RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
¿ Byggforskserien på nett er blitt et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen, sier forskningssjef Kim Robert Lisø (til høyre) og programleder Tore Kvande ved SINTEF Byggforsk.
¿ Byggforskserien på nett er blitt et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen, sier forskningssjef Kim Robert Lisø (til høyre) og programleder Tore Kvande ved SINTEF Byggforsk. Foto: SINTEF Byggforsk.

Byggforsk blir digital

Byggforskserien med komplett historisk arkiv.

Alle historiske anvisninger i Byggforskserien er nå søkbare og enkelt tilgjengelig, fra oppstarten i 1958 og fram til i dag. Det gir mulighet for å følge hele utgivelseshistorikken til samtlige anvisninger, både gjeldende og utgåtte. Byggforskserien på nett er dermed blitt et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen, og en unik historisk kilde til kunnskap om norsk byggeskikk både før og etter andre verdenskrig.

- Byggforskseriens historiske arkiv vil være en fremragende kilde til kunnskap om planlegging, prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger i lys av endrede forskrifter, byggemetoder og praksis de seks siste tiårene, sier forskningssjef Kim Robert Lisø ved SINTEF Byggforsk i en melding.

Programleder for Byggforskserien, professor Tore Kvande, peker på mulighetene det ferske arkivet innebærer for næringen.

- Dette gir nye muligheter for innsikt i byggetekniske problemstillinger for eksisterende bygningsmasse, og vil være svært verdifullt for mange aktører i næringen, kanskje spesielt advokater, takstmenn, offentlige myndigheter, eiendomsforvaltere, rådgivere og entreprenører, sier Kvande i en melding.

Ved etableringen av Norges byggforskningsinstitutt (i dag SINTEF Byggforsk) i 1953 stod det i formålsparagrafen at instituttet skulle:

  • Sørge for at resultatene av internasjonal byggforskning ble kjent i Norge
  • Samarbeide med myndighetene, organisasjoner og andre i den hensikt å søke forskningens resultater nyttiggjort i praksis.

Det er vel ikke mange andre forskningsinstitutter, hverken nasjonalt eller internasjonalt, som har klart å leve opp til slike målsettinger.

- Gjennom forskning og utvikling, kunnskapsformidling, sertifisering og rådgivning har instituttet samarbeidet tett med byggenæringen, men det er Byggforskserien som mer enn noe annet har bidratt til utvikling av praktiske løsninger på byggetekniske utfordringer og tolking av kravene i regelverket, sier Lisø i meldingen.

Byggforskserien består av anvisninger som aktørene i næringen bruker og myndighetene aksepterer og anbefaler.

- Byggforskserien på nett er blitt et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen, sier forskningssjef Kim Robert Lisø (til høyre) og programleder Tore Kvande ved SINTEF Byggforsk i en melding.

Allerede i 1954 ble det nedsatt et utvalg som skulle utrede utarbeidelsen av «husbyggingsdetaljer». Målet var at slike detaljer ville bli et effektivt verktøy for å innarbeide byggforskningens resultater i praksis. Husbyggingsdetaljene skulle ”rasjonalisere og sikre god kvalitet på det tekniske forarbeidet på planleggingskontorene ved at det ble unødvendig å utarbeide detaljer for hvert enkelt tilfelle”. Instituttet imøtekom dermed et stort behov for beskrivelse og dokumentasjon, som næringen på det tidspunktet manglet.

Den nye publikasjonsserien «Byggdetaljer» ble lansert i 1958 med utsendelse av 35 løsblader som ble solgt gjennom abonnement eller enkeltvis. Forarbeidet hadde pågått i flere år. Allerede året etter konstaterte SINTEF Byggforsk at bladene ble usedvanlig godt mottatt.

- Etter et halvt år var det tegnet 1 600 abonnementer, etter ett år 2 100, og antallet steg. I dag er det mer enn 7 000 aktører i næringen som bruker Byggforskserien som del av sitt kvalitets- og kompetanseutviklingssystem, opplyser Kvande i meldingen.

Rasjonell småhusbygging
På slutten av 1960-tallet samlet SINTEF Byggforsk erfaringer med effektiv byggeplassproduksjon og prefabrikkering av småhus i Norge og Sverige, men først og fremst i USA, og fant muligheter for omfattende rasjonalisering og forenkling knyttet til bygging av småhus av tre. Anvisningene om trehusbygging har fortsatt en sentral plass i Byggforskserien. Sammen med utgavene av Trehusboka har de i alle år vært normgivende for planlegging og utførelse av trehus i Norge.

- Behovet for mer energieffektive og miljøvennlige bygninger har de senere årene ført til en omfattende forsknings- og utviklingsinnsats, sier Lisø i meldingen.

- Byggforskserien har fulgt opp med en lang rekke anvisninger som viser småhuskonstruksjoner tilpasset for bygging av både lavenergi- og passivhus, repliserer Kvande.

Fra baderom til våtrom
Fram til begynnelsen av 1970-tallet var badet et sted man stort sett vasket seg for hånd og i tillegg tok et karbad en gang i uka - helst på lørdag. Fuktbelastningen var moderat, men gjennom Byggforskserien var instituttet raskt ute med å anbefale membran på golvet, og gi nøyaktige beskrivelser av tilslutninger til sluk og andre gjennomføringer.

Mot slutten av 70-tallet ble det slutt på idyllen. Med velstandsøkningen kom ønsket om keramiske fliser på golv og vegg, skjulte rørføringer, og separat dusj – helst som en integrert del av rommet med vannsprut rett på veggen. Fuktbelastningen økte dessuten dramatisk som en følge av at alle medlemmene i familien etter hvert ønsket å dusje hver dag. I Byggforskserien er dette fulgt opp med nye og reviderte anvisninger etter hvert som man har fått ny kunnskap og nye produkter har kommet på markedet.

- I så måte fungerer BVN som en forlengelse av anvisningene i Byggforskserien, sier Kvande i meldingen.

Bygging av våtrom stiller strenge krav til riktige detaljer og riktig utført arbeid, og involverer en rekke forskjellige fag. Det er en av de viktigste årsakene til at det har vært, og fremdeles oppstår, mange skader knyttet til våtrom.

Funksjonsbaserte forskrifter og Byggforskserien
SINTEF Byggforsk gjorde et banebrytende arbeid med å implementere funksjonstankegangen i byggereglene. Instituttet mente at det var viktig først å definere bygningsdelenes funksjon i bygget, deretter å fastlegge hvilke ytelser som var nødvendige ut fra funksjonen de skulle dekke. Deretter kunne en utarbeide forslag til fysiske løsninger. Øyvind Birkeland, den første direktøren ved Byggforsk, vant internasjonal anerkjennelse for sin innsats i utvikling av funksjonsbaserte krav som grunnlag for byggeforskrifter.

- Birkeland bidro også aktivt til at funksjonskrav ble introdusert i byggeforskriftene allerede i 1969 og videreutviklet i alle senere utgaver, sier Lisø. - Funksjonsbaserte forskrifter åpner for innovasjon og stimulerer til økt kvalitet, men stiller store krav til kunnskapsnivået hos prosjekterende og utførende, som selv må velge løsninger som tilfredsstiller kravene, fortsetter han i meldingen.

Overgangen fra preskriptive til funksjonsbaserte forskrifter har i vesentlig grad økt behovet for understøttende standarder og anvisninger. Byggforskserien er ment som et sentralt hjelpemiddel i dette arbeidet.

- Byggforskserien gir anbefalte løsninger som gjenspeiler SINTEFs tolkning av kravene i regelverket, men den tar også utgangspunkt i andre funksjonskrav som må oppfylles for å oppnå bygninger som tjener hensikten og som ”tåler å stå ute” under de klimapåkjenningene vi har i Norge, sier Kvande i meldingen.

I forkant av klimautfordringene
Da Byggforskserien ble etablert i 1958, var det allerede gjort mye og god forskning og utvikling, særlig på småhus og grunnleggende prinsipper om bygningsfysikk. Det gjaldt å spare trelast i knappe etterkrigstider. Allerede i 1960 anbefalte SINTEF Byggforsk 15 cm isolasjon i sin anvisning om yttervegg av bindingsverk. Først i 1985 ble det vedtatt en isolasjonsstandard med 15 cm isolasjon i byggeforskriften, og helt fram til i dag har dette vært vanlig utførelse. I 1960 ble det også anbefalt utvendig isolerte betongvegger med 15 cm isolasjon for å skjerme betongen mot klimapåkjenninger, unngå kuldebroer, og for å utnytte varmekapasiteten i betongen til innvendig temperaturutjevning.

Fram til i dag har anbefalingene i Byggforskserien om energieffektive bygninger ligget i forkant av forskriftskravene.

- I forbindelse med skjerpede energikrav har det vært et tett samarbeid mellom SINTEF Byggforsk, Direktoratet for byggkvalitet og en rekke sentrale aktører i næringen for å få på plass anvisninger tilpasset de nye kravene. Samtidig arbeides det med nye anvisninger for bygging av miljøvennlige lavenergiboliger og passivhus, opplyser Lisø i meldingen.

Byggforskserien og veien videre
Framtiden i bygge- og anleggsnæringen vil bli preget av klimautfordringene. Behovet for nye energiløsninger vil kreve stor innsats for å sikre en bærekraftig utvikling. De løsningene vi velger i dag, skal våre neste generasjoner leve med. Her står utvikling av miljø-, kostnads- og energieffektive løsninger sentralt. Andre viktige utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt, er knyttet til produktivitet, kvalitet, reduksjon av byggskader og byggenæringens evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap.

Framtiden vil bli preget av klimautfordringene. Løsninger vil bli innarbeidet i Byggforskserien.

SINTEF Byggforsk var først ute med å se på konsekvensene av klimaendringer i byggenæringen, gjennom Klima 2000-programmet. Klima 2000 bidro også til et sterkere fokus på klimatilpasning i nye byggeregler, og videreføres nå i en rekke prosjekter ved instituttet. Oppfølgeren, Klima 2050, er også under planlegging.

- Løsningene vil innarbeides i Byggforskserien, som også står foran en rivende utvikling i form av implementering av nye teknologier for en mer framtidsrettet og brukervennlig fremstilling og presentasjon av kunnskap, sier Lisø og Kvande i meldingen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere