RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
BI-professor Arne Jon Isachsen foreslår å bruke Oljefondet til å hjelpe Hellas ut av gjeldskrisen.
BI-professor Arne Jon Isachsen foreslår å bruke Oljefondet til å hjelpe Hellas ut av gjeldskrisen. Foto: BI/Scanpix

BI-professor vil bruke oljefondet til å redde Hellas

Sist oppdatert:
- Å gi fra seg halvannet års avkastning er ikke all verden – vi har råd til det.

Professor på BI, Arne Jon Isachsen, mener Norge bør bruke Oljefondet til å hjelpe Helas ut av gjeldskrisen.

Hellas har en statsgjeld på nærmere 400 milliarder euro. I tillegg til å hjelpe Hellas ut av krisen, mener han det vil gi Norge økt legitimitet i fremtiden. 

LES OGSÅ: Varoufakis erklærer seier til nei-siden

I et faglig notat han har offentliggjort forklarer han hvordan det kan gjøres.

- Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), henvender seg til kreditorene som sitter på til sammen 400 milliarder dollar i greske statspapirer. Norge tilbyr å betale 200 milliarder dollar for disse fordringene, det vil si halv pris. Deretter går vi til Hellas og sier at vi slår av ytterligere 50 milliarder dollar. Den gjenværende gjelden på 150 milliarder dollar må grekerne tilbakebetale til oss nordmenn, foreslår Isachsen. 

LES OGSÅ: Folkeavstemningen i gang i Hellas

- Blir fullt ut håndterlig

Han legger til at han i forslaget hele tiden forholder seg til runde tall i dollar, og at prokuristene får finregne på sakene senere.

BI-professoren foreslår at grekerne betaler oss tilbake over en 20-årsperiode, med en rente til fire prosent. For Hellas som har en gjeld tilsvarende 175 prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP), er gjelden dermed kuttet ned til tilsvarende 60 prosent av BNP.

- Det er fullt ut håndterlig, skriver Isachsen. 

LES OGSÅ: Tyskland og Frankrike ber om hastetoppmøte

Vil ikke skape presedens

Om Norge følger forslaget og gir fra seg 50 milliarder dollar, vil det tilsvare fem-seks prosent av Oljefondet.

- Det er det samme som forventet avkastning  av dagens fond i halvannet år. Ikke så mye det, legger Isachsen til. 

Isachsen forklarer at Det internasjonale pengefondet (IMF) aldri har skrevet ned gjeld, og at Den europeiske sentralbanken (ECB) knapt har egenkapital til å gjøre det.

- Disse internasjonale organisasjonene vil heller ikke skape presedens for at det er mulig å skrive ned gjeld. Da vil tyngden i deres råd og evnen de har til å løse problemer senere bli alvorlig svekket, forklarer han.

Dersom IMF og EU mottar 200 milliarder dollar fra Norge, må de derfor ta noen enkle grep slik at de ikke registrerer tap i regnskapene. 

LES OGSÅ: Grekere hamstrer penger og mat før folkeavstemning

- Slik kan kravet innfris

Dette er Isachsens forslag til grep: Fordringene på Hellas på 400 milliarder dollar blir stående i bøkene til EU og IMF, men man letter på betingelsene. Fast rente på én prosent, med løpetid på 25 år. De 200 milliarder dollarene som Norge legger på bordet, blir satt på en konto med fast rente på fem prosent, gjeldende for 25 år.

To av de fem prosentene man får på plasseringen av de 200 dekker renten på én prosent, som de 400 krever. Det gir tre prosent i overskudd på de 200. 

- Når noe vokser med tre prosent i året vil det doble seg på 25 år. Etter 25 år vil da de 200 ha vokst til 400, og kravet fra EU og IMF kan innfris, forklarer Isachsen.

Han legger til at dette er noe Norge har råd til.

- Å gi fra seg halvannet års avkastning er ikke all verden – vi har råd til det. Når Oljefondet, som er verdens største Sovereign Wealth Fund (SWF), fortsetter å vokse, kan andre land på et tidspunkt si at nok er nok, sier han. 

LES OGSÅ: Hellas: - De kan dra til helvete

NHH-professor: - Må ettergi mer

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøgskole i Bergen mener kreditorene må ta et større ansvar for den greske gjeldskrisen. Han trekker paralleller til den norske bankkrisen.

– I Norge kjørte staten en hard linje med kreditorene, og bankene ble tvunget til å skrive ned store tap. Eurolandene kjører også en hard linje, men bare mot Hellas, sier Grytten til NTB.

Han mener kreditorene må ta et større ansvar for den greske gjeldskrisen.

– De innser nok på kammerset at de uansett er nødt til å ta større tap enn de har åpnet for til nå. Men i mellomtiden prøver de å skvise sitronen så godt de kan, sier han.

LES OGSÅ: Grekere hamstrer penger og mat før folkeavstemning

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere