedene har også vært tynget av at den elendige økonomiske situasjonen i flere euroland vil kunne ramme den globale veksten etter finanskrisens herjinger.

Pyntet på regnskapet
Stor statsgjeld, økende underskudd og sminking av statsregnskapet har gjort at Hellas har mistet tiltro i de internasjonale finansmarkedene. Landet ble reddet av en egen krisepakke fra EU og IMF på 110 milliarder euro over tre år. Hadde ikke dette skjedd ville landet etter alle solemerker misligholdt gjeldsforpliktelsene sine 19. mai, og dermed gått konkurs.

Spania og Portugal, som har begynt å se samme problemer som Hellas hadde for tre måneder siden, har forpliktet seg til å ta nye og betydelige grep i 2010 og 2011 for å bedre på statsfinansene.

I retningslinjene for eurosamarbeidet (Maastricht-kriteriene) står det at underskuddet på statsbudsjettet i ett enkelt år bare helt unntaksvis kan være over 3 prosent, samtidig som statsgjelden ikke skal utgjøre mer enn 60 prosent av BNP.

Valutasamarbeidet har gjort det mulig for disse landene som å låne til lavere renter enn før, nettopp fordi risikoen for devaluering er mindre. Dette handlingsrommet har de kunnet benytte til å redusere gjelden, noe de i liten grad har gjort.

Disse europeiske landene har i finansverdenen gått under økenavnet PiGS-land (Portugal, Italia, Hellas (Greece) og Spania) siden 1997. Etter at finanskrisen inntraff, og det ble økt fokus på europeiske lands statsfinanser, har også Irland og Storbritannia blitt knyttet til PIGS, noe som gjør at man nå både har samlebetegnelsene PIIGS og PIIGGS.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
+