Nettavisen.no

Tips oss 468 30 050
(NTB Scanpix)

- Slik skviser politikerne norske bankkunder

- De sikrer oss en ny finanskrise.

Når prisen på penger, bankenes råvare, stiger må bankene må betale mer for å låne penger. Skjer dette snur de seg rundt og sender regningene videre til kundene - i form av høyere rente.

Men de siste månedene har bankene måttet betale mindre for å låne. De har imidlertid ikke gitt bankkundene denne goden - i form av lavere rente.

Sentralbanken har sågar også påpekt dette på følgende måte:

«Påslagene i penge­ og kredittmarkedene har falt også i Norge, men det har i liten grad gitt utslag i utlånsrentene til husholdninger og foretak».

En av landets finansnestorer setter nå halen på grisen.

- Det er myndighetene som gjør at bankene kan øke rentemarginen de tar på lån. Finansdepartementet har sagt rett ut at bankene kan få gjøre hva de vil for å styrke sin kapitaldekning. Det er således ikke bankene som er problemet her, men myndighetene. Alle vil jo prøve å selge produktet sitt høyest mulig, og når politikerne fører en politikk som gir dem en slik gavepakke er det naturlig at bankene tar dette imot med åpne armer, sier Peter Warren hos Warren Capital til Nettavisen NA24.

Blank sjekk
Warren, som har mer enn 30 års erfaring fra det norske finansmarkedet, peker på at bankene har fått en gyllen sjanse der de kan unnskylde seg med at de har fått beskjed om at egenkapitalen skal styrkes.

- Jeg forstår bankene godt. Kan de selge noe for en høyere pris, så gjør de naturligvis det. Signalet fra myndighetene betyr at de ikke konkurranseutsettes i forhold til dette i og med alle andre norske banker tar imot samme gavepakke. Det er den alminnelige forbruker som betaler for kapitalkravet politikerne har pålagt bankene, sier han.

Etter finanskrisen kom myndighetene frem til at bankene måtte ha mer i egenkapital for å styrke soliditeten. Men dette mener Warren at egentlig bare er en bjørnetjeneste.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler.

- Utlendningene bedre i kroner
For å understreke hvordan dette nå fortoner seg i praksis viser han til hvordan de nå møter markedet.

- Skal man oppnå bedre betingelser på finansiering, må man ha tilgang til internasjonale banker. Vi hadde i fjor to prosjektfinansieringer ute på anbud og i begge tilfeller ga samtlige utenlandske banker som ble spurt bedre betingelser enn de norske. Dette til tross for at lånet var i norske kroner. Handler man valuta får vi bedre priser på USD/NOK og EUR/NOK fra utenlandske enn norske banker. Det forteller hvor liten konkurranse det er om dette i Norge. Noen utenlandske banker har sett dette og endog spesialisert seg på å tilby valutaveksling overfor nordmenn.

Warren sier at til og med det dårligste tilbudet fra de utenlandske bankene er bedre enn det beste fra de norske, til og med regionale spanske banker kommer med bedre tilbud enn de norske - fortsatt i norske kroner.

- Da er det for dårlig konkurranse og noe galt med systemet.

Det finnes imidlertid ett unntak.

- De eneste norske bankene vi får konkurransedyktige betingelser fra er sparebankene. Forretningsbankene opplever for liten konkurranse.

Skattebetalere som gisler
Warren peker også på et annet paradoks. Og det er at dersom det går skikkelig dårlig er også de store bankene forsikret av skattebetalerne mot sine egne feil.

- Den virkelige store asymmetrien kommer først til syne under kriser. Da tvinges skattebetalerne til å komme bankene til unnsetning gjennom tilskudd og lån fra staten. I realiteten betyr dette at norske skattebetalere forsikrer banker uten å få noe igjen for det. Har du noen gang hørt om et forsikringsselskap som er villige til å forsikre huset, båten og bilen din uten at de skal ha noe for det?

- Assymetrien ligger i at bankene tar gevinsten når det går bra og skattebetalerne forventes å ta risikoen når det går dårlig. Det finnes ingen andre i forretningslivet som har slike vilkår.

- Skaper ny finanskrise
Dersom dagens situasjon videreføres er Warren sikker på at resultatet vil bli det som myndighetene prøver å unngå ved å gi bankene fritt spillerom.

- Fortsetter vi i dette sporet får vi en situasjon som er lik den vi hadde før finanskrisen. Det eneste vi da har oppnådd over fem år med strabasiøs opphenting, er å sikre oss at vi vil oppnå en ny finanskrise, sier Warren.

- En av de viktige årsakene til at det blir slik avdekket konsulentselskapet Edelmann på sin presentasjon i Davos, nemlig at politikere i liten grad selv må ta konsekvenser av sine beslutninger.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør