NA24.no

- Vi har en jobb å gjøre. Vi må sjekke oss selv. Er utviklingen vi ser grei, eller er vi i ferd med å få for store forskjeller? Dette må vi ta på alvor. Vi er ikke gammelkommunister, men det må ikke bli for store forskjeller, sier Freddy de Ruiter.
- Vi har en jobb å gjøre. Vi må sjekke oss selv. Er utviklingen vi ser grei, eller er vi i ferd med å få for store forskjeller? Dette må vi ta på alvor. Vi er ikke gammelkommunister, men det må ikke bli for store forskjeller, sier Freddy de Ruiter. Foto: Ole Eikeland (Nettavisen)

Ap-politiker mistenker han tjener for godt

Sist oppdatert:
- Amundsen tjener i overkant av det som er akseptabelt. Vi må ikke få en politikeradel i Norge.

STORTINGET: (Nettavisen) Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter i Arbeiderpartiet mener at det er på tide å feie for egen dør. Lønnsforskjellene generelt i det politiske liv og også i arbeiderbevegelsen er høy nok.

Han mener streiken blant medlemmene i Handel og Kontor som ble avblåst i tolvte time, og som ville ha rammet Ap, var et varsko.

- Vi har en jobb å gjøre. Vi må sjekke oss selv. Er utviklingen vi ser grei, eller er vi i ferd med å få for store forskjeller? Dette må vi ta på alvor. Vi er ikke gammelkommunister, men det må ikke bli for store forskjeller, sier de Ruiter til Nettavisen.

- Jeg synes at vi i arbeiderbevegelsen må være spesielt aktsomme. Jeg registrerer at det er en diskusjon internt hos oss, om forskjellene. Den må vi ta. For vi skal ikke ha for store forskjeller hos oss, fortsetter han.

- Dette går ikke i lengden
Han mener at skal arbeiderbevegelsen bli tatt seriøst i arbeidet mot for store forskjeller i samfunnet generelt, så kan de ikke ha alt for store forskjeller selv.

- Med like prosenttillegg år etter år, sier det jo seg selv, at forskjellene bare blir større og større. Det kan ikke fortsette, sier de Ruiter.

- Tre prosents lønnstillegg for en som tjener 300.000 kroner blir 9.000 kroner ekstra, mens en som tjener en million kroner tjener 30.000 mer. Det går ikke i lengden, sier han videre.

I Aps sekretariat på Stortinget tjener lederen Hans Kristian Amundsen mest med en inntekt på 1,17 millioner kroner, mens parlamentarisk leder Jonas Gahr Støre har en inntekt på i overkant av 1,2 millioner kroner.

I den andre enden tjener den som får minst 451.500 kroner.

- Amundsen tjener i overkant av det som er akseptabelt. Han burde tjent det samme som sin forgjenger, sier de Ruiter.

Forgjengeren het Øyvind Slåke og tjente 836.576 kroner.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg forsvarte millionlønningen han ga sin tidligere rådgiver Hans Kristian Amundsen, da sistnevnte ble sjef for Aps sekretariat på Stortinget.


Jens forsvarte millionlønnen
Amundsens millionlønn er historisk. For første gang tjente en ansatt i Aps sekretariat mer enn en Stortingsrepresentant, hvor lønnen nå ligger på rundt 850.000 kroner.

Jens Stoltenberg, som ansatte Amundsen, forsvarte imidlertid millionlønnen.

«Det er en rimelig lønn for ham med den erfaringen, bakgrunnen og kunnskapen han har og med det ansvaret han har for mange ansatte på Stortinget. Han kunne veldig lett fått vesentlig høyere lønn om han hadde valgt andre jobber, sier mannen som har vært Amundsens sjef siden mai 2011.»

Til det har de Ruiter bare en ting å si.

- Det er en klassisk forsvarstale. Vi må ikke få en politisk adel, som vi ser i mange andre land. Det har vi ikke i dag, men det kan fort skje hvis lønnsfesten fortsetter.

Hans Kristian Amundsen har ingen kommentar til de Ruiters uttalelser om hans lønn.

- Gapet mer enn stort nok
De Ruiter opplyser at han til tider har stemt imot de siste års lønnstillegg som stortingsrepresentantene har hatt.

- I dag tjener en stortingsrepresentant rundt dobbelt så mye som en sykepleier. Vil vi virkelig om noen år, at vi tjener tre ganger mer enn dem? Det vil skje, hvis vi fortsetter som nå, sier de Ruiter.

- Vi må ikke få en politikeradel i Norge, sier han videre.

Stortingsrepresentantenes og statsrådenes lønn legger grunnlaget for hele lønnsdannelsene i store deler av det politiske miljøet i kommuner og fylkeskommuner.

- Og vår lønn er det lønnskommisjonen som bestemmer. Jeg synes det derfor er meget underlig at det er blitt mer eller mindre akseptert at vi øker lønnen vår prosentvis likt det generelle lønnsoppgjøret, sier de Ruiter.

- Gapet mellom hva vi stortingspolitikere tjener og vanlige lønnsmottakere, er mer enn stort nok. Jeg mener vi bør endre måten lønnskommisjonen opererer. Vi bør gå bort fra at vi skal ha samme prosentvisevekst og heller gå over til lik kronevekst. Da vil ikke forskjellene øke.

- Men det har jo skjedd mye når det gjelder avlønningene til dere politikere. Tenker da på gullpensjonen dere hadde for noen år siden?

- Den tålte ikke dagens lys. Dagens lønninger tåler dagens lys, men tåler lønningen om 10 til 20 år dagens lys? Det vil de ikke hvis vi fortsetter som nå.

- Hva er akseptable forskjeller?

- Når en Stortingsrepresentant tjener dobbelt så mye som en sykepleier, holder det. Det er en akseptabel forskjell, men fortsetter vi dagens system, blir dette helt feil. Forskjellene vil bli enorme og helt uakseptabel på sikt, sier de Ruiter.

- LO har mange ansatte med ulike oppgaver, ansvar, kompetanse og arbeidsmengde. Lønnsforskjellene gjenspeiler dette. Vi har ikke høyere lederlønninger enn andre sammenlignbare organisasjoner, sier Trude Tinnlund i LOs konsernledelse.


- Samme med LO
Det er ikke bare internt i Ap, at lønnsforskjellene er store.

LO-leder Gerd Kristiansen tjener i overkant av 1,2 millioner kroner i lønn. Men som følge av at hun innehar en rekke styreverv, blant annet i Amedia, så er hennes reelle lønn over 1,5 millioner kroner.

I tillegg tjener syv personer mer enn 900.000 kroner i konsernledelsen, hvorav to nesten 1,1 millioner.

LO vil ikke oppgi den laveste lønnen noen har i organisasjonen, men kun et gjennomsnittstall for den gruppen av ansatte som tjener minst. Snittet der ligger på 431.840, og omfatter dem som jobber med blant annet renhold og service.

- Fagbevegelsen har også en jobb å gjøre, sier de Ruiter.

LO forsvarer imidlertid forskjellene.

- LO har mange ansatte med ulike oppgaver, ansvar, kompetanse og arbeidsmengde. Lønnsforskjellene gjenspeiler dette. Vi har ikke høyere lederlønninger enn andre sammenlignbare organisasjoner, sier Trude Tinnlund i LOs konsernledelse.

- LO mener ikke at alle skal tjene likt
- LO mener ikke at alle skal tjene likt, men at det ikke skal være for store lønnsgap og det er det jo ikke i Norge. Små forskjeller er bra for produktiviteten og utviklingen i samfunnet, sier Tinnlund.

LO ledelsen lønnes etter den generelle lønnsutviklingen i samfunnet med virkning fra 1. januar året etter.

- Freddy de Ruiter mener at med prosentvise oppgjør blir bare forskjellene større og større mellom de lavtlønte og de høytlønte. Enig i det?

- Det er jo sånn innretningen er, men oppgjørene har en lavtlønnsprofil som ofte legges til grunn i de ulike oppgjørene gjennom blant annet lavlønnstillegg som i frontfaget eller ved profilinnretningen, som gjennom HK-/AAF-oppgjøret, som akkurat er klart, sier Tinnlund.

- Men det er helt klart en diskusjon man må ta, for jeg er helt enig i at lave lønnsforskjeller er positivt for samfunnet, fortsetter hun.

De Ruiter mener også at Stoltenberg-regjeringen skulle gjort mer de åtte årene den styrte med å få ned lederlønningene i statskontrollerte selskaper.

- Vi burde ha ryddet mye mer da vi satt i regjeringen. Vi var alt for passive, sier De Ruiter.

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere