RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Statkraft verdt 122 milliarder

Meglerhuset ABN Amro Alfred Berg har verdsatt Statkraft til 122 milliarder kroner, en økning på hele 36 milliarder på ett år.
Sist oppdatert:

Det er energiselskaper som teller for tiden. Det er ikke bare olje- og gassprisene som når nye høyder, også strømprisen har steget bra det siste året.

Høyere strømpris
Nå verdsetter meglerhuset ABN Amro Alfred Berg Statkraft til 122 milliarder kroner, hele 36 milliarder mer enn året før.

- Hovedårsaken er vedvarende høyere strømpris og lite tilgang til kjøpsobjekter innenfor sektoren, hvilket gir en god effekt når transaksjonsprisen skal beregnes, sier direktør Trond Thomson i ABN Amro Alfred Berg til TV 2 Nettavisen.

Statkraft legger frem sitt resultat for 2005 klokken 09.00 torsdag. Trolig det beste i selskapets historie.

Bød 12 mrd for Trondheim Energi
At transaksjonsprisene har økt de siste årene er helt klart. Et eksempel er Trondheim Energi som Statkraft kjøpte i 2002 for rundt fire milliarder kroner.

Bondevik-regjeringen påla imidlertid Statkraft å selge Trondheim Energi. Energiveket ble derfor lagt ut for salg, og mange interessenter kom på banen.

Etter det TV 2 Nettavisen erfarer lå budene trolig på mellom 10 og 12 milliarder kroner, korrigert for gjeld var dette en dobling av egenkapitalen på noen år.

Statkraft ble imidlertid reddet av Jens Stoltenberg og hans regjering, som ga Statkraft kontrabeskjeden om at kraftgiganten ikke trengte å selge Trondheim Energi likevel.

Også børsnoterte Hafslund går så det griner. Børsverdien steg med nesten 100 prosent i fjor og ligger nå vesentlig over det Fortum bød på aksjene til Oslo kommune i 2003. For Oslo kommune har det vært en lønnsom affære å takke nei til salget for tre år siden.

Ledende innen kraft
Thomson har ledet teamet fra Alfred Berg som står bak verdsettelsen. Sammen med meglerhusets administrerende direktør Ove Gusevik har Thomson i en årrekke vært ledende på fusjoner og oppkjøp samt emisjoner innen kraftsektoren i Norden.

- En av årsakene til at strømprisen har steget er at det er blitt innført en CO2-avgift på energi. Høye oljepriser har også dratt gassprisene etter seg. Disse har igjen dratt opp kullprisene, og høye gass og kullpriser øker prisene på den type produksjonsvolum som klarerer det nordiske kraftmarkedet, sier Thomson.

Også forsinkelser på innføring av grønne sertifikater i Norge og Sverige utsetter tilgang på ny kraftproduksjon og bidrar til å trekke prisene ytterligere opp.

- Det har gitt en prisøkning på kraft og en økning i forventede transaksjonspriser på ren regulerbar kraft som vannkraft, sier Thomson.

Venter økt etterspørsel
Meglerhuset forventer at etterspørselen etter norsk vannkraft vil øke neste år og at prisene vil holde seg på et høyt nivå. Få selgere gjør at prisen får en ekstra opptur dersom noe legges ut for salg.

- Når NordNed-kabelen åpnes vil det i tillegg øke eksporten kraftig og norsk kraft vil bli priset mer på samme nivå som ute i Europa, sier Thomson.

For prisen på kraft har alltid ligget litt høyere enn her hjemme. Med den nye kabelen vil forskjellen bli utjevnet.

- Staten ønsker ikke å dele kaka
Vannkraft har i disse Kyoto-tider også blitt mer interessant for de store energiselskapene å se på. I tillegg er marginalkostnaden ved å produsere kullkraft og gasskraft vesentlig høyere enn vannkraft.

- Det gjør Statkraft til en meget interessant samarbeidspartner for andre store nordiske energiselskaper, sier Thomson. Utfordringen er at de fleste ønsker å få en bit av kaka, mens verten, i form av den norske stat ikke ønsker å dele kaka og at utenlandske kjøpere ofte ses på som ubudne gjester i matfatet.

Ønsker en Telenor
Etter det TV 2 Nettavisen erfarer ønsker Statkraft-ledelsen at staten «tar en Telenor» og børsnoterer kraftgiganten. Suksessen til Telenor ute i verden hadde ikke vært mulig uten en børsnotering.

- Per i dag er en børsnotering mer eller mindre uaktuelt ettersom man ikke ønsker å privatisere arvesølvet. Dette kan imidlertid få uheldige verdimessige konsekvenser for Statkraft, sier Thomson.

Viderere mener han at det trolig hadde vært beste om man hadde innført hjemfall på kraftproduksjon, slik forrige regjering foreslo.

- Da kunne man for eksempel børsnotert Statkraft i den viten at kraftproduksjonen til Statkraft kommer tilbake til moderlandets eie, samtidig som Statkraft ville kunne dratt nytte av de fordeler tilgang til kapitalmarkedet gir, sier Thomson.

Vannkraft en het politisk potet
Corporate Governance-messig ville det også vært en stor fordel for Statkraft å være børsnotert. Da ville Statkraft fått forslag og innspill til korreksjoner og bekreftelse på drift og strategisk utvikling fra kapitalmarkedet nærmest daglig.

- Disse fordelene har blant annet Statoil og Telenor dratt nytte av og man ser tydelig at begge selskapene har utviklet seg svært positivt etter noteringen, avslutter Thomson.

Vannkraft er imidlertid et meget ømfintlig tema i det politiske liv her hjemme. Så en børsnotering skjer nok ikke med det første.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere