NA24.no

«Allo, allo, it’s the French resistance»

Sist oppdatert:
Frankrikes president Jacques Chirac ville skape en europeisk motvekt til Google. Si «allo» til årets minst overraskende fiasko.

(NA24-KOMMENTAR:) Denne uken kom den offisielle bekreftelsen på at den tyske staten trekker seg fra samarbeidet med Frankrike om å utvikle Quaero, en europeisk konkurrent til Google.

Det var våren 2005 Frankrikes president Jacques Chirac fikk med seg Tysklands tidligere kansler Gerhard Schrøder på å annonsere det som skulle bli en massiv satsning på en europeisk søkemotor på internett, en motvekt til amerikanske aktører som Google og Yahoo, som ble navngitt som fienden.

Det var hele tiden Frankrike som var ivrigst, og Chiracs ordbruk var klassisk fransk: Dette var morgendagens store kamp, og satsningen skulle være massiv. Kulturen kunne ikke overlates til «blinde markedskrefter». Verdens kulturelle mangfold måtte forsvares mot truende ensretting.

Men nå har altså tyskerne fått kalde føtter, og flere av de private og akademiske aktørene som skulle være med, har også ligget lavt. Skattebetalerne kan dermed håpe på at de planlagte milliardinvesteringene blir kraftig barbert, selv om det allerede er brukt store offentlige summer på Quaero-prosjektet. Men sikkert er det ikke, for Frankrike lover å videreføre arbeidet.

Ulike kulturer
Quaero og Google symboliserer mye av det som gjør at USA er Europa totalt overlegen når det gjelder teknologiindustri. Mens Quaero var en stormannsdrøm fra en fransk president, oppstod Google i det fruktbare samspillet mellom Stanford-universitetet i California og områdets mange venturekapitalister.

De to gründerne, Larry Page og Sergey Brin, begynte arbeidet med Google på Stanford-universitetet, og etablerte firmaet i et leid rom i et privathus. Også den største konkurrenten, Yahoo, ble startet på Stanford.

Her er det stuerent å kombinere akademia og business. Man har dessuten et stort miljø av folk som vet hvordan dette faktisk skal gjøres, og man har de risikovillige pengene som kan settes inn hvis ideene er gode nok til å ekspandere fra soverommene og garasjene.

Overlegne universiteter
De i Europa som mener denne kremmerånden ødelegger for den høyverdige forskningen, kan kanskje forklare hvorfor forskere ved Stanford har vunnet ni Nobel-priser de siste 20 årene. Ingen europeiske institusjoner har flere enn to priser de siste 20 årene.

Lager man en ti-på-topp-liste over universiteter med flest Nobel-vinnere de siste 20 årene, blir faktisk stillingen: USA 10 – resten av verden 0.

I stedet for å drive «aktiv næringspolitikk» ved å lage en søkemotor i et allerede overfylt marked, burde Chirac og andre europeiske politikere se på grunnleggende forhold, som kvaliteten på europeiske universiteter, samspill mellom akademia og næringsliv, og rammebetingelsene for etablering av nye virksomheter.

Politikerne kommer aldri til å skape morgendagens Google, men de kan gjøre det mer eller mindre sannsynlig at det skjer i Europa.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Bankenes «rådgivning»
Lykkelig som rik?
Det koker – gi gass!
Fire fantastiske år
Putins jerngrep
Den uviktige prosenten
Ny Asia-krise?
Nyheten som druknet
En kjent og en glemt diktator
Gjedrems skandale

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere