RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Sara Marie Vollset (Mediehuset Nettavisen)

Børsfest i hele verden

Kraftig oppgang etter ny avtale.
Sist oppdatert:

Børsene i verden har fått en optimistisk start på nyåret etter at USA i siste liten har klart å unngå å havne utfor det såkalte budsjettstupet.

Investorene svarer med lettelse, og sender aksjene oppover.

Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs med 2,35 prosent til 454,5 poeng.

Men også i resten av verden er det godstemning på børsene.

Den britiske indeksen FTSE 100 klatrer med vel 2,5 prosent, til 6.042 poeng. Det er det høyeste nivået indeksen har nådd på halvannet år.

I Tyskland stiger Dax-indeksen med vel to prosent, i Frankrike stiger Cac 40-indeksen med vel 2,4 prosent og enda bedre går det i de søreuropeiske kriselandene. I Hellas stiger børsen med 3,5 prosent, i Portugal er oppturen på 3,2 prosent, mens spanjolene løfter aksjemarkedet med 3 prosent.

Oppturen har forplantet seg videre til USA, der alle de viktigste indeksene stiger markant fra start.

Dow Jones sendes opp 1,93 prosent til 13.356 poeng, S&P 500-indeksen løftes 1,97 prosent til 1.454 poeng mens Nasdaq styrkes med 2,51 prosent til 3.095 poeng.

Bare timer før de europeiske børsene åpnet for første gang i 2013, ble det kjent at Representantenes hus har godkjent en budsjettavtale som blant annet innebærer skatteøkninger for de rikeste amerikanerne.

Samtidig er de omfattende kuttene i offentlig sektor som opprinnelig ville ha trådt i kraft ved nyttår om ikke politikerne kom til enighet, blitt utsatt med to måneder.

Utsetter kampen
Klokken 23.00 amerikansk tid tirsdag 1. januar (05.00 onsdag 2. januar norsk tid) ga den amerikanske kongressen sin tilslutning til Obamas budsjettplan for å redde amerikansk økonomi fra budsjettstupet (Fiscal Cliff).

I avstemningen stemte 257 representanter for planen og 167 mot. Den endelige avgjørelsen kom etter at Senatet cirka tolv timer tidligere hadde godkjent planen.

Mer fra Nettavisen:

Målet har vært å bli enige om utgiftskutt og skatteendringer som er mindre dramatiske enn dem som utgjør budsjettstupet og som sørger for at USA ikke havner i resesjon.

- Selv om man nå har kommet til en enighet, har man på langt nær løst alle flokene. De automatiske utgiftskuttene blir utsatt med to måneder. Effekten dette har på den økonomiske aktiviteten er betydelig. I 2012 har bedriftenes overskudd økt til rekordhøye nivåer. Ikke-finansielle bedrifter hadde i tredje kvartal et overskudd på om lag 5 prosent av BNP. Men investeringsveksten har vært svak, og betydelig svakere enn hva man kunne forventet ut fra de høye overskuddene. Trolig er dette en følge av den usikkerheten som har oppstått som følge av fiscal cliff, der bedriftene har utsatt investerings- og sysselsettingsplaner, skriver DnB Markets i sin morgenrapport.

- På grunn av utsettelsen kan vi derfor vente oss en noe avventende holdning fra bedriftssektoren i første kvartal også, særlig for bedrifter som har rettet sin aktivitet mot forsvar og helsevesen, som er de sektorene som vil rammes hardest om de automatiske kuttene vil tre i kraft om to måneder. En annen faktor som vil bidra til noe avventende holdning i privat sektor, er at politikerne ennå ikke har blitt enige om å heve gjeldstaket fra dagens 16 400 milliarder dollar. Statsgjelden har allerede nådd dette nivået, men ifølge US Treasury har man tilgang på alternative finansieringskilder som vil rekke i et par måneder til. Men politikerne må innen kort tid klare å komme til enighet om et nytt gjeldstak. En tilsvarende prosess i 2011 skapte mye uro, og bidro blant annet til at USA for første gang i historien mistet sin AAA-rating, står det videre i rapporten.

Republikanere truet med å velte planen
Mange i USA holdt pusten etter at lederen for Republikanerne i Representantenes hus, Eric Cantor, tirsdag gikk ut og sa han ikke støttet budsjettavtalen. I tillegg ga flere republikanere (republikanerne har flertall i Represesentantenes hus) åpent uttrykk for at de misliker avtalen.

Kritikken gikk på at avtalen i for stor grad innebærer skatteøkning for USAs rikeste, og at den i for liten grad inneholder budsjettkutt. Skattespørsmålet har vært mest omstridt. I henhold til Senatets kompromissavtale økes skattene for dem med inntekter over 400.000 dollar, i overkant av 2,2 millioner kroner, fra 35 til 39,6 prosent. President Obama ønsket at grensen skulle gå ved 250.000 dollar, mens Republikanerne ønsket å forlenge det nåværende skattenivået for alle. det skriver NTB onsdag.

Seier for presidenten
At Obamas plan nå er vedtatt er en seier for Obama sier CNNs politiske kommentatorer.

Sjeføkonom for den svenske storbanken SEB, Robert Bergqvist, sier han er positivt overrasket over at senatorene klarte å bli enige om en avtale allerede nå.

- Jeg trodde faktisk ikke at de ville bli enige før i slutten av januar, sier han til nyhetsbyrået TT ifølge NTB.

Bergqvist anser avtalen for å være en stor seier for Obama.

- Han har klart å få gjennom en skatt som er rettet mot dem som tjener mest. At de med høyere inntekter er med på å betale, er viktig for de videre tiltakene. Det handler om å få støtte hos det brede publikum, og da er det et viktig signal at de med høye inntekter tar et større ansvar, sier den svenske sjeføkonomen.

- Nytt stup
Fristen for å bli enige om en avtale for å unngå budsjettstupet, gikk egentlig ut ved årsskiftet. Men så sant Kongressen blir enig, vil skadevirkningene av å bryte fristen trolig være begrensede hvis det bare er snakk om noen dager.

SEBs sjeføkonom understreker at selv om forslaget blir godkjent i Representantenes hus, så er ikke USA kommet i mål:

- Man må fortsatt bli enig om nedskjæringene i offentlige sektor, men jeg tror det blir litt lettere, sier Bergqvist.

Tøff jobb gjenstår
Kommentatoren Gideon Rachman i avisen Financial Times tror på sin side at Kongressen vil få en tøff jobb om to måneder når budsjettkuttene på nytt må behandles. USA har bare byttet ett budsjettstup mot et nytt i slutten av februar, mener han.

Hvis Representantenes hus avviser Senatets avtale fullstendig slik at USA for alvor ramler utfor «stupet», vil det ifølge Bergqvist skape uro i finansmarkedene. USA står for mellom 20 og 25 prosent av verdensøkonomien, og dersom det blir en økonomisk oppbremsing i USA, vil ringvirkningene spre seg til resten av verden.

- Ikke minst vil situasjonen bli enda verre i Europa, hvor vi allerede er i en meget alvorlig situasjon med eurokrise og krympende økonomier, påpeker Bergqvist.

- Kanonår
Meglernestor og nå investor og fondsforvalter i Sissener AS, Jan Petter Sissener, klinket i romjula til med en frisk spådom.

- 2013 blir et kanonår. Boligprisene vil fortsette ferden oppover, og aksjemarkedet vil stige kraftig, sa Sissener til Nettavisen NA24.

- Uten å ta for mye i, så tror jeg i hvert fall på en oppgang på 20 prosent.

Denne optimismen skyldes flere forhold. Blant annet mener Sissener at USA er i klar bedring, og når politikerne blir enige om budsjettet, så vil aksjemarkedet ta av.

- I USA tikker boligprisene litt oppover igjen. Det hjelper på folks selvtillit. Det å våkne om morgenen og føle at du er bitte lite gran rikere er viktig. Det kombinert med at jobbsikkerheten er sterkere nå enn for bare litt siden, bidrar også sterkt til at den vanlige amerikaner har det bedre nå, sier Sissener.

Han trekker også fram Asia og især Kina og Japan, hvor det også har snudd økonomisk.

- Det er bra makrotall ut av Kina og i Japan har man nå fått en ny regjering som sier de skal stimulere til økt vekst i økonomien, noe som er bra.

Les mer: - 2013 blir helt kanon!

Fakta om budsjettavtalen:
* Avtalen er framforhandlet av visepresident Joe Biden og Senatets mindretallsleder Mitch McConnell og er nå vedtatt både av Senatet og Representantenes hus.

* Avtalen skal styre den amerikanske økonomien unna det såkalte budsjettstupet – en serie skatteøkninger og offentlige nedskjæringer som opprinnelig skulle ha trådt i kraft ved nyttår.

* Nå er de omfattende nedskjæringene i offentlig sektor satt på vent i ytterligere to måneder, og politikerne har dermed kjøpt seg noe mer tid til å komme til enighet på dette punktet.

* De midlertidige skattereduksjonene innført under president George W. Bush i 2001 på personinntekt under 400.000 dollar og familieinntekt på 450.000 dollar, blir permanente.

* Samtidig øker skatten for de rikeste amerikanerne. Personer med inntekt over 400.000 dollar, drøye 2,2 millioner kroner, vil få en toppskatt på 39,6 prosent, mot tidligere 35 prosent, på beløp over 400.000 dollar. Det samme gjelder for husholdninger med samlet inntekt på over 450.000 dollar.

* Avtalen øker de offentlige inntektene med 620 milliarder dollar – 3.400 milliarder kroner – over ti år.

* Arbeidsledighetstrygden beholdes også på samme nivå det neste året.

* Skatten på arvet eiendom med verdi over 10 millioner dollar (cirka 56 millioner kroner) per par økes fra 35 til 40 prosent.

(Kilder: NTB, Reuters) (©NTB)

Mer fra Nettavisen:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere