NA24.no

Foto: Greve, Jan (VG)

Denne brøleren er igjen i vinden

Sist oppdatert:
Ble lurt trill rundt av folket.

I 1970 vedtok stortinget, med 132 mot 17 stemmer, å sende søknad om norsk medlemskap i Det europeiske fellesskap (EF). I januar 1972 skrev sågar regjeringen sammen med sine kolleger fra Danmark, Storbritannia og Irland under avtaler om medlemskap.

Selve avgjørelsen om Norge skulle bli EF-medlem måtte imidlertid bli vedtatt gjennom folkeavstemning.

Tirsdag 25. september er det 40 år siden Norge med 53,5 prosent av stemmene sa nei, noe som overrasket en del.

Feil slutning
Spesielt Morgenbladet kan man si ble tatt på sengen, da de klinte til med en førsteutgave dagen derpå som bar tittelen «NORGE SIER JA».

Så i november 1992 søkte Norge på nytt om medlemskap i EF, etter at Sverige og Finland søkte i henholdsvis juli 1991 og mars 1992. Igjen skulle folket bestemme - og igjen ble det stemt nei. Denne gangen hadde EF byttet navn til EU, noe 52,2 prosent av folket ikke ville være med i. Det skjedde i november 1994.

For tiden gjennomgår den europeiske unionen sin største krise så langt, noe som neppe gjør at flertallet av nordmenn ville stemt ja nå.

Tross dette er det flere som mener at Norge hadde tjent på å være medlem. En av disse er EU-lobbyisten Paal Frisvold.

- En av de verste konsekvensene med vårt utenforskap er at regjeringen og embetsverket ikke får anledning til å delta i politisk dialog og forhandlinger med våre naboland. Dermed blir det vansklig å forstå hvordan vår egen politikk virker på andre. Vi blir dårlige til å spille på lag, sier Paal Frisvold, leder for Europabevegelsen, til Nettavisen NA24.

- Kan gi alvorlige konsekvenser
Som et eksempel peker Frisvold på regjeringens varslede endringer i tollsatsen.

Etter press fra Senterpartiet endrer regjeringen tollsatsen fra kroner til prosent på en rekke landbruksvarer som harde oster, enkelte kjøttsorter og lam. Det betyr at for eksempel danskproduserte oster som minner om Norvegia blir mye dyrere, og fort så dyre at det norske markedet blir uaktuelt.

- Regjeringens utspill om økte tollsatser på jordbruksprodukter fra EU-land vil kunne få alvorlige konsekvenser for vårt forhold til EU. Det kan virke som regjeringen har det svært vanskelig med å forstå hvilken vanskelig økonomisk tid landene på kontinentet går igjennom. I tillegg viser regjeringen total mangel på forståelse om hvordan Norge blir sett på i landene rundt oss, sier han.

Også den danske regjeringen reagerer på utspillet.

- Det er et riktig uheldig signal fra den norske regjeringen, sa den danske næringsministeren Pia Olsen Dyhr (Socialistisk Folkeparti), til Nettavisen NA24.

Les mer: - Sigbjørn Johnsen er på barnehagenivå

- Bortskjemt drittunge
Frisvold peker på at Norge viser seg som et grådig nabo.

- Grunnpillaren i EØS er EU-lanendes respekt for Norges politiske situasjon og derfor en stor porsjon godvilje fra EUs side. Den godviljen bør vi verne om og vise takknemlighet for. Med dette utspillet viser regjeringen det omvendte - norsk grådighet på sitt verste, sier Frisvold.

- Regjeringen får Norge til å se ut som en bortskjemt drittunge. Og i de fleste land i Europa blir slike barn møtt med grensesetting.

Frisvold frykter at Norges interesser kan bli skadelidene i tiden som kommer.

- Det skal bli interessant å følge dialogen i blant annet EØS-komiteen fremover høsten og vinteren. Jeg tror regjeringen vil få grunn til å bekymre seg og at dette ikke vil gå over av seg selv, slik utenriksministeren ser ut til å tro.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere