RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Birger Myhr.
Birger Myhr. Foto: Privat.

Avslører ny finansbløff

Sist oppdatert:
Pensjonsekspert med tall som avslører pensjonsbløff.

Arbeidstakere som skal planlegge pensjonisttilværelsen økonomisk har to viktige analyseverktøy på internett som kalkulerer hvor stor, eller liten, pensjonen blir i ulike situasjoner.

Verktøyet som står til rådighet for arbeidstakerne er Nav sin egen pensjonskalkulator (beregner folketrygden og AFP) og kalkulatoren til Norsk Pensjon (beregner tjenestepensjoner). Disse to er koblet opp mot hverandre på en måte som gjør at man kan beregne samlede pensjoner i ulike situasjoner.

Både Nav og private pensjonsleverandører gir gale svar
Pensjonsekspert Birger Myhr avslører at viktige pensjonssvar fra kalkulatoren til Norsk Pensjon er riv ruskende gale.

- Feil og mangler medfører at fremtidige pensjonister tar feil beslutninger. I modellen til Norsk Pensjon virker det som finansleverandørene helt bevisst presenterer feilaktige tall. Det er svært enkelt å påvise disse feilene, sier Myhr til Nettavisen.

Avslører feilene
Myhr har gjort flere konkrete beregninger som han mener beviser påstandene:

- Det er enkelt å vise at enkelte leverandører bevisst gir inntrykk av at verdien på pensjonsrettighetene er dobbelt så store som de faktisk er. Grunnen er selvsagt at leverandørene ønsker å opprettholde inntrykket om at de pensjonsordningene de selv selger er langt bedre enn det som faktisk er tilfelle, sier Myhr.

Eksempel 1: Fremtidig verdi av en fripolise
Verdien av fremtidige utbetalinger knyttet til opptjente tjenestepensjoner finner arbeidstakere i portalen Norsk Pensjon.

- Norsk Pensjon har valgt ulike prinsipper for beregning av disse verdiene avhengig av om pensjonen er innskuddsbasert eller ytelsesbasert. For innskuddsbaserte pensjonsordninger har Norsk pensjon etablert et enhetlig og fornuftig system for beregning av fremtidig utbetalt pensjon basert på pensjonsbeholdningens størrelse i dag, fremtidig opptjening og fremtidig avkastning. Tilsvarende enhetlig og fornuftig system er ikke etablert for ytelsesbaserte tjenestepensjoner og da spesielt fripoliser. Her er det livforsikringsselskapene selv som leverer tallene som skal presenteres.

Regneeksempel:
Person født i 1970, inntekt i dag på 10 G (850.000 kroner).

Personen har nettopp fått utstedt en fripolise pålydende 110.000 kroner (1,30 G med dagens grunnbeløp) og livslang utbetaling.

Tilsvarende viser prognosen fra Nav at han vil få en folketrygd på 3,47 G (298.700 kr med dagens G).

I Norsk Pensjon presenteres resultatet av pensjonsberegningen som vist i figuren under:

- Problemet er imidlertid at en fripolise ikke reguleres i takt med grunnbeløpet i årene frem til utbetalingen starter slik som tilfelle er for folketrygden.

Får kun halvparten
- Slik som rammebetingelsene for fripoliser er i dag, blant annet lav langsiktig avkastning på pensjonskapital og underfinansiering av livsforsikringsprodukter, kan fripoliseinnehaveren knapt nok forvente årlig regulering av fripolisen overhode. Dersom vi likevel antar at fripolisen vil øke med i gjennomsnitt en prosent per år fram til start utbetaling ved 67 år, vil fripolisen ved start utbetaling ha en verdi på 0,63 G, altså halvparten av det den er verdt i dag (i G). Og derfor også kun halvparten av det som presentasjonen i Norsk Pensjon gir inntrykk av, sier Myhr.

Men det stopper ikke der:

- Kun verdt en tredjedel av det bransjen oppgir
- Presentasjonen i Norsk Pensjon gir også inntrykk av at fripolisen under utbetaling reguleres i samme takt som folketrygden, altså lik grunnbeløpets regulering fratrukket 0,75 prosent. Dette er imidlertid heller ikke riktig. Heller ikke under utbetaling kan fripoliseinnehaveren forvente årlig regulering. Dersom vi imidlertid også her antar en prosent årlig økning, kommer vi frem til at riktig presentasjon av fripolisens verdi i forhold til folketrygden blir som vist i figuren under:

- Vi ser at riktig verdi på fripolisen (over hele fripolisens forventede utbetalingstid, altså fripoliseinnehaverens levetid) er kun litt over én tredjedel av den verdien som presentasjonen i Norsk Pensjon gir inntrykk av, sier Myhr.

- Ønsker å opprettholde myte
At livsforsikringsselskapene presentere så vidt grovt feilaktige prognoser for fremtidige pensjonsutbetalinger mener Myhr skyldes utelukkende at de ønsker å opprettholde mytene om ytelsesbaserte tjenestepensjoner.

- Faktum er at denne typen av pensjonsordninger er dyre for bedriftene og gir de ansatte en langt dårligere pensjon enn det leverandører, aktuarer og pensjonsmeglere ønsker å gi inntrykk av, sier Myhr.

Han mener det er stort spørsmål hvor lenge livsforsikringsselskapene får låv å videreføre praksisen.

Presiseringer
Beregningene over relaterer seg til fripoliser i privat sektor, da spesielt til fripoliser i livsforsikringsselskap, opplyser Myhr.

- Dersom du har en fripolise i en privat pensjonskasse, kan du forvente en vesentlig høyere årlig regulering av fripolisen. Feilen vil heller ikke gjelde personer som har delvis opptjente pensjonsrettigheter i offentlig sektor, såkalte oppsatte pensjoner, ettersom disse faktisk reguleres i takt med grunnbeløpet frem til utbetalingen starter, sier Myhr.

Det er tydelig at pensjonsleverandørene er skruppelløs i å utnytte den mangelen på kunnskap som hersker blant folk.

- Myhr har et poeng
I Finans Norge svarer de slik på beskyldningene fra Myhr:

- Birger Myhr har et poeng i at forutsetningene for utbetalinger fra fripoliser bør endres ut fra dagens rammebetingelser for fripoliser. Dette jobber vi for å gjøre noe med. Finans Norge og medlemsbedriftene våre arbeider med å finne en felles måte å presentere pensjonsprognoser på, både for innskuddspensjon, ytelsespensjon og andre pensjonsprodukter. Målet er at prognoser for fremtidig pensjonsutbetaling skal bli mest mulig standardisert i de ulike selskapene, sier kommunikasjosndirektør Leif Osland til Nettavisen.

Osland avviser Myhrs påstand om at pensjonsleverandørene ønsker å opprettholde inntrykket om at de pensjonsordningene de selv selger er langt bedre enn det som faktisk er tilfelle.

- Målet er å gi et riktigst mulig bilde av den økonomiske situasjonen. Derfor jobber vi nå altså med å standardisere pensjonsprognosemodellene på tvers av selskapene, sier Osland.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere