RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

De kunne gått fri

En av norgeshistoriens største bedragerisaker kunne gått i vasken. Les historien her.
Sist oppdatert:

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Ressursmangel hos Økokrim kunne stanset hele Finance Credit-saken.

- Jeg var mentalt forberedt på at saken kunne strandet på grunn av ressursmangel, sier tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Høsten 2002: Etter en lang artikkelserie i bladet Kapital blir Finance Credit-saken rullet opp. En av de aller største bedragerisakene i norsk historie er et faktum. Men historien kunne endt helt annerledes og de to bakmennene kunne sluppet unna billig.

To dager før Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud – også kalt «Mett» og «Stappmett» - skulle pågripes var det ingen som hadde tid eller kapasitet til å ta saken hos politimyndighetene. Ingen ledig teamleder, statsadvokat eller presseansvarlig.

- Det var rett og slett ingen ledige ressurser eller folk til å gjøre tilslaget, sier den tidligere Økokrim-toppen til NA24. Grimstad jobber i dag som advokat med spesialitet på korrupsjon.

- Fikk tilleggsbevilgning
Finance Credit-etterforsker Erling Grimstad måtte gjøre mye av jobben selv. Han kjørte selv rundt som spaner og hadde mange hatter for å løse saken.

- Det kunne endt med at vi måtte legge saken på is og slippe Kristoffersen og Stensrud fri fra varetekt. Det var utrolig nære på, for å si det som sant er, sier han.

Det bekrefter assisterende Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

- Dette er på en måte sensitivt, men det jeg kan si er at det er riktig at Økokrim ikke hadde ledige ressurser til å kaste seg på saken da den kom. Det var en stor sak, men nå er jo fasiten at saken ble håndtert og fikk et utfall vi er tilfreds med, sier Schea til NA24.

Han forteller at et viktig element i saken var at Politidirektoratet ga etaten en tilleggsbevilgning for å håndtere saken.

- Politiet evner å snu seg rundt når utfordringen kommer, legger han til.

Hjelp fra gamle kollegaer
Grimstad fikk til slutt hjelp av gamle kollegaer i politiet, og priser seg lykkelig siden dette var en så avgjørende fase for å få tatt de to. Oslo politidistrikt var på sporet av en større narkotikaliga, og etaten var sprengt for folk.

- Vi beslagla hele tretten servere. Hadde dette strandet på grunn av ressursmangel, kunne utfallet av saken blitt et helt annet, sier han.

Økokrim visste at Kristoffersen og Stensrud oppholdt seg mye i utlandet.

- Med de få ressursene man har til rådighet i Økokrim, tåler man ikke mange uforutsette ting før man brekker ryggen, sier Grimstad.

Har du tips i denne saken? Send e-post til journalist André Clark Utvik.

Enormt arbeidspress
Økokrim fikk til slutt hjelp fra en mann fra datakrimsentret.

- Vi fikk også innleid et eksternt revisorteam fra Ernst og Young. Hovedutfordringen lå i å finne verdien av fordringene til selskapet Finance Credit, sier han i dag, og ser tilbake på en tid med et enormt arbeidspress.

Forretningsidéen til svindlerne var å kjøpe fordringer og drive inkasso, men ved hjelp av oppblåste regnskaper ga de et feilaktig inntrykk av selskapets inntjening og balanse. De klarte å låne 1,4 milliarder kroner av norske banker.

En uoversiktlig selskapsstruktur gjorde det vanskelig for banker og revisorer å kontrollere regnskapene. Det meste av pengene gikk tapt da selskapet gikk konkurs. Det endte med fengsel for Kristoffersen, Stensrud og fire andre personer.

Men ressursmangelen kunne ødelagt en av de største bedragerisakene i Norge.

Ressursmangel
Ifølge Schea har Grimstad, som hadde nestsjefjobben i Økokrim, rett i at de strekker strikken langt og presser de ressursene de har for å møte utfordringer i form av tunge saker.

- Vi er 130 personer og alle står på og jobber litt ekstra, men vi legger ikke skjul på at vi er sårbare og mener vi burde stryrkes for å bli litt mer robuste for å kunne ta stadig større saker. Men hvor sterkt Økokrim vi skal ha i Norge er opp til myndighetene å bestemme, sier dagens nestleder i Økokrim.

- Det er ikke slik at vi sier at vi har nok, vi mener vi burde gis mulighet til å ha en enda større slagkraft, sier han.

Journalisten som satte Økokrim på sporet av bedragerisaken, tidligere Kapital-journalist Bjørn Olav Jahr, har aldri hørt om etterforskningstrøbbelet, men er ikke overrasket over at saken kunne ha gått i vasken.

- Det overrasker meg ikke i det hele tatt. De er helt kjørt inn til beinet når det gjelder ressurser. Det forsvant 100 millioner kroner til England, og manglende ressurser har vært et stort problem, sier han til NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere

MittOppdrag