Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
Foto: Holm, Morten (SCANPIX)

Her tar staten 91 kroner av din hundrelapp

Ærlig skatte- og avgiftsoversikt fra Finansdepartemetet.

Hvor mye skatt og avgift krever staten når du handler ulike varer i Norge? Dette spørsmålet stilte Frps skattepolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde til Finansdepartementet.

- Svaret jeg fikk er avslørende ærlig, og det er greit å få det dokumentert. Kjøpsmarginalskatten er ekstremt høy på en rekke varer. De fleste er naturligvis klar over at staten har ilagt enkelte varer ekstra høy avgift, men jeg tror ikke folk flest er klar over at staten i enkelte tilfeller håver inn inntil 93 av 100 kroner, sier Tybring-Gjedde til NA24.

Kjøpsmarginalskatt inneholder alt du betaler i skatter og avgifter.

Den effektive skattesatser beregnes ved å regne hvor mye som går til staten i skatter og avgifter av én opptjent krone som benyttes til å kjøpe ulike varer og tjenester.

Ved eksempelvis kjøp av en flaske vin må en arbeidstaker betale skatt på lønn, merverdiavgift, alkoholavgift og eventuelt miljøavgift på emballasje.

Arbeidsgiveravgift hører også med til regnestykket (se presis forklaring av Finansdepartementets regnemetode nederst i saken).

Rulletobakk og brennevin på skatte- og avgiftstoppen
Som tabellen under viser er kjøpsmarginalskatten på visse typer varer meget høy.

Bruker du din sist tjente penger til å kjøpe en brennevinsflaske til 400 kroner, får Vinmonopolet kun 44 kroner.

De resterende 356 kronene går til staten i form av skatt, arbeidsgiveravgift og særavgifter.

Kjøpsmarginalskatten på brennevin er 89 prosent for nordmenn med lønn under toppskattgrense 1 (490.000 kroner) og 91 prosent for dem som tjener mer.

Aller høyest er kjøpsmarginalskatten på rulletobakk.

Kjøper du en pakke til 300 kroner får butikken kun 24 kroner, resten av beløpet (276 kroner) går til staten. Kjøpsmarginalskatten på rulletobakk er 92 prosent og 93 prosent for dem som tjener mer enn 490.000 kroner.

51,1 prosent marginalskatt på mat
Bensin, sigaretter og vin er andre varegrupper med høy kjøpsmarginalskatt.

Skatteprosenten er 83 prosent på bensin, 79 prosent på vin og 88 prosent på sigaretter dersom du tjener maks 490.000 kroner.

Tjener du mer stiger kjøpsmarginalskatten ytterligere noen prosentpoeng.

Den effektive marginalskatten på matvarer med en merverdiavgiftssats på 15 prosent beregner Finansdepartementet til 51,1 prosent dersom du ikke er i toppskatteposisjon, mens den er 57,9 prosent med trinn 1 i toppskatten og 60,2 prosent i trinn 2.

Lover lavere skatter og avgifter
- Fremskrittspartiet som er tuftet på lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep fremmer kontinuerlig forslag som reduserer skatt på lønn og særavgifter. Ingenting kan forsvare et så høy total kjøpsmarginalskatt som denne oversikten viser. Det er viktig at folk er klar over at nær tre fjerdeler av marginal lønnsinntekt går tilbake til staten i ulike skatter og avgifter, sier Tybring-Gjedde til NA24.

Han forsikrer at med Frp i regjering vil avgiftene bli betydelig redusert.

- Sannheten næremre 50 prosent
Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i Smarte Penger minner, i likhet med Finansdepartementet, om at kjøpsmarginalskatt ikke sier noe om gjennomsnittlig skatte- og avgiftstrykk.

- På normale lønnsinntekter er det totale skatte- og avgiftstrykket cirka 50 prosent. Det varierer riktignok mye i forhold til familiesituasjon og forbruksmønster. For å komme opp i 75 prosent totalt skatte- og avgiftstrykk må det være en person som drikker og eller røyker, kjører dyr bil, har høy inntekt, og som ikke sparer noe av inntekten, sier Pedersen.

Les hele spørsmålet fra Tybring-Gjedde og hele svaret på Finansdepartementet her.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør