Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050

- Derfor vil alle få lavere lønn

Vi har møtt mannen som får sentralbanksjef Øystein Olsen til å se rødt.

CANADA SQUARE, LONDON (NA24): I lang tid har storbanken HSBC sin globale valutasjef David Bloom uttrykt sin beundring for norske kroner, som han hyller som den største kometen i valutauniverset.

- For meg gir en sterk krone så mye mening. Jeg stiller meg selv dette spørsmålet; dersom gud kom til deg i en drøm og spør om hvordan man kan lage den perfekte valutaen - hva svarer du? spør Bloom NA24.

For David Bloom er svaret enkelt.

- Jeg vil ha overskudd på handelsbalansen, jeg vil ha budsjettoverskudd, jeg vil ha høyt utdannede mennesker, jeg vil ha råvarer og jeg vil ha en økonomi der man tjener penger på råvarer som brukes til sparing for kommende generasjoner. Du kunne ikke kommet på noe bedre. Alt med Norge, sett fra en valutas ståsted, er alt du kan drømme om. Jeg mener den norske kronen er enda mer attraktiv enn sveitsiske franc fordi Sveits mangler råvarer.

Blooms kjærlighet for kronen har vakt stor oppmerksomhet i norske medier, noe som pirret interessen vår i å finne ut hvem denne mannen egentlig er.

NA24s Niels Ruben Ravnaas dro derfor for å møte Bloom der han sitter og ser inne i spåkulen til «Det Store Intervjuet».

HSBC Tower er hovedkvarteret til giganten HSBC Group, verdens største bankgruppe. Det er 45 etasjer fordelt på 200 høydemeter, noe som gjør det til den tredje høyeste bygningen i England. Det høyeste bygget er på 245 meter og ligger et steinkast ved siden av og heter One Canada Square, populært kalt Canary Wharf.

Området Canada Square er en imponerende og ruvende blanding av glass og metall.

Vel inne blir jeg geleidet opp i 15. etasje, der David Bloom skal vente. Jeg finner han ikke så jeg spør en resepsjonist, som åpenbart har stått opp med feil ben først.

- Sett deg der, sier hun tørt uten å løfte blikket.

Etter 15 minutter kommer det en fyr med krykker inn i rommet. Han begynner å kjefte på sekretæren.

- Hvor i alle dager kan han være? spør den skadde.

- Jeg aner ikke, svarer sekretæren.

- Du må jo ha sett han, det har jo gått 15 minutter siden han kom inn i bygget. Det kan jo ikke ta så lang tid å ta en heis!

Med det forstår jeg at krykkemannen er David Bloom og jeg reiser meg opp fra stolen som er plassert en drøy meter fra resepsjonen. Den skadde mannen ser skarpt på sekretæren, vender seg mot meg med et stort smil og viser vei inn på et nabokontor.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK!

Kontrastenes område
Vel inne går jeg bort til vinduet for å se hvor mye av London man faktisk kan se fra kontoret. David setter fra seg krykken i et hjørne.

- Beklager den der. Jeg spilte fotball her for et par uker siden og brøt av en muskel i låret, så jeg får ikke beveget meg så fort som jeg skulle ønske, sier han mens han går bort til vinduet.

Når man ser ut er det virkelig kontrastene som møter øyet. Fra å stå i et av Londons mest iøyenfallende bygg ser vi rett på den fattigere delen av byen, som for øvrig er der OL skal holdes til sommeren.

- Canada Square er et rekonstruert område. Dette var de gamle bryggene i London som ble ødelagt under krigen. Hele dette området ble bygd opp da Margareth Thatcher ga utbyggerne store skattefordeler for å bygge det opp igjen. Dermed flyttet en rekke banker hit og begynte å bygge kontorer på 80 og 90-tallet. De forlot London City hvor det var skikkelig dyrt og flyttet hit. De som er igjen i City er alle forvalterne og meglere, men alle de store bankene er lokalisert her, sier Bloom.

- En smart måte å ruste opp en bydel på

- Ja, de ønsket å gjennoppbygge dette området og det var samtidig også plassmangel i City, sier han og peker utover.

- Der kan du se det nye olympiske stadionet. Dette er et veldig fattig område. Flere av bygningene du ser der ute er kommuneboliger i dårlig forfatning. Dette er et område bestående av en gasstank, fattige mennesker og nå nye store bygninger. Hele området ble i utgangspunktet bygd opp etter andre verdenskrig for mennesker som ikke hadde noe sted å bo, så kom Canary Wharf, jernbanen til flyplassen i City og nå stadionet.

Vinduet er tykt og tett, men allikevel slipper det gjennom en summing av manuelt arbeid.

- Byggeplassen du ser rett utenfor er den største i hele Europa. Det de lager er en jernbane som skal gå gjennom hele London. Ned til høyre ser du det gamle fiskemarkedet. Dersom du spiser god fisk på en restaurant i London så er den kjøpt her. Det er et interessant område med ganske så store kontraster, sier Bloom.

- Har du blitt spurt om du vil ha kaffe eller te?

- Nei, men jeg trenger ikke noe.

- Har du ikke fått... uten å vente på svaret hinker Bloom ut av rommet.

30 sekunder senere er han tilbake. Igjen med et smil rundt munnen.

- Vær så snill, sett deg ned.

Det går et par minutter på å komme seg i orden.

I det samme jeg skal til å spørre mannen om hvorfor han elsker Norge banker det på døren.

- God morgen, gentlemen, lyder det fra dørsprekken.

- Hei, hvordan går det? svarer Bloom.

- Det går ok, mumles det, fortsatt fra baksiden av døren.

Døren åpnes og inn kommer servitøren med et sølvfarget trillebord med kaffe, te og kaker. David humper smidig over og hjelper servitøren med å sette kopper, tallerkener og forfriskningene på bordet. Den mørkhudede servitøren virker nesten litt brydd over valutasjefens lyst til å få ting på bordet.

Den litt eldre mannen er iført en uniform som minner mistenkelig om servitørhabitter sist sett under kolonialtiden. Stram, hvit dressjakke, svarte bukser, lakksko og et bredt blendahvitt forkle. David har på seg en hverdagslig gråsvart dress med rosa oppkneppet skjorte uten slips.

Bordet er dekket i rekordtempo og servitøren takker for seg.

- Hjelp deg selv, vær så snill, sier David.

Med fylt kaffekopp og en liten kake i hånden brer det seg et lite smil rundt Davids munn.

- Jeg ser at sentralbanken deres responderte på en liten sak vi skrev om mulighetene for at Norges Bank burde innføre et valutagulv.

Fikk sentralbanken på banen
Det David sikter til, er at han nylig skrev en analyse der det ble foreslått at på grunn av den sterke kronekursen kan den norske sentralbanken komme til å innføre en fast kronekurs, et såkalt valutagulv. Den sveitsiske sentralbanken gjorde dette i september. I praksis betyr det at dersom valutaen blir sterkere enn ønsket kjøper sentralbanken utenlandsk valuta for å svekke sin egen.

Forslaget til Bloom fikk kjapt sentralbanksjef Øystein Olsen på banen.

- Vi er ikke i nærheten av en sveitsisk situasjon og har overhodet ikke diskutert slike tiltak. Det er det ingen grunn til heller (...) vårt virkemiddel i pengepolitikken er renten, sa Olsen ifølge TDN Finans.

Bloom mener imidlertid at Olsen kan bli nødt til å bite i seg disse ordene.

- Jeg vet at sentralbanken har gått ut og sagt at de ikke har vurdert dette, men hva annet skal de kunne si? Vi stiller spørsmålet, og tror det kommer et tidspunkt der Norges Bank blir tvunget til å vurdere hvilke alternativer den har.

- «Alt» utenom kronen skal ned
Årsaken skyldes at han tror den norske kronen vil komme til å styrke seg videre.

- Det er essensen i vår argumentasjon. Du vet dollaren skal ned over tid, euroen skal ned over tid og pundet skal ned over tid, men kronen skal opp over tid - så hva skal du gjøre med det? Hvordan skal du hindre det? Det vil du ikke klare.

I tider der det er stor uro i verden flykter investorene til såkalte trygge havner, investeringer som anses som mindre risikable. Spekulanter har blitt brukt som argument for at den sveitsiske francen ble så sterk og en medvirkende årsak til at kronen har steget.

Men det mener Bloom er feil.

- Det var de sveitsiske bankene som sendte francen så høyt. Bankene ville trekke midler vekk fra eurosonen for ikke å ha så stor eksponering, spesielt etter erfaringene i 2008 - så de begynte å trekke penger tilbake til Sveits. Privatsektoren sluttet å investere i resten av verden fordi alt så grusomt ut og banksektoren kuttet eksponeringen til eurosonen - så begge deler dro inn penger. Det var dermed ikke ondskapsfulle spekulanter eller folk som trodde at eurosonen ville gå i oppløsning som hadde skylden. Den var det sveitserne selv som hadde.

- Pengene som kommer inn i Sveits sluses ut igjen av landet gjennom valgene som blir foretatt av privatsektoren. Så pengene kommer ut igjen når resten av verden vokser, men når verden er i krise ser du forskjellen. Hos dere investerer oljefondet fortsatt i denne kriseverdenen, men i Sveits bestemmer individene seg for å ikke investere, slik at pengene som kommer inn blir værende. Og det får valutaen til å styrke seg. Når det skjer må den sveitstsiske sentralbanken gjøre jobben til oljefondet, men med mye større begrensninger.

Han mener dermed at Norge har flere fordeler.

- I Norge går pengene inn. Så går offentlig sektor og investerer på vegne av befolkningen for de neste generasjonene. Der har dere en fordel over sveitserne. En annen fordel dere også har, er at dere har ekspertise i å reinvestere pengene, noe de ikke har.

Liten krone
- Den norske kronen er tross alt liten i verdenssammenheng.

- Det mange sliter med når det gjelder Norge, er at de ikke får tak i eiendeler å kjøpe. Men det er en god ting. Slik det fungerer i dag er; dess større obligasjonsmarked, dess mer er tilgjengelig. Men man får kun større obligasjonsmarkeder ved å ta opp mer gjeld, og hvorfor vil jeg være posisjonert i de landene som tar opp mest gjeld? De største obligasjonsmarkedene i verden er USA og Japan, og årsaken er jo også at det er fordi de er de to mest forgjeldede landene i verden.

- Problemet med Norge er altså at man ikke får tak i obligasjoner fordi Norge ikke har et budsjettunderskudd, men dersom Norge hadde hatt et budsjettunderskudd ville du igjen ikke eie disse. Så det skaper problemer. Det er noen gode selskaper i Norge, det er det ingen tvil om.

- Vil det ha noe å si med tanke på et valutagulv?

- Det å innføre et valutagulv på en så liten valuta gjør det bare lettere. Dess mindre du er, dess lettere er det, ikke motsatt vei. Det er en liten valuta, men den har fortsatt en rekke interesser. Man kan argumentere med at Sveits har en liten valuta, men det kommer an på hva man sammenligner med, sier Bloom.

- Mange mener at det å innføre et slikt gulv kan bli dyrt, og at det vil koste mer enn det smaker.

- Hva mener du med dyrt? Dersom du vil svekke valutaen din kan sentralbanken bare trykke penger for å gjøre det. Det hele avhenger imidlertid av hvilken inflasjonsprofil du har. Dersom du er i et land med høy inflasjon så er det i praksis umulig, men Norge har ikke noe høyt inflasjonsmiljø. La oss se for oss en situasjon der valutaen din styrker seg, med lav inflasjon og der sentralbanken ikke kan kutte rentene. Enten fordi rentene allerede er på null eller fordi de, som i Norge, er redde for at pengepolitikken er for løssluppet. Så hva gjør du?

- Norge lider under vellykkethet
Bloom sier at alle land ønsker seg en svak valuta, men at ikke alle kan få det.

- Dersom du trykker penger og skaper inflasjon, så er det en god ting, for da vil valutaen svekke seg. Japan har prøvd dette og Sveits har prøvd dette og inflasjonen der har ikke tatt seg opp. For private investorer er det en drømmevaluta, men for institusjonelle investorer er det en problemfylt valuta fordi dere ikke har nok midler i obligasjons- eller aksjemarkedet til å virkelig tiltrekke dere interessen. Men jeg er ikke sikker på at dere ønsker dere den typen investeringer uansett.

- Hvem må leve med en sterk valuta da?

- Ansvarsfulle mennesker blir straffet, du burde vite det. Belønningen for god oppførsel er en overpriset valuta. Se på sveitserne og nordmennene - hva har de gjort galt? Dere har handelsoverskudd, budsjettoverskudd, stabilt demokrati, høyt utviklede kapitalmarkeder, lav arbeidsledighet - alt går bra. Og så har du folk som oppfører seg dårlig, uten å nevne navn. Deres valuta har svekket seg, hvordan skal du klare å hindre det?

Men selv om Norge skulle innføre et valutagulv, vil det neppe være en varig løsning.

- Så langt er det sveitsiske valutagulvet en suksess, det hersker det ingen tvil om. Men over tid er det sannsynlig at det er en av to ting som vil måtte skje. Det ene er at valutareservene vil øke markant eller at de blir tvunget til å fjerne valutagulvet. De kan holde på det i to år, tre år, men til slutt vil de måtte gjøre noe.

Han tror at Øystein Olsen til slutt må akseptere en sterkere krone.

- Over tid tror jeg at sentralbankene i Norge og Sveits må akseptere sterkere valutaer. Spørsmålet de imidlertid stiller seg, gjelder voldsomheten i styrkelsene og det er den de ikke liker. Dersom du skulle fortelle folk at euroen skulle koste under syv kroner i løpet av en toårsperiode, tror jeg ingen ville vært bekymret. Men forteller du dem at det vil skje i løpet av to måneder, så vil de bekymre seg, og det er den store forskjellen. Vi tror til og med at sveitserne til slutt vil få problemer med å hindre at valutaen styrker seg.

Grunnen er rett og slett at Norge går så det griner.

- Hadde jeg fått beskjed om at jeg skulle sove i et hjørne i fem år, men at jeg først skulle kjøpe en valuta. Hvilken valuta velger du? Det er enkelt, Norge er den valutaen fordi dere egentlig aldri har hatt noe inflasjonsproblem, dere har olje, en liten økonomi, budsjettoverskudd, overskudd på handelsbalansen og dersom alt går galt kan dere trekke midler tilbake fra oljefondet. Og med alt det som pågår i eurokrisen er Norge en virkelig selvstendig stat, med tanke på at dere ikke vil ende opp uten deres egen valuta. Så på hvilket grunnlag vil du ikke eie kroner?

Essensen i Norges Banks dilemma forklarer han slik.

- Du kan ikke hindre valutaen din i å være sterk. Du kan ikke gjøre den til en svak valuta.

Her kan du se David Bloom ta for seg verdens utsikter:

Har irritert flere
Det er imidlertid ikke bare Olsen, men også andre som mener at Blooms analyser om at kronen er Guds gave til verden gir lite valuta for pengene.

En av disse er Knut Sunde, bransjepolitisk direktør i Norsk Industri.

- Storbankene profitterer på egne prognoser. Dette er ikke uskyldige smågutter som gir investeringsråd. De posisjonerer seg i valutamarkedet og hever millionlønninger på egne prognoser mens de ler rått, sa han i mars til NA24.

Dette får Bloom til å reagere.

- Jeg har ingen egeninteresse i dette. Jeg trader aldri, sier han.

- Nei, du misforstår. At du kommer med analyser som er gunstige for bankens tradere som handler.

- Analysene er min avgjørelse. Jeg gjør opp min mening og jeg har ikke lov til å fortelle noen om hva det er jeg skal skrive. Jeg har ikke lov til å vise noen analyser før de blir publisert. Jeg er en strateg og jeg er ansatt for å si hva jeg mener om Norge.

Knut Sunde er lei av at internasjonale aktører år etter år melder om sterkere krone, uten at prognosene står ved lag på sikt. Det er, ifølge Sunde, like mange argumenter for en svakere krone, men disse kommer ikke frem i analysene.

- I løpet av mine 20 år har vi i majoriteten av årene vært veldig optimistiske for kronen. I 2008, for eksempel, tok vi feil. Da trodde vi at kronen skulle styrke seg, det gjorde den ikke. Men vi skjønner fortsatt ikke hvorfor den gikk som den gjorde.

Når det gjelder bankens tradere sier han at han ikke bryr seg om hva de måtte mene.

- De bytter mening 20 ganger om dagen. Den ene dagen sier de at de er veldig optimistiske for Norge. Uken etter sier de at det var forrige uke, og at de nå tror kronen skal svekke seg. De er tradere og kjøper og selger. Jeg har derimot ment at kronen skal styrke seg i årevis.

Som illustrasjon på at han går egne veier trekker han frem euroen.

- Jeg har faktisk vært en av de få personene i hele verden som har vært optimistiske på vegne av euroen.

Tror euroen overlever
Og når det gjelder euroen har den i hele år holdt seg overraskende sterk for mange.

- Hva skyldes det?

- Vårt argument er den tingen på den andre siden av vannet som heter dollar. Vi kaller de stygge søstre, ingen av dem er vakre i det hele tatt.

Gjeldskrisen som herjer eurosonen har i lang tid preget verdens finansmarkeder. Stadig flere spår nå at Hellas kommer til å gå ut og at det vil være starten på valutaens endelikt. Bloom, derimot, tror at den vil bestå.

- Vi har i lang tid vært positive til euroen og tror ikke på noe brudd for eurosonen fordi det ikke vil gagne noen. Det interessante er at den sveitsiske utviklingen lærer deg hva som vil skje i Norge dersom Tyskland skulle forlate euroen. Tyskland har et sterkt overskudd, og dersom Tyskland sees på som en trygg havn, vil den tyske valutaen skyte kraftig fart og industrien vil bli knust.

- De har jo også et stort obligasjonsmarked.

- Ja, obligasjonsmarkedet vil sannsynligvis bli solgt, så det vil også bli en katastrofe for dem. Så jeg tror at de ser på Norge og Sveits og tenker at «ja, vi kan ha vår egen valuta, men vi vil få andre problemer». Skjer det, vil de få en revaluering på marken mot euro på 80 prosent i løpet av veldig kort tid, det kan skje i løpet av en måned, så det vil være drepen.

- Du kan jo tenke deg hva dette vil bety for den tyske industrien, som er blant det viktigste tyskerne har.

- Det blir kanskje ikke like lett å bygge Bavaria-seilbåter langt ute på et jorde da, nei.

- Problemet er at du kan gjøre det dersom man har et femårsprosjekt, men du kan ikke det om tidsplanen er to måneder. Der har du problemet. Det tar lang tid for realøkonomien å tilpasse seg, mens finansmarkedene kan gjøre det i løpet av veldig kort tid. Og det er det sentralbankene ikke liker.

- Så du tror ikke at det vil bli noen forverring i eurokrisen, og at noen land kommer til å gå ut?

- Det er alltid to steg forover og et steg tilbake. Det har aldri vært en rett linje med utvikling i Europa, men jeg tror ikke eurosonen vil bryte opp. Jeg tror faktisk at det er dollaren som vil komme under press i årets andre halvdel, med presidentvalget i USA som vil gi ytterligere spenning på alt det som foregår der borte, sier Bloom.

Spår dollarkollaps
Når det gjelder dollaren, tror han at den skal svekke seg mot samtilige valuter. Historisk peker han på det som skjedde ved årtusenskiftet.

- Da hadde man Nasdaq-boblen, USA skapte jobber i stort monn, mens Europa så ut som en skjøter. Da man hadde et fantastisk USA og et forferdelig Europa, ble euroen drept. Men ser man på tiden under hele eurokrisen nå er euroen faktisk det eneste som har holdt seg stabilt. Obligasjons-, aksje- og kredittmarkedene har alle vært ustabile, men valutaen har holdt seg stabil.

Nå er situasjonen derimot en helt annen.

- USA har egentlig ikke noen skikkelig bedring, det har en syklisk oppgang. Når det skapes 150.000-200.000 jobber, etter en krise i 2007, nullrente, 3.000 milliarder dollar i kvantitative lettelser og du blir oppglødd over de jobbtallene. Hadde det vært et økonomisk oppsving i USA, hadde det vært 400.000-500.000 nye jobber hver eneste måned, det er det et oppsving er - og det skjer jo ikke i det hele tatt.

Fredag i forrige uke kom USA med den foreløpig siste oversikten over antallet skapte jobber utenfor jordbruket. Den viste at det ble skapt 115.000 arbeidsplasser i april. Til sammenligning må USA skape minst 150.000 nye arbeidsplasser i måneden bare for å holde tritt med befolkningsveksten.

- Så spørsmålet markedet stiller seg, er om dette er en syklisk opptur i USA, og dersom det er det, hva skjer når det snur ned?

I likhet med landene i Europa sliter også USA med en enorm gjeld. Bloom tror de vil løse dette ved hjelp av valutaen.

- Det man dermed kan lure på er hvordan USA skal komme seg ut av sitt gjeldsproblem. Og jeg tror at det vil være gjennom en svakere dollar. Eurosonen har interne problemer og realøkonomien vil lide, men når det gjelder USA, tror jeg at det er dollaren som vil lide.

- Så i en verden der USA vil ha en svakere dollar og Europa vil ha en svakere euro - hva kan land som Norge, Sverige og Sveits gjøre med det? De kan forsøke å stanse valutaen, slik man har sett i Brasil, der de har forsøkt å hindre valutaen i å styrke seg ved å kutte rentene. Alle sier at de ikke vil ha en sterkere valuta, men noen vil få det.

-Og hvem vil det være?

- Det vil i all hovedsak bli alle andre målt mot dollar, pund og euro. Dette er svake valutaer, men jeg tror dollaren er den svakeste av dem alle.

- Umulig å spå
Når det gjelder valutaspådommer er det mange, inkludert USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan, som mener at dette er veldig vanskelig, om ikke umulig.

HSBCs sjef på området er uenig i at det er verre enn andre områder.

- Ja, det er en mening i markedet om at folk kan ha mindre suksess ved å spå utviklingen i valutamarkedet sammenlignet med andre markeder. Men vi mener at det er usant. Jeg tror ikke det er annerledes enn noe annet marked. Dersom du kunne forutse utviklingen i et annet marked, hvorfor ville du da bry deg om valuta? Om du visste hvor oljeprisen eller aksjemarkedet ville være om et år, ville du da drevet med valutahandel? Så hvorfor handler folk med valuta om de kan handle med alt annet?

Bloom mener derimot at du kan se svaret på verdens rikeste person.

- Vi undersøkte dette en gang og fant ut at spådommene i flere forskjellige aksjemarkeder over en tiårsperiode bommet grovt, grunnet at folk er optimistiske. Vi mener at det er like vanskelig å spå valuta som andre markeder. De forskjellige markedene har alle sine særegne problemer. Valutamarkedet, i likhet med alle finansmarkeder, er umulige å spå, ellers ville noen ha eid hele verden.

Der det derimot er mulig å spå, mener han er rentemarkedet. Men det er kun fordi man vet hva det er som skal skje.

- Der baserer man prognosene på det man vet. Sentralbankene sier til deg at om inflasjonstallene er høyere enn ventet, så vil de kutte renten, mens dersom de er lavere enn ventet, vil de ikke kutte renten. Dermed venter man på inflasjonstallene, foretar prognosene og sier så at man hadde rett. Men det er fordi du allerede har blitt fortalt hva det er som vil skje.

Kom alene med tusenlapper
I en sånn kontekst kan det være interressant å vite hvordan han har kommet til topps i HSBC-laget.

- Hvordan endte du opp her?

- På slutten av 80-tallet reiste jeg uten noe som helst fra Sør-Afrika til London med 1.000 pund i lommen.

- Du dro hit alene?

- Ja, jeg kom på mange måter helt alene og hadde ingen familie her, men kjæresten min kom over etter hvert.

Bloom blir litt tankefull, det virker som det ikke er dagligdags for han å fortelle om privatlivet.

- Jeg jobbet som murer, vasket gulv, malte og dekorerte, etter hvert som det gikk bedre tok jeg mastergraden min på Birkbeck College her i London. Jeg benyttet meg av en ordning som ble skapt for gruvearbeidere som ønsket seg et bedre liv. Selv om det ikke er så mange gruvearbeidere igjen, er drivkraften fortsatt den samme - drømmen om et bedre liv. Men for mange er det ikke mulig å studere uten å ha inntekt til livsoppholdet. Så da er løsningen med å jobbe dag og studere kveld en utvei.

Jeg setter plutselig signalene fra Blooms avvisende sekretær opp mot den diamentralt forskjellige holdningen Bloom utviste da servitøren kom. Skyldes det arv eller miljø?

- Hvor lenge har du jobbet her?

- Jeg søkte så på en stilling hos en bank, som senere ble kjøpt opp av HSBC. Og nå har jeg vært 20 år i denne organisasjonen

- Så du har vært i det samme systemet hele tiden og så gradvis klatret opp rangstigen?

- Ja, men jeg vet ikke om det er en stige. For det er en ting med store organisasjoner, og det er at selv om du forblir den samme så endrer verden seg rundt deg. Så selv om det er et navn og en organisasjon, føles det veldig forskjellig hvert eneste år. Hver eneste gang det har gått 2-3 år, føler jeg at jeg har sluttet og begynt et annet sted.

- Skyldes det at det er vanlig å skifte arbeidsgiver i finansbransjen, så det hele tiden er nye mennesker å forholde seg til?

- Ja, det er mange nye ansikter. Men det er også nye filosofier, strukturer og verden endrer seg. Når verden endrer seg, må man tilpasse seg den.

- Med tanke på filosofiendringer: Er hierarkiet her i HSBC veldig ovenfra og ned?

- Nei, strukturen er veldig stabil. Men problemet er at jeg jobber i et miljø som er avhengig av hva det er som skjer i verden. Så i takt med at verden endrer seg, endrer vi oss. For 4-5 år siden var det for eksempel ikke så mange som var interesserte i Brasil. Nå er jo Brasil enormt. I Tyrkia har vi kjøpt en bank og blitt blant de største innen tyrkiske lira, mens for 7-8 år siden handlet vi ikke med lira i det hele tatt.

En forgjeldet verden
Og at verden er i endring, er det liten tvil om.

Fra å ha hatt vestlige stormakter som har gått med store overskudd, er disse nå som preget av tiår med mye høyere utgifter enn inntekter. Løsningen har vært lån så store at verden aldri tidligere har sett tilsvarende.

- Har du noen gang sett noe anslag på hvor mye gjeld verden samlet kan låne?

- Nei, det finnes ikke noe slikt. Når det gjelder gjeld målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) er alltid spørsmålet hvor mye man kan leve med. Japan har jo i lang tid levd med 200 prosents gjeld mot BNP. Men det eier sitt eget obligasjonsmarked, er en økonomi med lav inflasjon og lever greit med et nivå som andre land ikke kan leve med. Så det finnes ikke noe slikt gyllent nummer.

Til sammenligning hadde Hellas en gjeldsgrad på rundt 160 prosent av BNP da det ble full krise i landet. Men summene de har lånt er peanøtter i forhold til USA.

Senere i år kommer USA til igjen å stange i sitt såkalte gjeldstak. For å hindre at statsgjelden eksploderer, uten at det er demokratisk forankret, vedtok amerikanerne i 1917 en lov om et offentlig gjeldstak. Denne innebærerer at de folkevalgte enten må øke taket eller balansere budsjettet når det vedtatte taket blir nådd.

Bloom tror imidlertid ikke at USA vil få problemer med å få låne mer penger med det første.

- Men over tid vil det reise seg en problemstilling, der de som låner bort pengene spør seg om de noen gang vil få de tilbake. Men dersom de ikke låner bort, frykter de at de heller ikke vil få tilbake de andre pengene som de allerede har lånt bort. Noe som gjør at de til slutt ender opp med å låne dem enda mer.

Du blir fattigere
Selv om Norge så langt er tilnærmet uberørt av gjeldskrisen, må du ikke tro at man ikke blir rammet her også.

- I dag har verden nullrenter på grunn av finansiell ustabilitet. Det skaper nye problemer i form av økte mat- og energipriser. De kvantitative lettelsene der likviditeten økes tror vi ikke går til at bankene låner ut mer. Vi tror at det går til investeringer i fremvoksende økonomier som Brasil og Tyrkia.

Sentralbanker i land som USA, Japan og Storbritannia har i flere omganger foretatt kvantitative lettelser med enorme beløp. Dette er i praksis nødhjelp i form av pengetrykking som brukes til kjøp av statsobligasjoner. Målet har vært å tilføre likviditet til banker og andre finansinstitusjoner. Men det er ikke bare der pengene ender opp.

- Det som skjer er at mye av disse pengene lekker inn i fremvoksende økonomier. I takt med at folk i disse landene blir mer velstående, ønsker de seg mer mat og mer energi fordi de ønsker å ha vår levestandard, sier Bloom.

Og konsekvensene blir globale.

- Vestlige land foretar kvantitative lettelser fordi veksten er svak, men pengene gir økte mat- og energipriser. Veksten tar seg midliertidig litt opp, men faller så tilbake. Den svake veksten fører til at lønningene i vesten holder seg lave, men når det skjer samtidig som prisene stiger, blir man faktisk fattigere. Dermed blir reallønnene skvist, noe som får sentralbankene med nullrenter til å spørre seg hva de skal gjøre med det.

Svaret de kommer opp med er en typisk Catch-22.

- De kommer så frem til at svaret på dette er kvantitative lettelser og dermed forsterkes den ondskapsfulle sirkelen. Og det er det som skjer for øyeblikket.

Og det vil folk merke på lommeboken.

- Minstelønnene stiger ikke, reallønningene i vesten faller, vi blir fattigere og de fortsetter med kvantitative lettelser. Dette er uante konsekvenser som jeg ikke tror at de ønsket at tiltakene skulle føre til.

- Hvor lenge kan de holde på med det?

- Jeg vet ikke.

I USA har veksten på nytt begynt å avta, og det spekuleres nå i om det snart vil komme en ny runde. Det blir i så fall den tredje under sentralbanksjef Ben Bernanke.

De uante konsekvensene får samtidig landene hvor pengene suser inn til å reagere.

- Men så begynner sentralbanker verden over å reagere ved å si at de ikke ønsker at valutaene skal styrke seg. Dermed kutter de rentene og begynner å legge spesialskatter på folk som kjøper obligasjonene deres. Så for å hindre pengene som blir trykket i vest i å slippe inn, starter de med kvantitative innstramninger. Dette kan på en måte kalles slaget mellom sentralbankene og det viser hvilken vanskelig jobb sentralbanksjefene har.

- Uansvarlig galskap
Med tanke på at folks reallønn faller, at de store valutaene skal svekkes og at det er nullrenter i mange land, er det på tide å spørre om hva Bloom synes om mange folks privatøkonomiske pengeplasseringer. Nemlig lån der de låner penger i en annen valuta, såkalte valutalån.

- Hva mener du om at vanlige folk tar valutalån?

- Det er galskap og jeg vil aldri anbefale det. Det er ikke noen smart løsning med mindre man er profesjonell, sier Bloom.

- Selv ikke i dollar, som du tror skal svekke seg?

- Nei, fordi det er som «carry trade» og dersom du vil spekulere i valuta - så spekuler i valuta. Ikke end opp i en posisjon der du har eiendeler og forpliktelser i forskjellige valutaer. For eksempel ved å ha huset i pund og lånet i dollar. Da får du en mismatch som hindrer deg i å vite hvordan du skal gjøre opp for deg.

«Carry trade» er finansslang for en situasjon der man kan låne penger i annen valuta til superlav rente. De lånte pengene har proffene investert i alt fra statsobligasjoner til aksjer og råvarer. I teorien skal ikke det å låne billig i en valuta for å investere i en annen være lønnsomt, i hvert fall over tid. Men i praksis har det vært ganske så lange perioder hvor dette har lønt seg.

Her kan du se et intervju med David Bloom:

Bloom mener imidlertid at slike gratislunsjer er utenkelig.

- Det man prøver på, er å gradvis få tak i gratis penger, men det fungerer aldri. Det er et veldig, veldig vanskelig marked og det er ekstremt farlig. I Ungarn før krisen tenkte mange at det er nullrente i Sveits, det er mye høyere rente her så jeg tar opp et lån i Sveits og kjøper et hus i Ungarn og betaler null i rente. Men det som selvfølgelig skjedde var at sveitserfrancen ble sterkere

I takt med den stigende kronen har stadig flere nordmenn begynt å droppe slike lån. Les mer: Nordmenn rømmer fra utenlandske penger

Bloom har et spørsmål til de som vurderer å ta slike lån.

- Spør hvorfor de ikke låner mer penger enn de trenger i hjemlandet for så å spekulere i valutamarkedet med den overskytende summen. Svaret de gir er nei, det ønsker jeg ikke. Men det er akkurat det de gjør. Ønsker du å spekulere med pengene dine, så sett noe til side og spekuler med dem. Men ikke spekuler med livet ditt, huset og boliglånet. Det er det folk gjør ved valutalån og det ender alltid opp med tårer.

- Med unntak av en og annen som lykkes, og som sprer lovord om spekulasjonen?

- Ja, det vil alltid være en og annen i verden som vinner i lotto. Sjansene er veldig små, men noen vinner. Men dette er ikke noen god ide for folk å gjøre og vi vil aldri anbefale det på noen som helst måte. Det er uansvarlig.

Jeg frykter at den tilmålte tiden med Bloom begynner å bli knapp. Jeg kan ikke gå herfra uten å ha fått hans syn på den valutaen som kommer til å påvirke verden mest fremover.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK!

Kina tar over verden
- Hva med Kina?

- Kinesiske renminbi (Yuan) er et veldig godt eksempel på at verden er i endring. For tre år siden var det ingen her som drev med det, nå har vi et helt valutabord her med 3-4 stykker som kun driver med renminbi. Og Kina er ganske interessant fordi Kina, mer enn bare verdien på valutaen, er interessert i å forsikre seg om at den fungerer. Det de vil, er å internasjonalisere valutaen sin.

- Dollar er i dag det man kaller en reservevaluta. Er det noen mulighet for at renminbi kan overta?

- Dette fungerer slik: Ringer du oss og sier at du har Singapore-dollar, men skal til Sør-Afrika og trenger noen rands, så selger du Singapore-dollarne, kjøper amerikanske dollar og så selger du de for å kjøpe rand. Dersom du spør en som har gjort dette, om de har kjøpt amerikanske dollar, vil veldig mange si at de kjøpte rand. Men nei, de handlet faktisk flere amerikanske dollar, enn de handlet rand.

Dollaren er dermed bomstasjonen alle veier, og det er det som menes med at den er verdens reservevaluta.

- En dag vil Kina ha et veldig sterkt samarbeid med Singapore, siden det er i samme geografiske region og Sør-Afrika vil ha et sterkt bånd med renminbi da Kina vokser kraftig på kontinentet. Så en dag vil renminbi kunne bli brukt til den handelen, ettersom det vil være billigere.

- For eksempel bruker man euro som bindeledd dersom man har norske kroner og skal kjøpe pund, da likviditetsstrukturen i dette tilfellet er sterkere enn med amerikanske dollar.

Bloom tror at verden i større grad vil bli delt inn i «valutasoner».

- En dag vil bomstasjonen i Asia bli renminbi, i deler av Europa vil den være euro og det er det som fører til at renminbi vil vokse i reservestatus. Og det vil skje, men spørsmålet er hvor stor innflytelse den til slutt vil få. Dersom Kinas økonomi og handel fortsetter å vokse i det tempoet som den har, vil også den finansielle innflytelsen øke.

Dollarens innflytelse er dermed på vei ned, og Bloom peker på at det kun er historiske aspekter som gjør at den fortsatt er verdens reservevaluta.

- Hadde dette vært 1920 hadde renminbi vært verdens reservevaluta. Årsaken er at dollaren fikk denne statusen fordi den var datidens største handelsvare. Endringen skjer nå, men hvor fort det pågår er usikkert - dette er «chinatown». Du kan se på det som hunde- og menneskeår. Hvert år du lever, så lever hunden din syv år. For hvert år du lever, så lever de fem år i Kina fordi de har en økonomisk vekst på åtte prosent - mens vi har en vekst på to prosent. Så deres tid er annerledes med tanke på utvikling enn det vi har.

Tross den kraftige vekstforskjellen tror han ikke at det blir endringer i reservevalutaen med det første.

- Jeg tror ikke den vil ta over for dollaren i løpet av de to neste tiårene, men ja, renminbi underminerer sakte og sikkert dollaren. Dollaren kan imidlertid også tape raskere dersom USA blir totalt forgjeldet og det oppstår en krise.

Hva med kronen?
Så hva skal Norges sentralbanksjef gjøre med dette som bakteppe?

- Hvordan ville du ha likt å ha vært i skoene til den norske sentralbanksjefen, da det er så mange hensyn som må tas?

- Det å være en sentralbanksjef har i det hele tatt blitt veldig vanskelig. Normalt har man jo bare sittet og diskutert om man skal kutte, heve eller holde renten uendret. Men nå med finanskrisen har man fått risiko knyttet til system og reguleringer, og det er noe av det jeg tror du ser med kronen. Når du leser Norges Banks stabilitetsrapporter kommer det frem at de frykter for store rentekutt, da det kan skape problemer andre steder.

- Og det gjør det veldig vanskelig for sentralbanksjefen. For dersom valutaen begynner å styrke seg og han ikke kutter renten, vil folk kjøpe mer kroner for å presse han til å kutte renten, og til slutt kan markedet presse sentralbanken til nullrenter samtidig som kronen styrker seg. Spørsmålet da blir - hva skal man gjøre nå?

- Vi sier ikke at kronen er der enda, men vi begynner å få følelsen av at denne utfordringen har begynt å komme i Norge. Så dersom sentralbanken ikke kan håndtere en sterkere valuta ved å kutte rentene, hva skal den gjøre?

Svaret på spørsmålet er vel at Bloom liker seg akkurat der han er.

- Som du sa er det veldig vanskelig å spå valutamarkedet og det lærer deg å bli ydmyk. Det er som å spille sjakk, du venter å tape, for det er alltid noen som er bedre enn deg. Jeg er dermed i en jobb der jeg hele tiden må endre meg. Det gjør at jeg aldri kjeder meg og jeg er veldig heldig på den måten.

Endestasjonen
Ettersom det snart er sommer-OL i byen, er det interessant å vite hvilke øvelser han har tenkt å se.

- Jeg har ikke billetter, de er veldig vanskelige å få tak i. Du måtte vinne de i lotteriet der alle deltar og så bare trekker de ut noen navn.

- Så banken har ikke kjøpt inn noen?

- Du kan ikke kjøpe billetter og i øyeblikket er det ingen som har. Selv ikke roeren Steven Redgrave har fått billetter til roøvelsene.

Sir Steven Geoffrey Redgrave er en legendarisk britisk idrettsutøver. Som den eneste briten i historien vant han gull i fem OL på rad, i perioden 1984-2000.

- Har du noen planer under OL?

- De oppfordrer folk til å jobbe hjemmefra under lekene, spesielt for bankene her i regionen, slik at det blir mindre trafikk på de offentlige transportmidlene

- Etter alle disse årene: Føler du deg mest engelsk eller sørafrikansk?

- Å, den var vanskelig. Jeg føler faktisk at jeg har heksagoner strømmende i blodårene mine, sier David.

I geometri er et heksagon et polygon med seks hjørner og seks kanter, og det er dette tegnet som er i logoen til HSBC.

Jeg tolker det som at David Bloom har funnet sitt endelige hjem.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus