NA24.no

Foto: Anette Karlsen (NTB Scanpix)

Det blir forbudt å vise Jens på TV

Sist oppdatert:
Frykter at han skal kjøpe seg stemmer.

Det er de folkevalgte som vedtar landets lover.

I takt med samfunnsutviklingen må disse med tider og stunder revideres. En slik lov som mange mener det er på høy tid at politikerne endrer forbudet mot politisk tv-reklame.

På onsdag kommer det en større rapport med forslag til nytt lovverk. Etter hva Nettavisen NA24 erfarer vil forbudet mot politisk reklame fortsatt stå fast.

- Nei, det er ikke aktuelt å åpne opp for betalt politisk TV-reklame. Forbudet ivaretar hensynet om å sikre mer likeverdige vilkår for meningsytringer og begrenser skjevhetene mellom partier med store pengeinteresser i ryggen og de som ikke har det, sier statssekretær Mina Gerhardsen til Nettavisen NA24.

En som mener at det er gammelmodig at man kan ha politisk reklame i alle andre medier enn TV er Haakon Schrøder.

- Det er ubegripelig at politiske partier ikke kan bruke TV som kanal. I praksis kan de politiske partiene produsere filmer og bruke nettet som visningsarena. Forskjellen er bare plattformene nett og TV, og dermed blir det vanskelig for folk flest å finne logikk i et slikt forbud, sier Schrøder, seniorrådgiver og daglig leder i HBSPR, til Nettavisen NA24.

En annen som reagerer på reglene er Svein Tore Bergestuen.

- Det finnes veldig få gode argumenter for å forby reklame og det er i strid med grunnleggende prinsipper om ytringsfrihet. Ekstra spesielt er det at forbudet rammer politiske ytringer. Da vi utfordret reglene forrige gang var det greit for kulturminister Trond Giske så lenge vi ga bort reklametid. Det vil si at det kun er det økonomiske aspektetet som de anser som gyldig. Men det kan man regulere og gjøre mindre kommersielt attraktivt, blant annet gjennom regler på tidspunkt og hvor mye man kan sende, sier TVNorges kommunikasjonsdirektør til Nettavisen NA24.

Roten til det onde
Grunnen til at det nå er forbudt skyldes penger.

- Målet med forbudet er å sikre mer likeverdige vilkår for meningsytringer. Reklamekampanjer på TV er dyrt. Om politisk reklame ble tillatt ville det hovedsakelig tjene få og ressurssterke interesser og bidra til større skjevheter i hvem som når frem i TV-mediet, sier Gerhardsen.

TVNorge påstår imidlertid at det ikke er snakk om de største summene.

- Dette vil utgjøre en liten del av vår totale omsetning. Dersom dette bare handlet om penger er det andre markeder vi kunne utfordret som ville generert mye mer. For eksempel alkoholreklame, men det markedet står vi ikke først i køen for å utfordre, sier Bergestuen.

Rettsbatalje
i 2003 sendte TV Vest ved lokalvalget reklameinnslag for Pensjonistpartiet i Rogaland. TV Vest gikk til søksmål mot staten, som ble frikjent i Oslo Tingrett, og senere i Høyesterett.

Men i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg ble det konkludert med at forbudet mot at Pensjonistpartiet fikk kjøpe politisk reklame var et brudd på artikkel 10 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

- Vi mener at forbudet mot politisk reklame strider mot menneskerettighetsdomstolen og at loven er moden for revisjon. Dette ønsker vi en dialog med departementet på. Vi har ønsket å møte dem flere ganger til debatt, men foreløpig sitter de på gjerdet, sier Bergestuen.

Mer fra Nettavisen:

Det mener imidlertid ikke politikerne.

- Det er feil å hevde at ordningen bryter med EMK. Land som Storbritannia, Frankrike, Irland og Belgia har totalforbud mot politisk reklame mens flere andre land har strenge restriksjoner, uten at dette innebærer noe brudd med EMK. I desember 2011 avsluttet Europarådet sitt tilsyn med Norge etter den såkalte TV-Vest saken. Europarådet konkluderte med at Norge har oppfylt kravene i dommen til tross for at Norge informerte om at forbudet ville bli opprettholdt. Stikk i strid med hva enkelte her hevder, har Europarådet dermed godkjent at det norske reklameforbudet opprettholdes, sier Gerhardsen.

- Bakgrunnen for at Norge ble dømt var forbudets virkning for de aller minste politiske partiene som ikke var omfattet av TV-kanalenes redaksjonelle valgkampdekning. En oppheving av forbudet ville ikke bedret disse partienes ytringsmuligheter. Det ville tvert imot ført til at de store og ressurssterke partiene ville bli eksponert enda mer. At domstolene mente at de aller minste partiene ikke var godt nok dekket redaksjonelt, gjorde det nødvendig å styrke denne forpliktelsen. Regjeringen valgte derfor å endre NRKs vedtekter for å legge til rette for at små partiet og lister normalt skal kommer til orde i den redaksjonelle valgkampdekningen, sier hun.

Spesialkanal
Som et resultat av dommen endret daværende Trond Giske litt på reglene, slik at alle partier kunne sende politisk reklame på frikanalen. En kanal tilnærmet uten seere og som mange ikke en gang visste at de faktisk hadde.

- Frikanalen var et usedvanlig lite fremtidsrettet forslag. Det er ingen som ser på den kanalen og dermed hadde ikke noen partier interesse av den heller, sier Bergestuen.

TVNorge har tidligere sendt reklame gratis, og skjer det er det helt greit.

- Dersom det ikke koster noe å sende politiske budskap vil det ikke bidra til ytterligere skjevheter mellom partiene og de ulike interessene. Det vil heller ikke regnes som reklame slik forbudet forutsetter. Det er Medietilsynet som fører tilsyn med forbudet mot politisk TV-reklame og som vurderer om det foreligger betalt reklame eller ikke, sier Gerhardsen.

Tror på endring
Bergestuen er sikker på at det blir en endring.

- Ja, vi tror det blir politisk tv-reklame. Vi tror at departementet ser det samme som vi og mange med oss ser, sier han.

Skulle reglene bli endret tror ikke Schrøder at det vil «ta helt av» .

- Jeg tror ikke den norske valgkampen blir mer amerikanisert gjennom bruk av TV-reklame. Norske partier må finne sin stil som samsvarer med den norske valgerfaunaen. Jeg er sikker på at det er mulig å lage god politisk TV-reklame i Norge, og det er unaturlig at dette er forbudt vår moderne tid, sier han.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere