RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix/Montasje)

Boligkrakk vil ramme knallhardt

Sist oppdatert:
Ingen andre har saltet like mye ned i boligene.

NA24 meldte onsdag at nordmenn er verdens rikeste, ifølge ferske tall fra den sveitsiske storbanken Credit Suisse.

Landene er da rangert etter medianformue, altså den midterste formuen når disse rangeres, og man har beregnet nettoformue for voksne etter fradrag av gjeld.

Les mer: Vi er rikest i verden

Bolig for (nesten) alle penga
Men det at nordmenn er rike er ikke det eneste som skiller oss fra omverdenen. En annen ting er at en uvanlig stor andel av formuen utgjøres av eiendom.

På verdensbasis står litt over halvparten av folks formue i finansielle plasseringer, som bank, fond, aksjer og obligasjoner, og litt under halvparten i ikke-finansielle eiendeler. Det siste utgjøres i stor grad av eiendom, spesielt bolig.

I Norge er imidlertid 74 prosent av bruttoformuen ikke-finansielle eiendeler. Og andelen har økt det siste tiåret. I 2000 var tallet 70 prosent, ifølge rapporten Global Wealth Report fra Credit Suisse.

Ser vi på gjennomsnittstall (ikke median), er boligformuen per voksen nordmann drøyt 1,8 millioner kroner. Det er klart høyest i verden. Nummer to er Australia, hvor tallet tilsvarer litt over 1,5 millioner kroner.

Det har vært mye fokus på boligboblen i USA. Her utgjør boligverdiene snaut 600.000 per voksen innbygger etter markant prisfall de siste årene, altså mindre enn en tredel av tallet i Norge.

Nordmenn nøler heller ikke med å belåne boligene sine. Vi har tredje mest gjeld i verden, men blir her slått av Danmark og Sveits. I snitt har hver voksne nordmann 550.000 kroner i gjeld, ifølge undersøkelsen.

Lite finansplasseringer
Derimot havner vi langt nede på listen over finansielle eiendeler hos privatpersoner. Denne listen toppes av Sveits, hvor voksne privatpersoner i snitt har et beløp tilsvarende 1,5 millioner kroner i finansplasseringer. USA er her nummer to, med 1,15 millioner kroner.

For Norge er tallet 640.000 kroner.

Generelt er det en tendens til at finansplasseringer utgjør en større del av formuen i rike land enn i fattige, men det er store variasjoner. I USA er andelen finansplasseringer spesielt stor. I Europa har folk jevnt over mer penger i ikke-finansielle eiendeler, men fordelingen er stort sett jevnere enn i Norge. Finland har imidlertid en fordeling som er ganske lik den norske.

Økt boligskatt?
I disse dager skal det innsendes nye oppgaver over størrelsen på norske boliger til skattemyndighetene. Hensikten er å få frem et mer ensartet grunnlag for skatteberegning. Fortsatt vil ligningsverdiene være langt lavere enn markedsverdi, men mange mener standardiseringen er første skritt mot mer beskatning av bolig.

I dag er bolig svært gunstig behandlet i skattesammenheng. Skatt på fordel ved å bo i egen bolig ble fjernet i 2005, renteutgiftene gir fradrag, formuesberegningen er fortsatt svært lav i forhold til reell verdi, og gevinst ved salg av egen bolig er skattefri. Kommunal eiendomsskatt finnes i noen kommuner, men ikke i andre.

Tilhengerne av økt boligskatt mener skattereglene gjør at nordmenn investerer for mye i bolig og putter for lite penger i andre investeringsalternativer. Tallene fra Credit Suisse bekrefter i alle fall at nordmenn har investert uvanlig mye av formuen sin i bolig.

Men andre mener det er mange positive sider ved å stimulere til boligeierskap, for eksempel at dette er en folkelig spareform som har lang tradisjon og som er enkel å forstå for folk flest, samtidig som det at man eier bolig kan gjøre at man blir mer interessert i gjøre en innsats både på egen eiendom og i lokalmiljøet.

Til det siste vil det igjen kunne innvendes at boligeierskap også kan ha en uheldig innlåsingseffekt. Folk vegrer seg for å flytte til et sted med bedre arbeidsmarked når man eier bolig. Det kan også innvendes at den sosiale effekten av å premiere boligeiere er diskutabel. Folk med svak økonomi er gjerne henvist til å leie, og disse får ingen skattefordel.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere