NA24.no

Foto: Seth Perlman (AP)

Banken må bevise uaktsomhet

Sist oppdatert:
Påstår banken at du har opptrådt uaktsomt etter at kortet ditt er misbrukt? Da bør du huske følgende.

I slutten av juni 2012 begikk DNB helomvending i en kortsvindelsak som går hele fire år tilbake i tid.

Paal Øiestad var i Roma i september 2008 på ferie, med samboeren og sønnen. Der ble familien frastjålet et kredittkort fra MasterCard. Kortet ble belastet over 50.000 kroner før det ble sperret. Øiestad hevdet at de ikke hadde skrevet ned koden noe sted.

Familien Øiestad hadde tre kort med samme kode. Og kortene brukte de hver dag. Men Kortutsteder DnB NOR mente at Øiestad måtte ha oppbevart PIN-koden i nærheten av kortet, ettersom det gikk et døgn fra PIN-koden sist ble brukt til kortet ble stjålet.

Banken mente derfor at Øiestad handlet grovt uaktsomt. Øiestad godtok ikke dette - og klaget saken inn for Bankklagenemnda. Saken ble behandlet i sekretariatet, hvor han ikke nådde fram. Banken vant også fram i tingretten – og Øiestad anket til lagmannsretten.

Banken snudde plutselig
Like før saken skulle opp i lagmannsretten snudde altså DNB på bakgrunn av nye opplysninger fra en leverandør som viste at PIN-koden ikke hadde vært benyttet.

Flere lignende saker fra Finansklagenemda viser at norske bankkunder ikke nødvendigvis bør slå seg til ro med et stempel som uaktsom.

I en fersk konklusjonen fra en annen sak Finansklagenemda har behandlet heter det:

"...Sekretariatet vil bemerke at man er uenig i bankens anførsel om at det i denne saken fremstå som klart mest sannsynlig at uvekommende klarte å foreta uttakene fordi koden har vært oppbevart sammen med kortet..", skriver Bankklagenemda og viser til side 44 i Ot.prp. 41 (1998-1999).

I den vedatte lovteksten i proposisjonen, står det:

"...selv uten en lovfestet bevisbyrderegel vil en nemnd eller en domstol ikke kunne legge til grunn at kunden har opptrådt grovt uaktsomt uten at det foreligger særskilte holdepunkter for dette. At PIN-koden er brukt uten at kunden har noen forklaring på hvordan koden er blitt kjent for uvedkommende, kan ikke være tilstrekkelig til å legge til grunn at kunden har opptrådt grovt uaktsomt og på dette grunnlag ilegge ansvar. Koden kan f eks ha blitt kjent for uvedkommende ved at misbrukeren, uten at kunden har merket det, har iakttatt kundens inntasting av kode i forbindelse med bruk av kortet..."

Banken har bevis og søksmålsbyrde
- Vi er i denne saken ikke enig med banken i at misbruk kan forklares med forhold på klager side. Saken er slik stillet at det syntes nødvendig med vitneførsel og muntlige partsforklaringer, hvilket ikke kan gjennomføres ved Finansklagenemnda ettersom vår saksbehandling er basert på sakens skriftlige dokumenter. I disse såkalte kortsakene er det banken som har søksmålsbyrden. Det er banken som er pålagt å klage saken inn til oss, eventuelt ta ut søksmål, og dette er pålagt banken i finansavtalelovens bestemmelser, sier administrerende direktør i Finansklagenemnda Harald Sverdrup til Nettavisen NA24.

- Vanlig beskyldning fra bankene
- Den aktuelle beskyldningen fra banken er ikke uvanlig i en bestemt type kort og kodesaker. Det skjer særlig når det har gått lang tid mellom kortholders legitime bruk og korttyvens misbruk, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen til Nettavisen NA24.

- At det anbefales å ta saken til domsstolene er nok ikke uvanlig det heller, og sett i lys av hva som skjedde med Paal Øiestad. Han måtte helt til lagmannsrettsbehandling før det ble foretatt grundige nok undersøkelser som kunne dokumentere at han ikke hadde skrevet ned koden og oppbevart den sammen med kortet, sier Jensen.

Kan få konsekvenser
Administrerende direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet mener Øiestadsaken kan få konsekvenser for nemdas behandling av lignende saker i fremtiden.

- Helomvendingen svekker bankenes troverdighet i saker om misbruk av kort. Svært mange bankkunder beskyldes for grov uaktsomhet i saker der banken påstår at tyvene tastet riktig kode på første forsøk. Denne saken viser at en slik påstand kan være ubegrunnet, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Det vil derfor være viktig å avklare om lignende feil er gjort i andre saker og hvordan man kan unngå at feil skjer i nye saker.

- Saken kan få følger for saksbehandlingen i Finansklagenemnda, der flertallet hittil alltid har lagt bankens forklaringer om bruk av pin-kode til grunn. Vi vil nå ta en bred intern vurdering av hvilke konsekvenser saken må få, forteller Randi Flesland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere