NA24.no

Marcus Wallenberg er styremedlem i EQT Holdings og en av de største eierne.
Marcus Wallenberg er styremedlem i EQT Holdings og en av de største eierne. Foto: Yonhap (Afp)

Denne svensken håver inn på blodprisene

Sist oppdatert:
Mektig og mystisk familie bak de utskjelte prisene på Gardermoen.

Selskapet Select Service Partner (SSP) har vunnet et anbud som har sikret dem monopol på alt salg av mat og drikke innenfor sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn Gardermoen.

Ved hjelp av mange vidt forskjellige kiosker, restauranter og butikker kan man fort sitte igjen med inntrykket av at det er en rekke forskjellige tilbydere på flyplassen.

Men det er det altså ikke.

Alt fra kiosker til Salmon House of Norway drives altså av det samme selskapet. Prisen SSB har betalt til Avinor for blant annet disse rettighetene over en femårsperiode er på 3,6 milliarder kroner.

Det har fått konkurransetilsynets Christine Meyer til å reagere.

Resultatet er blant annet:
* Et 0,6 liters glass med øl koster 97 kroner
* En vaffel koster den nette prisen av 45 kroner
* Og baguett, smørbrød og drikke for to koster 326 kroner

Hadde større forskjeller før
SSP har ikke levert inn regnskap for foråret enda, men driftsinntektene ble på omlag 1,3 milliarder kroner. I 2012 var driftsresultatet på 128 millioner kroner.

- Det er ikke dyrere å gå og handle på Gardermoen enn det er i Oslo sentrum. Vi er ikke blant de dyreste i Oslo . Mange brands finnes også begge steder og de har like priser, sier Morten Solberg Nilsen, daglig leder hos SSP, til Nettavisen NA24

- Men forskjellen er at man kan velge i Oslo?

- Det er riktig, men slik priskonkurranse vil du aldri klare på en flyplass. Det finnes ikke et eneste eksempel på det. I så fall så vil jeg gjerne at du viser meg en flyplass som har det. Det er slik at man har et lukket område med begrensede arealer. Da sier det seg selv at eneste måten man kan kontrollere prisene, enten det er en eller flere operatører, er gjennom de husleieavtalene som gjøres med klausuler om prispolicy, hvilket er det som Oslo Lufthavn og Avinor gjør.

- Den største kundemassen velger ikke serveringssted ut fra hva som serveres, men andre grunner som for eksempel at de vil sitte et sted og jobbe, være der ungene leker, om de får strøm til dataen eller ikke minst i forhold til at de får oversikt over gaten. Så man har andre parametre over hva som utgjør valget hvilket er med på å begrense mulighetene for å skape reell konkurranse.

- Om det er taktisk klokt å ha så like priser som det er på akkurat på øl og husets vin kan man sikkert mene noe om. Tidligere har vi hatt større prisvariasjon, og det er mulig vi burde gjøre det. Men det eneste som da skjer er at dere får en mindre ting dere kan lage polemikk rundt, uten at det endrer på realitetene, sier Solberg Nilsen.

Som kommer med følgende formaning.

- Videre anbefaler jeg at dere tar en vurdering av om dere virkelig tror at det overhodet kan være mulig at det betales 3.600 millioner kroner over en femårs periode for å drifte noen serveringssteder på Oslo Lufthavn. Det er 11-12 millioner avreisende passasjerer på Oslo Lufthavn hvert år. Det får være grenser i forhold til hvor tallblinde enkelte kan være.

- Høykostland
- Vi skjønner godt at nordmenn opplever det generelle prisnivået på alkoholservering i Norge høyt – og det skyldes i all hovedsak at vi er et høykostland med alt hva det innebærer. Men med en halvliterpris på 88 kroner, legger serveringstedene seg på et vanlig nivå sammenlignet med det sentrale Oslo. I kontraktene med serveringsstedene ligger det ellers inne klausuler om at de ikke kan prise serveringen over vanlig markedspris i de områdene vi sammenligner oss med. Dette følges opp fra vår side. Vi ønsker også så stor konkurranse som mulig når vi kjører anbudsrunder – for å få et bedre og mer variert tilbud på lufthavnene, opplyser Sindre Ånonsen hos Avinor til Nettavisen NA24.

- Hvilke områder sammenligner dere med og hvordan følger dere dette opp?

- Vi måler SSP sin konkurransedyktighet mot ett lokalt, Oslo sentrum, og 3 internasjonale målepunkter, blant annet Arlanda og Kastrup. Prisundersøkelser følges evalueres og følges opp drifts- og kontraktsmessig. Vurdering av priser er et fast element i det vi kaller vår årshjul som omfatter de faste oppgaver vi har ifm kontraktsoppfølgingen. I utgangspunktet vil vi da gjøre en vurdering 2 ganger i året, men dette gjøres også ved behov. Siste gang vi ba om dokumentasjon var for ca 3 uker siden.

Han sier at den begrensede plassen som det er på en flyplass reduserer muligheten for å tilby mange serveringssteder.

- Du vil aldri få det spekteret av serveringssteder på en lufthavn som du finner i en by - der alt fra leiepriser til marked varierer fra bydel til bydel. 

Skatteparadis
Men de som faktisk håver inn millioner på sultne og tørste flypassasjerer er et av Europas største investeringsfond, EQT. 

EQT er en gigant som i tillegg til å eie over 90 prosent av SSP blant annet også eier sikkerhetsselskapet Securitas.

EQT har en rekke fond. I SSP er det EQT lV og EQT Exp Capital l som er eiere, sistnevnte etter at et lån som ble konvert til egenkapital som følge av finanskrisen.

Per Franzén er partner i EQT, men ønsker ikke å uttale seg.

Fra skatteparadiset Guernsey i den engelske kanal, drives fondet. På The Ground Floor i National Westminster House i Le Truchot Street, forvalter det svenske fondet sine milliarder av kroner. 

Totalt har EQT hentet 160 milliarder kroner på 17 forsøk. Fondet har foretatt 110 investeringer, hvorav de har solgt seg ut av 60.

Svensker i sentrum
Og den største eieren av EQT igjen er den mektige svenske Wallenberg-familien.

Gjennom investeringsarmen Investor AB startet Wallenberg opp EQT i 1994, og de eier i dag 31 prosent. Resten eies av EQTs partnere.

Enkelte har hevdet at Wallenberg-familien har mer makt og penger enn den svenske staten.

Her hjemme ble de for noen år siden landskjente da staten, Kjell Inge Røkke, SAAB og Wallenbergs Investor AB gikk sammen å lagde industrigiganten, Aker Holding.

Mystisk og mektige
Familien Wallenberg er den aller mektigste og mystiske familien i svensk næringsliv.

Tilbaketrukket, med et verdensomspennende nettverk, har de styrt enorme verdier i svensk industri gjennom 150 år. Mot slutten av 90-tallet kontrollerte familien 40 prosent av verdiene på den svenske børsen.

Astra Zeneca, Electrolux, Scania, Ericsson og ABB er bare noen av selskapene de har store eierandeler i. Marcus Wallenberg (1899-1982) var dessuten tungt inne i norsk industri, blant annet som en av grunnleggerne av Norsk Hydro.

Låste verdier
Familieverdiene er i all hovedsak låst i ulike stiftelser, og Investor AB er den største av dem. Ingen familiemedlemmer kontrollerer verdiene personlig, eller kan hente ut pengene.

Dermed har de utviklet en konservativ familiekultur der det å øke verdiene fra en generasjon til den neste har blitt det bærende prinsippet.

Strengt og konservativt
Finansimperiet startet da André Oscar Wallenberg (1816-1886) stiftet Stockholms Enskilda Bank (senere Skandinaviska Enskilda Banken AB - SEB) i 1856.

Den første og største av stiftelsene som familien styrer, Investor AB, ble etablert i 1917, som en måte å unngå skatt og holde familieformuen samlet.

Et spesielt familiesamhold, svært konservative holdninger, og den strengt lutherske oppdragelsen de tidlige Wallenbergene fikk på 1800-tallet, preger familien.

Etter 2. verdenskrig var Wallenberg-imperiet i ferd med å rakne. En hemmelig avtale med det tyske Bosch-konsernet ble avdekket, og Wallenbergene ble uthengt som krigsprofitører. Amerikanske myndigheter var nær ved å svarteliste selskapene til familien, men på grunn av gode kontakter unngikk de med nød og neppe stempelet.

Familiens valgspråk påstås å være Esse non videri, «å være, men ikke synes».

Les også:


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere