Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Paul Weaver (Side2)

- Jens lar seg smøre

Jan Petter Courvoisier Sissener lider av politikerforakt. - Vi må jo velge ministere ut ifra at de er kompetente, ikke at de har 20 års praksis fra det politiske liv.

Meglernestoren Jan Petter Courvoisier Sissener langer ut mot det han kaller uetterrettelige, småkorrupte og inkompetente politikere.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Statsministeren, utenriksministeren, Sp-lederen og de nye SV-statsrådene får alle på pukkelen så det svir av den høyprofilerte investoren.

- Vi må jo velge ministere ut ifra at de er kompetente, ikke at de har 20 års praksis fra det politiske liv, sier Sissener til NA24.

Nettavisens Ole Eikeland møter meglernestor og investor Jan Petter Courvoisier Sissener til «Det Store Intevjuet».

- Jeg trodde du elsket politikere?

- Jeg lider sterkt av politikerforakt. Det skyldes at politikere til stadighet viser at de er uetterrettelige og småkorrupte, i tillegg til å være inkompetente.

- Han lar seg smøre

- Jeg skjønner ikke hvordan Jens kan akseptere en gave på godt over en halv million kroner fra en interesseorganisasjon. Det er for meg ubegripelig. Han lar seg smøre.

Det Sissener sikter til, er at statsminister Jens Stoltenberg, da han fylte 50 år, fikk en båt til 350.000 kroner i gave fra Arbeiderpartiet og LO. De betalte også skatten på 350.000 kroner.

- Korrupsjon!

- Korrupsjon?

- Korrupsjon! Det er i hvert fall smøring, for å si det mildt. Hva om en næringslivsleder hadde gjort det samme? Det at han stakk fra et lite krasj og glemte å skrive navnet sitt på lappen han la i ruten, er jo også utrolig og rett og slett et lovbrudd.

Sissener reagerer sterkt på at noen regler kun gjelder for menigmann, men ikke for politikerne.

- Tenk på han generalen som var med Siemens for å spille golf. Han ble jo offentlig henrettet, mens statsministeren kan ta imot en gave til nesten en halv million pluss skatten, uten at noen reagerer.

- Jens er vel ikke den eneste i regjeringen som har noen svin på skogen?

- Nei, du har en minister som er ansvarlig for en organisasjon som skriver falske fakturaer på en halv million kroner til Eidsiva Energi, som skjult valgkampsstøtte.

- Klønete atferd

Jan Petter Sissener sikter her til Liv Signe Navarsete og Senterpartiet, som mottok 500.000 kroner fra Eidsiva Energi og 200.000 kroner fra Troms Kraft i forbindelse med valget i 2009.

Etter at pressen fikk nyss om støtten, besluttet Naversete å tilbakebetale alle de 700.000 kronene som Senterpartiet hadde fått i partistøtte fra de to kraftselskapene.

- At ikke Navarsete tok konsekvensen og gikk, forstår jeg ikke.

- Og vår kjære utenriksminister har jo også vist klønete atferd ved flere anledninger den siste tiden.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Så du kjøper ikke hans forklaring?

- Han har kanskje gjort alt rett etter boka, men utvist dårlig skjønn og håndteringen er ikke grei.

- Den type politikere har ikke Norge behov for

Jonas Gahr Støre har vært under sterkt press etter at han personlig presset på for at hans venn, skipsreder Felix Tschudi, skulle få millionstøtte til et oljeomlastingsprosjekt i Nord-Norge.

- Politikere må være 100 prosent etterrettelige, og 110 prosent rene.

- Den type politikere har ikke Norge behov for.

- Ser man på det norske politikermiljøet, kan det virke som at det er viktigere å ha den rette partiboka, enn å være kompetent.

- Hvordan er det overhodet mulig?

- Når du ser på de nye ministerne til SV, må jeg jo stille spørsmålet om både prosess og kompetanse, hvordan er det overhodet mulig?

- Hvem er verst?

- De er nesten like ille, alle sammen.

23. mars i år røk Audun Lysbakken, Erik Solheim og Tora Aasland ut av regjeringen Stoltenberg. Inn kom trioen Heikki Holmås, Inga Marthe Thorkildsen og Bård Vegard Solhjell.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Summen av antall år utenfor politikken i den første regjeringen til Stoltenberg, tror jeg var 18 år, fordelt på 16 ministere eller noe sånt.

- De er veldig kortsiktige. Jeg savner langsiktigheten; de som sier at om 20 år skal Norge være her eller der.

- Løfter i hytt og pine

- Når de velges for fire år omgangen, må de jo bruke halvannet til to av de siste årene på å hive ut løfter i hytt og pine, for å bli gjenvalgt. I tillegg bidrar de i kommunevalgene.

Norske statskontrollerte selskaper som Telenor, Yara og Statoil har alle operasjoner i land hvor korrupsjon er utbredt.

- Telenor er i India, Yara i Libya og Statoil er på vei stort inn i Russland. Hvordan tror du Norges korrupsjonsregler vil stå seg i møtet med resten av verden?

- Dette med korrupsjon er veldig, veldig vanskelig. Man ser jo at heller ikke norske politikere klarer å holde sin egen sti helt ren.

- Men det er til tider et handikap å være norsk og skulle operere i disse landene. Vi har det godt i Norge, til tross for at noen politikere svikter. Generelt har vi høy moralsk standard.

- Det er ikke en menneskerett å stemme

- Demokrati fungerer vel ikke over alt?

- Det er ikke en menneskerett å stemme, men det er en menneskerett å spise, lære å lese og skrive, helsevesen, trygghet osv. Hva er poenget med å kunne stemme, hvis man ikke har disse minimumsrettighetene? Ei heller har man vel da den nødvendige kompetansen. Da bør stemmeretten komme i annen rekke.

- Så du er skeptisk til demokrati i Kina?

- Det er bare å se til India. Går du tilbake 10 til 15 år, lå India langt foran Kina i utviklingen.

- Kinas overgang fra planøkonomi til markedsøkonomi, kunne knapt gått bedre. Hadde det blitt innført fullt demokrati der for 15 år siden, hadde det vært det fullt anarki i Kina nå. Det hadde ikke gått.

Jan Petter Courvoisier Sissener

Investor, milliardær og trolig den mest suksessfulle aksjespekulanten på Oslo Børs, Øystein Stray Spetalen, har en rekke ganger langet ut mot hvordan Norge forvalter oljeformuen.

- Oljefondet har vært opptatt av å ta risiko, og derfor har de kjøpt masse søppel som fornuftige mennesker holder seg unna, sa Spetalen til Finansavisen i fjor sommer.

- Spetalen har slengt litt med leppa mot Oljefondet. Er du enig i hans kritikk?

- Hva er det vi ønsker å oppnå med disse pengene? Vi trenger stabile investorer i Norge.

- Jeg forstår diversifiseringsargumentet, men når det eneste mandatet det har, er å investere i aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet, blir det helt feil. Nå er vi med på, direkte og indirekte, å finansiere våre konkurrenter.

- Jeg vil ha en samfunnsdebatt, «Norge i år 2030»

- Hva med å se på det samfunnsøkonomiske? Infrastruktur, for eksempel. Det går sikkert tusen vogntog med laks hver dag fra Nord- og Vest-Norge. Det er en enorm belastning på veisystemet, og for ikke å glemme miljøet.

- Så du er enig med Fremskrittspartiet?

- Vel, jeg vil ha en samfunnsdebatt, «Norge i år 2030». Hva skal vi være, og hvordan skal vi komme dit? Skal vi være kunnskapssamfunnet? Ja, da må vi få de beste universitetene. Vi har jo råd til det.

- Hva med handlingsregelen?

- Du må skille mellom forbruk og investeringer. Å investere i veier og god infrastruktur, er investering. Å bygge universiteter og forskningsmiljøer, det samme.

- Hva er poenget med å investere i utenlandske statsobligasjoner?

- Hva er poenget med å investere i utenlandske statsobligasjoner? «What for», utover risikospredning? Det skaper en eller annen avkastning, men det skaper ingen samfunnsøkonomisk avkastning. Vi funder statsgjeld, men det gir oss ingenting.

- Og eie en prosent av verdens børser?

- Det hjelper jo våre konkurrenter til å få billigere kapital.

Jan Petter Courvoisier Sissener

Det er ikke bare Norge som forvalter sin rikdom gjennom et stort statlig fond. Abu Dhabi har flere, hvorav de mest kjente er Abu Dhabi Investment Authority og Mubadala. Singapore har Government of Singapore Investment Corporation, Kuwait har Kuwait Investment Authority og Kina har China Investment Corporation, for å nevne noen.

Noen av disse fondene er passive investorer som det norske oljefondet, men de fleste landene som har litt rikdom, har flere fond eller selskaper som investerer aktivt for å sikre landene både bra selskaper og ny kunnskap. Det gjør ikke Norge i stor nok grad.

- Hva med å opprette et statlig organ som kan bidra til å kjøpe kompetanse og gode selskaper til Norge? Abu Dhabi har gjort det i mange år, Kuwait, Singapore og mange flere bruker sin rikdom til aktivt å få kontroll på kompetanse. Enig i det?

- Om man skal opprette en ny enhet for dette, er jeg usikker på. Mulig, men at staten kan bidra mer, slik de har gjort gjennom Telenor, Statoil, Yara og så videre, er jeg helt for.

- Det gir en helt annen samfunnsøkonomisk gevinst enn bare å surre bort penga på obligasjonslån.

- Man kan ikke forvalte 30-årspenger på tre måneders basis

- I Norge mangler vi de private investorene som kan ta et selskap fra 10 til 20 milliarder kroner til 100 milliarder. Mangler vi ikke en Wallenberg?

- Det vi mangler i Norge er et bredt pensjonskassesystem. De aller fleste pensjonsmidlene i Norge sitter på statlige hender. Det gjør at man ikke har en institusjonell kapitalbase som er med på å utvikle disse selskapene.

- Samtidig har man særnorske regler som at du har flytterett på pensjonspengene dine. Har du dem i Storebrand, kan du raskt få flyttet dem til Vital.

- Det gjør jo at disse pengene må forvaltes på tre måneders basis, og det blir jo helt feil. Man kan ikke forvalte 30-årspenger på tre måneders basis.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Det gjør at vi er veldig avhengig av utenlandske porteføljeforvaltere og utenlandske penger for å finansiere norske selskaper. Det igjen betyr at når det kommer et bud på et selskap, for eksempel Nycomed, da tar man det.

- Eller Tandberg?

- Ja, og det er ikke bra. Vi selger ut våre ledende teknologibedrifter. At vi selger noen riggselskaper gjør ingenting, det er nesten bare assets likevel.

- Vi eksporterer jo mange av de wallenbergene

- Men skyldes ikke det at vi mangler en Wallenberg?

- Vi eksporterer jo mange av de wallenbergene vi har, enten de heter Wilhelmsen eller Hagen. De flytter jo til London eller Sveits, alle sammen.

- Det er fordi at noen har funnet ut at det er veldig viktig å ha noe som heter formuesskatt her i landet.

- Formuesskatten er den største investeringsbegrensningen samfunnet har. Det gjør det exorbitant (red. anm. overdrevent) dyrt å investere i Norge.

- La meg ta et eksempel: For å få Sissener AS til der vi er nå, har det kostet 20 millioner kroner. De kaster ikke av seg noe ennå, men vi håper selvfølgelig at de skal gjøre det i fremtiden, da vi bygger systemverdi.

- Men det koster meg 220.000 allerede beskattede kroner i året i formuesskatt uten at verken firmaet eller jeg tjener penger.

Om formuesskatten: - Det er å konfiskere oppsparte midler

- Er det en riktig beskatningsform?

- Jeg har aldri hatt problemer med å betale mye skatt – men det må være basert på at man tjener penger – ikke på å konfiskere oppsparte midler.

- På en bedrift som taper penger?

- Yes, som taper penger.

- Hvor lenge kan du holde på med det?

- Enhver bedrift må tjene penger over tid, eller så må man endre forretningsmodell.

- Formuesskatten har ingen sammenheng med omfordeling av verdier å gjøre. Det eneste den gjør, er å jage verdifulle nordmenn ut av landet og begrense investeringsappetitten i Norge.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Når et selskap selges ut av landet, er kapitalverdien som eksporteres én ting, men den kunnskapen som forlater landet er vel verst?

- Ja, der er du inne på det essensielle. I starten skjer det vanligvis ikke store endringer, men etter hvert blir de tre-fire beste gutta flyttet over til utviklingsavdelingen i USA for eksempel.

- Det skjer overalt, dessverre

- Så vi har ingen private investorer som kan dra lasset?

- Vi har jo noen familier som tenker langsiktig her i Norge, til tross for det jeg har snakket om. Du har Johanson-familien og Norges Gruppen, du har Andresen og Ferd og du har Hagen. Jeg mener Orkla er et lite Wallenberg, jeg, men han har så langt ikke greid å skape aksjeverdier i Orkla .

- Det var kjempelukrativt i mange år

- Jeg tror Wallenberg hadde blitt sint hvis du sammenlignet ham med Stein Erik Hagen?

- Det er jeg helt enig i. Men du skal ikke sammenligne Stein Erik med dagens Wallenberg, men med grunnleggeren, som skapte formuen, slik Stein Erik har gjort.

- Så han var mer lik Hagen?

- Det vet jeg ikke, men det vil ikke forbause meg.

- Å være Orkla-aksjonær, var lukrativt i mange år. Du kjenner jo Jens P. Heyerdahl og var en del av systemet i mange år. Raserer Stein Erik Hagen aksjonærverdier i Orkla?

- Det var kjempelukrativt i mange år. Den lukrativiteten sluttet å opphøre mot slutten av 1990-tallet, da begynte Jens P. å vise «non-performance». De siste årene er det jo REC som ga den store merverdien, samt den store nedturen.

- Nå har Stein Erik sittet nesten i 12 år, og det har jo ikke vært noen spesielt gode år. Når det er sagt, har det jo heller ikke vært noe hyggelig å være Hydro-aksjonær heller de siste årene.

- Det noen folk holder mot Stein Erik, er at han kanskje har vært litt vinglete i strategien. Jeg vil ikke være en av dem som hiver seg på hylekoret. Jeg mener de grepene han tar er riktig, jeg. Merkevaredivisjonen klarer seg helt klart, fint alene. Orkla stiller riktige spørsmål når de spør hvor de bidrar og hvor de kanskje er en hemsko for utviklingen.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Det Reiten gjorde i Hydro i sin tid, skal Åge Korsvold gjøre i Orkla nå. Reiten solgte olje og gassen til Statoil for en helt grei pris, skilte ut Yara og solgte en rekke andre, mindre deler, slik at Hydro nå fremstår som en rendyrket aluminiumsvirksomhet.

- 20 milliarder er mye penger å tape.

- At Stein Erik er misfornøyd med progresjonen med å få frem disse merverdiene i Orkla, det er helt fair.

- Det var faktisk et enstemmig styre som kvittet seg med Bjørn Wiggen. Jeg har ikke hørt en fagbevegelse som har sagt seg uenig og skreket at dette er aksjonærvoldtekt. Jeg tror faktisk de er enige, jeg.

- Å skyte på Hagen og joine hylekontoret til Jens P. og Finn Jebsen, det gidder jeg ikke?

- Det er jo ikke bare Bjørn Wiggen som har fått sparken i det siste. Er du enig i beslutningen om å gi Harald Norvik sparken?

- Når noen bruker 20 milliarder kroner mot aksjonærenes entydige anbefaling, må det få konsekvenser. Jeg tror ikke det var en eneste aksjonær som applauderte dealen den gangen.

- 20 milliarder er mye penger å tape.

- Da må det få konsekvenser

- Så neste mann ut er Baksaas?

- Om han blir neste mann, vet jeg ikke. Til det kjenner jeg for lite til hva som har skjedd. Men det må være lov å sette spørsmålstegn ved dømmekraften når du trosser aksjonærene og går bort og taper 20 milliarder av aksjonærenes penger.

- Så du er enig med Giske?

- Nei, jeg er enig i konklusjonen, men ikke fremgangsmåten. Han kan ikke sparke Harald Norvik, det er bedriftsforsamlingen som velger styreformann.

- Giske kan jo si til Norvik at han ikke har hans tillit, og det er mulig det er det han har gjort, men slik blir det ikke fremstilt i media. Han også må gå den formelle veien.

- Jo da, men i Seadrill er det John Fredriksen som bestemmer, sånn er det bare.

- Enig i det, men det riktige hadde vært at Giske kun tok dette med bedriftsforsamlingens formann og ikke med Norvik og Dagsnytt Atten.

- Så han sparket Norvik på feil grunnlag?

- Når man har satset 20 milliarder kroner mot aksjonærenes vilje og har gått bort og tapt dem, da må det få konsekvenser. Dette er viktig. Kanskje Baksaas, kanskje India-sjefen eller kanskje hele styret burde gå.

- De gjennomfører en transaksjon aksjonærene var imot, og taper stort, da er det en selvfølge at ledelsen må gå.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Du har jo fått sparken, du også?

- Det blåste litt i Kaupthing ja.

- I starten gikk det jo veldig bra. Det var noen kunder av meg i London, som også kjente godt til Kaupthing, som mente at vi var en «perfect match». Og i 2008 ble vi ranket som nummer én i Norden av Starmine.

- Det som gjorde meg veldig urolig, var at jeg var med på å fronte en stor emisjon for Kaupthing på en milliard euro i 2007. Da ble det enighet om å ordne opp i en del forhold med blant annet å fjerne lån til nærstående.

- Da fikk jeg sparken

- Goldman Sachs trakk seg fra transaksjonen, mens Citibank og Morgan Stanley kjørte på. Men da vi fikk årsrapporten noen måneder senere, var lånene til nærstående på over 300 millioner euro tilbake.

- Samtidig var vi den eneste banken i verden som ikke tok tap på obligasjonsporteføljen. Da begynte jeg å stille en god del spørsmål, men fikk aldri noen svar.

- Du var vel litt aktiv med en klientkonto, hvis jeg ikke husker feil?

- Ja. Vi hadde en klientkonto som stod i Kaupthing Bank på 400 til 500 millioner kroner, som jeg flyttet over til DnB i januar 2008.

- Da fikk jeg sparken.

- Men du reddet kundene?

- Ja. Vi måtte flytte dem tilbake, men signalet vi ga kundene, var jo viktig. «Her er det alvorlig, så pass på».

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Så var det vel en bonuskrangel også?

- Forutsetningene ble endret underveis. Jeg skaffet dyktige folk under forutsetningen at vi skulle bli best, og at vi på veien skulle få betalt når ulike hindre ble passert. Det gjorde vi, men det kom null cash.

- Fikk du noe ut?

- Jeg fikk litt, men banken gikk jo konkurs, så det var ikke så lett å fighte.

- Det hadde blitt en fantastisk deal

- Det gjorde egentlig ikke noe at du fikk sparken. Banken gikk jo konkurs, som du sier?

- Jeg skulle gjerne vært sjef da det smalt. Da hadde jeg garantert sikret meg hele banken for en billig penge. Det hadde blitt en fantastisk deal.

- Nå er jo Kaupthing kjøpt av Sparebanken 1, og blitt til Sparebank 1 Markets?

- Stemmer, det.

- Det har jo ikke akkurat vært en gullgruve til nå?

- Riktig, men de har jo mange av de dyktige menneskene. Det som var verdt å samle på, forsvant jo ganske fort. Erling Astrup og hans team var jo et av Norges beste corporate team.

- Problemet til Sparebank 1 Markets, er at de har betalt altfor mye for å få tak i gode medarbeiderne uten å kunne vise til resultater – ennå.

- Exiten fra Alfred Berg i 2004 var vel heller ikke av den hyggelige sorten?

- Vi var ranket som den femte beste investeringsbanken i hele Europa og stod klar til å høste, men så fikk hele senior management i Europa sparken.

- De ville kvitte seg med meg også, men en finansdirektør i Stockholm hvisket dem i øret at det ville koste mye. Vi var nummer én i de fleste nordiske markeder, så vi hadde levert varen, men de nektet å betale.

- Da begynte jeg å bråke.

- Det var dirty play

- Jeg er en mann som står for det jeg har sagt, det gjorde tydeligvis ikke ABN Amro-ledelsen.

- Det de tok meg på, var at de sa at han som hadde signert avtalen min, ikke hadde fullmakt til å gjøre det, til tross for at han var styreformann for Alfred Berg i Norden og sjef for den globale aksjevirksomheten.

- Det var dirty play, det. Det lignet ikke grisen. Hadde jeg vært bosatt i England, hadde jeg vunnet mye penger på det der.

Jan Petter Sissener har i tre år drevet investeringsselskapet Sissener Sirius. Fjoråret var horribelt, men snittavkastningen har vært ok.

Nå skal han ut og hente mer penger fra investorer.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- I nesten tre år har du drevet investeringsselskapet Sissener Sirius?

- Riktig.

- Det var helt jævlig

- Fjoråret var ikke noe bra år for deg og Sirius?

- Det var helt jævlig, men sett over selskapets levetid er vi mer fornøyde ...

- Dere tapt over 100 millioner kroner, over 20 prosent av kapitalen.

- Cirka 20 prosent, ja.

- Hvorfor skal man satse på deg og Sirius?

- Jeg tror du må se dette i et treårs perspektiv. Vi tapte 20 prosent i fjor, det var omtrent på linje med fondsindeksen på Oslo Børs. Gjennomsnittsaksjen på Oslo Børs falt 30 prosent. Ser du over den treårsperioden som Sissener Sirius ASA har levd, så er vi helt i toppen med de nordiske forvalterne det er naturlig å sammenligne seg med.

- Vi er ikke stolte av det resultatet. Vi undervurderte den frykten som var i verden og som har kjørt opp prisen på kapital.

- På listen i Dagens Næringsliv ligger vi på en andre- eller tredjeplass av nærmere 30 forvaltere av fond med Norden som fokus.

- Tar du også hensyn til kostnadene på 1,5 prosent, som det kostet å få inn kapitalen, er vi veldig godt fornøyde. Vi nådde nesten målet vårt, som var på 40 prosent over de tre årene vi har holdt på.

- Jeg vet ikke hvor mye avkastning Oljefondet har de siste tre årene, men det er i hvertfall ikke 40 prosent avkastning.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Du skal ut og hente penger til en ny treårsperiode. Hva slags mandat blir det nå?

- Vi hadde et nordisk, nå får vi et bredere mandat. Det dukker, fra tid til annen, opp gode muligheter utenfor Norden også, og da er det synd å ikke kunne satse på dem.

- Jeg eide Apple

- Som Apple?

- He, he. Ja, jeg eide Apple, men solgte da jeg startet Sissener Sirius ASA.

- Synd. Da hadde du ikke tapt 20 prosent?

- Nå har jeg ikke tapt penger på Sissener Sirius – tvert i mot. Jeg syntes det var viktig og riktig at jeg har mine investeringer i Sissener Sirius og ikke ved siden av.

- Med den krisen man har i Sør-Europa, vil det etterhvert dukke opp fantastiske muligheter, som vi vil ønske å investere i. Derfor er det viktig med et globalt mandat.

- Hvor mye vil du spytte inn i emisjonen nå?

- Jeg spytter ikke inn noe mer. Familien min beholder drøye 50 millioner kroner. Mer har vi ikke disponibelt.

- Det er jo nok det da?

- Joda, men jeg skulle gjerne ha lagt mer på bordet.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Hvor mye har dere i dag?

- Vi har i underkant av 400 millioner kroner. Av det går omlag halvparten ut.

- Så dere har 200 millioner i bånn, hvorav du har 50 millioner?

- Roughly, ja.

- Vil ikke blande forretning og vennskap.

- Så hvem trekker seg?

- Jeg kommenterer ikke aksjonærforhold.

Blant de største aksjonærene finner man blant annet Kjetil Holta, Tinfoss-arving, samt skipsrederfamilien Stolt-Nielsen.

Holta skal ha bygget opp en egen organisasjon, så han ivrer nok mer etter å forvalte sine egne penger.

- Du og Christen Sveaas er jo bestevenner. Hvorfor er ikke han med?

- Ja, stemmer, men han vil ikke blande forretning og vennskap.

- På den andre siden vil du se veldig mange av mine tidligere kunder på aksjonærlisten.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Forvaltningsselskapet. Det er Sissener AS?

- Ja.

- Du eier 100 prosent?

- Nei, familien eier rundt 85 prosent, resten eies av de ansatte.

- Så ingen eksterne som har spyttet inn en god sum inn i Sirius, er med?

- Jeg har noen forretningsideer som har litt lengere perspektiv, som kanskje gjør at vi åpner opp for ekstern kapital.

- Og de er?

- Du får vente å se.

- Jeg kan ikke shorte enkeltaksjer

- Du henter nå inn kapital, ikke til et fond, men til et investeringsselskap?

- Ja, men også til Sissener Canopus, et mindre fond vi har.

- Og da kan du både gå long og short?

- Nesten. Jeg kan ikke shorte enkeltaksjer, men jeg kan shorte indekser.

Å shorte en aksje betyr at du selger en aksje du ikke ikke eier, med tanke på at du skal kjøpe den frem i tid. Det vil si at du vil tjene penger på handelen, hvis aksjen faller og du får kjøpt den billigere enn det du solgte den for. Å gå long, er det de fleste gjør, rett og slett å kjøpe en aksje, og da tjener du penger hvis aksjen stiger.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Ok. Men da kan du jo hedge deg. Uansett er det vel greit å ikke kunne shorte enkeltaksjer. Det er jo litt risiko forbundet med det?

- Noen er optimister av natur og finner aksjer som skal opp, mens andre er pessimister, og klarer å finne dårlige aksjer, som skal ned. Jeg er optimist.

- Du kan jo ikke være noe annet. Du hadde vært en dårlig aksjemegler hvis ikke?

- Det kan du si, men jeg tror det er viktig å vise litt edruelighet iblant. Den siste tiden har jeg vært veldig forsiktig, noe jeg også sa til Finansavisen i påsken.

- Har jeg tjent penger på det? Nei, men jeg her i hvert fall ikke tapt så mye penger, som jeg kunne ha gjort.

- Man må jobbe hardere

- Når kan man friskmelde Sør-Europa?

- Det er alt for tidlig. Ser du på valgene i Frankrike og Hellas, viser de at alvoret ennå ikke har kommet inn over publikum. De stemmer i protest.

- Det er dessverre slik at man over mange år har eksportert arbeidsplasser til Østen. Det stopper jo ikke opp av seg selv. Man må jobbe hardere, forlange mindre og få dynamiske og fleksible arbeidslivsordninger.

- Det virker ikke som at politikerne overhodet har lært. Det eneste de lar seg velge på, er å love mer.

- Jeg tror at når den venstreradikale greker går ut og sier at de ikke skal honorere avtaler de nettopp har inngått, ja da er det bedre at de går ut. Men de skylder jo pengene de skylder, allikevel.

- Hvem vil låne en greker penger etterpå? Hellas er jo et importland. Hvordan skal de kunne betale for seg? Det blir et mareritt uten like for grekerne.

- Så du har ikke noen tro på at de går ut av eurosamarbeidet?

- Jo, jeg tror de går ut. Slik situasjonen er nå, klarer man ikke å beholde eurosamarbeidet slik det er i dag.

- Euroen vil ikke bestå

- Så euroen vil ikke bestå?

- Nei, ikke i samme form som den er i dag. Jeg har ikke fasiten, men skal valutasamarbeidet fortsette, da må man snart få en felles fiskal politikk og en felles aksept for at det koster å leve i et samfunn, og at alle må bidra i form av skatter og avgifter.

- EU. Er det bare en vill drøm for Norge nå?

- Akkurat nå skal man holde seg unna, men jeg tror nok at Norge vil ha godt av å komme med i EU på et tidspunkt. Det er alltid best å sitte rundt bordet der beslutninger fattes, i sær beslutninger som er av vesentlig betydning for din egen eksistens.

- Nå må EU rydde litt, før det blir aktuelt. Det er stor forskjell på nord-EU, og syd-EU, blant annet når det gjelder fiskal disiplin og viljen til å skaffe produktive arbeidsplasser.

- Det er jo besnærende at man i et land som Frankrike skriker om lavere pensjon, mer betaling og mer offentlig støtte, mens man i Sveits stemmer ned å innføre den sjette ferieuken.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Hvilke andre land enn Hellas tror du går ut av eurosamarbeidet?

- Jeg håper det begrenser seg til det, mulig også Portugal. De har jo samme problemstilling de òg.

Om Hellas: - Du kan sammenligne det med Nord-Norge

- Du kan sammenligne det med Nord-Norge. Jeg tror de har det mye bedre innenfor Norge, enn utenfor. Det samme gjelder for Hellas og Portugal.

- Det er galskap av Hellas å tre ut av eurosamarbeidet?

- Ja, det er det. Jeg håper det er populistiske utsagn etter en seier. Seieren fikk de ikke har fått på grunn av politikken, men fordi de er lei de gamle politikerne.

- Det sier jo litt om samfunnet når nynazister og kommunister får åtte prosent hver. Det viser jo hvor lite gjennomtenkt stemmegivningen er.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Hvordan vil Oslo Børs gå i år?

- Det er ingen tvil om at prisen på kapital akkurat nå, er veldig høy. Det skyldes all usikkerheten rundt euroen og eurolandene.

- Eurolandenes betydning i verden er ikke hva den var, selv om deler går bra, som Tyskland og hele den nordre delen.

- I dag er det 500 millioner europeere, det var det også for 50 år siden. Da var det tre milliarder mennesker på verdensbasis, nå er det syv milliarder.

- For 50 år siden var vi 35 prosent av verdensøkonomien, i dag er vi 18 prosent. De dårlige landene i euro-samarbeidet er jo knapt nok målbare.

- Vi har hatt et produktivitet- og teknologiforsprang, men det er i ferd med å bli spist opp. Det fins liten vilje til å stå på ekstra.

- Har du noen favorittaksjer eller -sektorer?

- Vi mener at verden fortsatt har stort behov for energi. Om det blir gass, vannkraft, olje eller en annen ressurs, vil jo tiden vise, men det vil være et skrikende behov etter fossilt brennstoff. Så oljeaksjer og oljerelaterte aksjer er vi positive til.

- Det er mye bra innen rigg og oljeservice

- Seadrill?

- Nå vil jeg ikke akkurat si Seadrill, men den type selskaper ja. Det er mye bra innen rigg og oljeservice.

- Du er jo en nestor i den norsk finansbransjen. Hva er forskjellen på meglerbransjen nå, kontra da du slo deg opp i the heydays på 80- og 90-tallet?

- Det er mange færre institusjonelle aktører på Oslo Børs nå, enn da. Livselskapene var mer aktive.

- Du hadde jo vennene Tor Olav Trøim og Øystein Stray Spetalen, som satt i hvert sitt livseselskap og kjørte på?

- Stemmer det. Men det at disse institusjonelle aktørene var litt mer aktive, skapte en balanse i markedet som var viktig. Hedgefondene fantes jo ikke, så markedet ble styrt av long only funds, som hadde en interesse av å bygge selskaper, ikke rakke dem ned.

- Du har også fått computere som ødelegger markedet.

Jan Petter Courvoisier Sissener

Investorene Svend Egil Larsen og Peder Veiby ble begge tiltalt for å ha manipulert computere som handlet på Oslo Børs. Tilsammen dreide det seg om i overkant av 400.000 kroner.

Høyesterett avviste nylig påtalemyndighetenes anke, og frikjente de to.

- De ordrene sto noen nanosekunder

- Du har jo Larsen/Veiby-saken, hvor de ble frikjent?

- Ja, å klare å lure en computer er godt gjort, men man skal gjøre det på faire premisser, og jeg er ikke helt sikker på at måten de gjorde det på, var helt fair.

- De ordrene sto noen nanosekunder.

- Så du mener dommen er feil?

- Nei, det vil jeg ikke si. De som klarer å lure disse computerne, fortjener det.

- Disse computerne har ingenting på børsen å gjøre. De er til dels manipulerende, og deres eneste oppgave er jo å tjene penger på andre folks ordreflyt.

- Går du tilbake til gamle dager, var kunnskap om en ordre innsideinformasjon. Nå har børsen gått bort fra det, og jeg vil si i konkurransens ånd.

Om roboter: - De er manipulanter

- De som eier disse robotene, er jo de store aktørene?

- Ja. Alt de skal gjøre er å tjene 10 øre her og 10 øre der, ved hjelp av å snurre aksjer i et vanvittig tempo.

- Jeg husker ikke hvilken måned, men det var 36 millioner ordre på Oslo Børs, og 34 millioner av dem ble kansellert innen fem sekunder.

- Det har ikke noe med en børs å gjøre. En børs er en markedsplass, hvor kjøper møter selger. De er verken kjøpere eller selgere, men manipulatorer.

- Hva kan man gjøre?

- Man kan gjøre det vanskeligere. At en ordre må stå en viss tid, man kan ha en avgift på det å legge inn en ordre, eller du kan fjerne ordredybden. Mye som er mulig.

- Men da må alle børsene gjøre det, ikke bare Oslo Børs?

- Ja, men for øyeblikket er politikerne mer opptatt av konkurransen børsene imellom, enn dette. Prisen for å ha oppnådd denne konkurransen, er jo at de har mistet mye av kontrollfunksjonen.

- Så spørs det hva de er mest tjent med? Jeg tror de er mest tjent med å ha kontrollen.

- Courvoisier. Du kommer ikke nærmere adelen i Norge?

- Det er min fars familienavn..

- Min mor var etter krigen student i Sveits. Hun ble sendt ut for å lære språk og studere. Da traff hun en kjekk sveitser som hun senere giftet seg med, og jeg er da et resultat av dette ekteskapet.

- De ble fort skilt, og hun flyttet hjem og la da til Sissener-navnet, derav Jan Petter Courvoisier Sissener.

- Det var et ikke-forhold de første rundt 15 årene

- Så du har ikke hatt et nært forhold til faren din?

- Det var et ikke-forhold de første omtrent 15 årene, så ble det gradvis bedre og vi hadde et nært forhold i voksen alder.

- Du har lånt bort penger til folk?

- Ja, mange.

- Det kan virke som at du ikke alltid tenker over konsekvensen av det? Geir Aune-lånet for eksempel?

- Den var komplekst. Jeg rådga ham på en rekke investeringsdisposisjoner som i vanskelige markeder i ettertid kunne se feil ut, så jeg hadde litt dårlig samvittighet for det.

- Jeg hadde også plassert en rekke kunder i selskaper hvor Geir satt i førersetet, og når Geir var så eksponert som han var via futures, så kom det marginkrav. De marginene klarte han ikke å dekke opp, og jeg syntes at det overfor mine kunder, ville vært vanskelig å forsvare at hans aksjer ble tvangssolgt.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Det er ikke mange aksjemeglere som ville gjort det?

- Nei, det tror jeg ikke.

- Jeg stilte i hvert fall opp for Geir

- Det var ikke mange som hjalp Idar Vollvik?

- Nei, du sier noe der, men jeg kjenner ikke de interne forholdene, verken i First Securities eller noen av de andre meglerhusene han var kunde i.

- Jeg stilte i hvert fall opp for Geir. Naiv, kanskje, men det var viktig og jeg følte jo at det var tilstrekkelig med sikkerhet i systemet. Men når det krasjer, da krasjer det fort.

- Du fikk jo pengene igjen?

- Jeg fikk det aller meste igjen, ja.

- Så dere er gode buddies i dag?

- Han har flyttet til USA, så jeg ser ikke mye til ham..

- Konflikten med din onkel, Einar Sissener. Det var en ordentlig offentlig skittentøyvask?

- Ja, det var vel mer enn det. Høyesterett sa han var en svindler og sendte saken tilbake til lagmannsretten, hvor min onkel og søster fikk medhold.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- Du var ikke med på søksmålet. Hvorfor det?

- Einar var min fadder og testamentariske verge, og på det daværende tidspunkt var det ikke mulig å bevise at han hadde vært «fraudish». De bevisene fortiet jo Einar i starten, og da de tingene kom opp, var toget gått for meg og hans yngre halvsøster.

- Jeg syns han kunne ryddet opp i det, og jeg syns hans dødsbo kunne rydde opp i det, men det er ikke gjort.

- For han er død nå?

- Ja.

- Det er en helt syk dom

- Men din søster vant frem?

- Ja, hun fikk noen millioner, min onkel det dobbelte, men det var en merkelig dom. Saken går tilbake til tidlig 1980-tallet og dommen falt i 2006. Det retten gjør er å regne rente, men ikke rentes rente, og over en så lang periode blir jo det utrolige mye. Selv den dag i dag fatter jeg det ikke.

- Det er altså en rettspraksis i Norge i dag, at hvis jeg lurer deg og du saksøker meg, så kan jeg trenere saken så lenge jeg vil og til slutt si ok, jeg lurte deg, og du vinner. Men da har jeg i perioden hatt gratis penger jeg kunne leke meg med.

- Og når de regnet renten brukte de statens rentenivå, som var lavt som faen.

- Det er en helt syk dom.

- Er det håp for de tradisjonelle arbeidsplassene i Norge?

- Nei, mange tradisjonelle arbeidsplasser vil forsvinne.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- For høyt kostnadsnivå?

- Ja, det er et element - men det finnes sektorer hvor vi har et konkurransefortrinn. Oppdrettsnæringen, av naturgitte årsaker, kraftkrevende industri og ikke minst ingeniørtjenester. De er faktisk billige i Norge, i hvert fall litt.

- Vi må bygge videre på det kunnskapssamfunnet vi lever i. Vi er et av de ledende landene i verden på kunnskap og vi har et fantastisk helsevesen. Du kan alltids argumentere med at det er kø og sånt, men faktum er at vi er ledende.

- Hvorfor kan man ikke eksportere helsetjenester? Rike nordmenn reiser jo til utlandet for å få behandling, hvorfor kan ikke rike utlendinger reise til Norge? Vi må lage virksomheter som er basert på vår kompetanse.

- Terskelen for å kunne bli ufør er alt for lav her i Norge

- I Norge har det vært en eksplosjon i antall uføre? Er det for lett å bli ufør i Norge?

- Terskelen for å kunne bli ufør er alt for lav her i Norge.

- Når det er sagt, er heller ikke tilbudet godt nok for dem som virkelig trenger det. Her kan man sikkert bruke mer penger.

- Men terskelen for å bli arbeidsufør i Norge, den må heves.

- Det er for lett. Det må stilles høyere krav?

- Ja, det er for lett. Det er ikke alltid de som er arbeidsuføre er så arbeidsuføre. Det har vært en eksplosjon her, og det må være lov å stille spørsmål om dette. Samtidig er stønaden til de som virkelig trenger det for dårlig.

- Vi har valgt å avslutte livet med 20 års ferie

- Jeg har én i min nære familie som virkelig er arbeidsufør, og det tilbudet han får, er ikke imponerende.

- Samtidig som folk i resten av den industrialiserte verden opplever skyhøy ledighet og stater som skal til å kutte utgiftene sine så har man lønns- og boligfest i Norge. Er dette urovekkende signaler, eller kan Norge fortsette å seile alene som en oljeøy i grisete farvann?

- Sveits har jo overlevd lenge de, uten sammenligning. Norge vil oppleve mye arbeidsinnvandring fremover. Ulempen vår, som mange andre land, er at befolkningen eldres fort, og behovet for mennesker i omsorgssektoren stiger noe helt vanvittig.

- Det som er helt unikt med vår generasjon, er at vi har valgt å avslutte livet med 20 års ferie, og regningen har vi sendt til den yngre generasjonen.

- Det er ikke holdbart over tid, heller ikke her i Norge. At vi ikke investerer mer av oljepengene i samfunnsnyttige ting, er helt ubegripelig.

Jan Petter Courvoisier Sissener

- HSBCs valutasjef, David Bloom, sa i «Det Store Intervjuet» sist lørdag at han tror på en svekket dollar mot all de andre store valutaene, også kronen. Det er måten USA skal komme seg ut av gjeldskrisen på. Enig?

- Nei. Er det et land i den vestlige verden som virkelig har muligheten til å overleve, som greier å håndtere gjelden sin og som har skattepotensial og konkurransedyktighet, så er det USA.

- De har så å si en ikke-eksisterende moms, svært lave skatter, 25 til 30 prosent på moderate lønninger, folk jobber på en minstelønn på syv dollar timen, en fjerdedel av Norges. Det er ikke et land som kommer til å devaluere mye.

- De er nesten selvforsynt på alle områder, og med all skiferolje og gass de finner så er de snart det på energisiden også.

- Jeg har ingen planer om å dø ennå

- Hvordan løser vi denne finanskrisen?

- Jeg tror vi må få arbeidsplassene tilbake til Vesten. Det gjelder også produksjonsarbeidsplasser som fiskefordeling her i Norge.

- Og hvordan gjør man det?

- Samhandle etter de avtalte spillereglene. Man må konkurrere på «equal terms».

- Når skal du ned til Cannes og ligge ved poolen og nippe til gin tonicen?

- Jeg tror at den dagen du slutter å jobbe, begynner du å dø, og jeg har ingen planer om å dø ennå. Samtidig er det viktig å nyte livet mens man «Cannes».

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus