Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
Foto: Roald, Berit (SCANPIX)

- Denne krisen er ikke Norge forberedt på

Frykter at oljekassen tømmes for mynter.

Den 15. mai la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2012, der de jekket opp oljeprisen med hele 75 kroner til 650 kroner per fat. Da kostet et fat olje vel 663 kroner, men nå drøye tre uker senere har prisen stupt til 599 kroner.

Samtidig har også uroen i eurosonen forsterket seg, og flere frykter nå at det hele vil ende opp i global finanskrise. Skjer det kan Norges inntekter dundre i bakken.

- Oljeprisen kan gå betydelig lavere. Får man en gresk exit av euroen og en ordentlig eurokrise kan man begynne å se på hva som skjedde under finanskrisen, sier oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets til NA24.

På det laveste i 2008 kostet oljen mindre enn 40 dollar fatet. Tirsdag noteres den for 97,78 dollar fatet.

- En sånn krise vil også påvirke mange andre land som USA og det internasjonale finansmarkedet, og det vil dra med seg verdensøkonomien. Men oljeprisen vil neppe gå like lavt, fordi Opec da vil skru igjen kranen på et mye tidligere tidspunkt enn hva de gjorde sist, sier Saltvedt, som tror oljeprisen nå nærmer seg en bunn.

Les også: Varlser høyere oljepris

- Den store krisen
Skulle imidlertid oljeprisen bli sendt til et slikt nivå kan det skape full krise i Norge.

- Da får det betydelige avvik i inntektene for denne sektoren. Det minste problemet i denne sammenheng er at statens inntekter faller slik det blir litt mindre å overføre til oljefondet. Et mye større problem er hva en lavere oljepris vil bety for investeringsviljen på norsk sokkel. Det tror jeg at vil gi de rødgrønne et sjokk, for de tror i dag at det er den gode rødgrønne politikken som gjør at Norge går så godt. Ikke at det er den høye oljeprisen, sier Ketil Solvik-Olsen, finanspolitisk talsmann for Frp, til NA24.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK!

Han peker spesielt på investeringene som Norges store hemsko.

- For ti år siden var de nominelle investeringene i oljesektoren på 58,5 milliarder kroner mens det i år er anslått til 185 milliarder kroner. Differensen her tilsvarer seks finanskrisepakker og du kan bare tenke deg hva dette ville gjøre med norsk økonomi på et år. Det er dette som vil være den store krisen og som jeg ikke tror at Norge er forberedt på. Dersom oljeinvesteringene faller til 50 milliarder kroner så sitter regjeringen der med et stort forklaringsproblem. For da var det ikke den gode politikken, men en høy oljepris som ga Norge så god økonomi.

Hos det andre store opposisjonspartiet er det imidlertid ikke oljesektoren som bekymrer mest.

- Jeg mener nok fortsatt at hovedbildet er at olje- og gassektoren går veldig bra og at den store utfordringen i norsk næringsliv ligger i todelingen. Jeg er mer bekymret for den delen av norsk økonomi som er utenom oljeog gass og sliter med svekket konkurransekraft og etterspørsel fra Europa, sier Jan Tore Sanner, finanspolitisk talsmann hos Høyre, til NA24.

- Men Solvik-Olsens poeng understreker bare den usikre posisjonen man er i, og at man må sikre at det skapes gode og mer langisktige rammebetingelser for norsk næringsliv frem til 2020, sier Sanner.

- Ikke mer oljepenger
Solvik-Olsen er klar på at det hva Norge skal gjøre uten oljeinvesteringene som politikerne bør disktutere.

- Det er dette jeg mener at den økonomiske debatten i Norge bør handle om. Hvordan sørger vi for at norsk næringsliv, infrastruktur og fastlandsøkonomien skal klare seg når disse enorme investeringene bortfaller?

Også Høyre mener at det er viktig å se på

- Det er defintivit rom for forbedringer. Regjeringen tenker mer kvartal for kvartal, mindre for hvordan de skal skape vekst og innovasjon frem mot 2020. Vi har i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett allerede lagt frem en omstillingspakke med fokus på blant annet forsking, kompetanseheving og samferdsel, sier Sanner.

Men for å få til dette er ikke Sanner interessert i å bruke mer oljepenger.

- Økt oljepengebruk vil bare forsterke de problemene som norsk næringsliv allerede sliter med. Vi har et budsjett på 1.000 milliarder kroner. I stedet for å bruke en milliard ekstra kan man heller diskutere hvordan man kan bruke de 1.000 milliardene bedre, sier Sanner.

- Hvordan spår de prisene?
I statsbudsjettet som ble lagt frem i høst forventet de en oljepris på 575 kroner. Men i revidert nasjonalbudsjett ble prisen jekket opp med hele 75 kroner.

Frp lurer på hvordan regjeringen kommer frem til sine anslag.

- Generelt så opplever jeg at regjeringen ikke har vært for optimistiske i sine anslag og at de har vært på den sene siden med å øke disse. Vi har derimot stilt spørsmål med hvor grundige vurderinger de foretar seg når de anslår prisen. Jeg forventer ikke at de kan spå med 100 prosent sannsynlighet, men mener at regjeringen ikke gjør gode nok analyser selv og at det blir litt for mye at de ser seg bakover i speilet. Disse spørsmålene har vi ikke fått svar på, sier Solvik-Olsen.

Høyre sier at regjeringen kunne vært tydeligere på uroen i verdensøkonomien.

- Jeg har veldig stor respekt for at det er veldig vanskelig å gi noe eksakt anslag for oljeprisen nå. I vinter ble regjeringen anklaget for å være for pessimistiske, nå for å være for optimistiske. Man må ta høyde for at under de urolige tidene vi nå er inne så er det vanskelig å spå hvilken vei oljeprisen vil gå. Men regjeringen kunne ha beskrevet usikkerheten i større grad enn det de har gjort, sier Jan Tore Sanner.

For å bruke pengene som samler seg opp i Oljefondet har politikerne vedtatt den såkalte handlingsregelen. Den går på at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på 4 prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør