Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
Ivar Gaasland
Ivar Gaasland

Denne osten koster en milliard

Nye avsløringer om sløsingen i norsk landbruk.

Norsk landbruk er en ufattelig sløsing med samfunnets penger. Det kommer frem i doktorgradsavhandlingen «Essays on the inefficiency of Norwegian agricultural policy» som Ivar Gaasland forsvarer 22. september ved Universitetet i Bergen.

Dyr Jarlsberg
Bare prisdumpingen av jarslbergosten til utlandet koster norske skattebetalere, og melkedrikkere, én milliard kroner per år. Dersom en kommunal sykehjemsplass koster 500.000 kroner per år betyr det at jarlsbergosten koster samfunnet cirka 2000 sykehjemsplasser.

- Ja, du kan spissformulere det slik, sier Gaasland til NA24.

Kan spare 12 milliarder
- Hvor mye koster norsk landbruk egentlig?

- Vi betaler cirka 20 milliarder kroner per år for å opprettholde det norske landbruket. Dette tallet er vel kjent, det som er overraskende er at landbruksstøtten kan reduseres med 60 prosent, eller 12 milliarder kroner, uten at det går ut over måloppnåelsen, sier Gaasland.

Matvaresikkerhet og kulturlandskap

- Hva er målene med norsk landbruk?
- Norske politikere har vedtatt fellesgodene matvaresikkerhet, kulturlandskap og miljø som hovedmål . Man kan diskutere om disse målene er fornuftig eller ikke, men uansett viser avhandlingen at hovedmålene kan oppfylles minst like bra som i dag til 40 prosent av prisen vi i dag betaler, sier Gaasland.

- Kan du forklare?

- Gjerne. Det er de nevnte fellesgodene som er støtteverdige, og ikke produksjon av mat i seg selv. Avhandlingen viser at dagens støttesystem er lite treffsikkert i forhold til fellesgodene matvaresikkerhet og kulturlandskap. Disse fremmes best gjennom ulike former for arealstøtte, men store deler av jordbruksstøtten er koblet til produksjonsvolum. Dette bidrar til å forringe kvaliteten på fellesgodene samtidig som produksjon og støttenivå blir for høyt. Mine beregninger viser at kun 40 prosent av dagens støttenivå er nødvendig få å sikre de nevnte fellesgodene, sier Gaasland.

Gir bort melk og ost til utlandet
Han drar frem ett eksempel fra avhandlingen for å illustrere hvor mye det koster norske skattebtalere at landbruket dumper melk og ost til utlandet.

- Et eksempel på ressurssløsing finnes i melkesektoren. Ti prosent av norsk melk eksporteres som ost og smør til priser som utgjør en brøkdel av produksjonskostnadene. Gjennom et komplisert utjevningssystem finansieres eksporten i realiteten av norske melkedrikkere, eller skattebetalere om du vil. Den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til utjevningssystemet utgjør 25 prosent av produksjonsverdien av melk, noe som tilsvarer mer enn én milliard kroner årlig, sier den vordende doktorand.

- Så jarlsbergosten i amerikanske kjøledisker er svinedyre - for nordmenn?

- Du kan egentlig si det på den måten ja, sier han.

Høye tollmurer inn til Norge
Avhandlingen avslører også et annet fenomen med norsk landbruk.

I tillegg til eksport- og produksjonssubsidier beskyttes norske bønder med tollsatser på utenlandske matvarer på mellom 200 og 400 prosent. Dette bidrar til norske forbrukere må betale mer for maten samtidig som vareutvalget er dårligere enn i de fleste andre land.

Samtidig kjemper norske politikere for å redusere andre lands tollbarrierer på norsk fisk.

Proteksjonisme reduserer Norges BNP
Verdens handelsorganisasjon (WTO) har som mål å fjerne denne type støtte, blant annet av hensyn til land som har fortrinn i jordbruksproduksjon som mange u-land. Norge motsetter seg dette sterkt.

- Modellanalysene i avhandlingen viser at Norge kan tjene mye på at WTO lykkes med å liberalisere markedene for matvarer, sier Gaasland.

- Hvor mye kan Norge tjene på en liberalisering av matvaremarkedene?

- Gevinstpotensialet er mellom 1,2 til 2,7 prosent av norges bruttonasjonalprodukt, avslutter en spent Gaasland før han forsvarer sin doktorgradsavhandling 22. september i Bergen.

Si din mening i kommentarfeltet under

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus