NA24.no

Illustrasjonsbilde: Fremleggelse av Statsbudsjettet.
Illustrasjonsbilde: Fremleggelse av Statsbudsjettet. Foto: Montasje (NTB scanpix / Nettavisen)

Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok

Sist oppdatert:
Skattelette til alle som tjener mindre enn to millioner kroner.

Forslaget til statsbudsjett gir skattelette til alle som tjener mindre enn to millioner kroner.

Har du inntekt på mellom 350.000 og 600.000 får du skattelette på mellom 1000 og 1300 kroner.

Har du en lønnsinntekt på 500.000 kroner og et boliglån på 1,5 millioner kroner til 3% rente - vil du få 1312 kroner mindre i skatt til neste år sammenlignet med i år.

Nettavisen kommer om kort tid tilbake med nøyaktig beregning av hvor mye akkurat du får i skattelette, eller skatteskjerpelse til neste år. I mellomtiden kan du sjekke hva ulike inntektsgrupper i snitt får i skattelettelse i figuren nederst i saken.

Her er endringene som betyr mest for din lommebok:

* Inntektsskatten (skatt på alminnelig inntekt) settes ned fra 27 til 25 prosent. Er din alminnelig inntekt i selvangivelsen 400.000 kroner - betyr det at du i utgangspunktet får 8000 kroner i skattelette (2000 kroner i skattelette for hver 100.000 kroner i inntekt). Lavere skatt på alminnelig inntekt finansieres ved økt skatt på personinntekt, men slik at den samlede marginalskatten reduseres noe og dermed stimulerer til å arbeide mer.

* Endringer i toppskattsystemet - fra toppskatt til trinnskatt, sammen med endringen i skatt på alminnelig inntekt - gjør at hele ni av ti nordmenn får skattelette. Tiendedelen med høyest inntekt får skatteskjerpelse. Halvparten av lettelsene går til de med bruttoinntekt mellom 350 000 og 750 000 kroner. Alle inntektsgrupper unntatt de med bruttoinntekt over 2 millioner kroner, får skattelettelse. Skattelettelsen som andel av bruttoinntekten er mellom 0,1 og 0,3 pst. for de fleste grupper.

* Regjeringen øker det samlede sparebeløpet i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) fra 200 000 kroner til 300 000 kroner.

* Økt moms, fra 8 til 10% på kultur- og transporttjenester gjør at blant annet hotellovernattinger, fotballbilletter, kinobilletter og NRK-lisensen blir dyrere.

* Dårlig nyhet for pendlere: Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 16 000 kroner til 22 000 kroner.

* NRK-lisensen øker med 25 kroner til drøyt 2.780 kroner neste år, etter det TV 2 erfarer. Økningen er langt mindre enn de 70 kronene NRK har bedt om. I år utgjør kringkastingsavgiften 2.756,16 kroner. Avgiften deles i to terminer med forfall 31. januar og 31. juli.

* Landets rikeste får samlet en skattelette på 1,3 milliarder kroner takket være kutt i formuesskatten. Satsen i formuesskatten reduseres fra 0,85 pst. til 0,8 pst. I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar).

* Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom øker fra 70 pst. til 80 pst. av beregnet markedsverdi for å redusere forskjellene mellom ulike formuesobjekter.

* Gifte og samboende pensjonister får mer i pensjon ved at avkortingen  reduseres til 90 prosent av grunnbeløpet. Koster 900 millioner i 2016, helårseffekten er 2,7 milliarder.

* Bensin og diesel blir dyrere ved at bensinavgiften økes med 2,5% (regjeringen ikke gjør noen av de varslede endringene i 2016 ved å redusere/fjerne effektavgiften, og øke CO2 og NOx-avgiften)

* Avgiftene for snus, tobakk og alkohol øker. For alkoholholdige drikker i kategorien 3,7 til 4,7 volumprosent, som i hovedsak er øl og sider, er økningen på 2,5 prosent. Endringen for brennevin er også på 2,5 prosent. For tobakksprodukter er den foreslåtte økningen slik: Sigarer, sigaretter og røyketobakk kommer til å koste 2,5 prosent mer neste år, noe som innebærer en avgiftsøkning fra 244 til 250 kroner for 100 sigaretter. For snus og skråtobakk er den foreslåtte økningen 2 prosent. Avgiften på sigarettpapir kommer til å øke med 2,4 prosent dersom forslaget går igjennom.

* Lavere skatt på alminnelig inntekt vil i utgangspunktet gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte. Regjeringen foreslår derfor å øke skatten på utbytte mv. (utbytte som overstiger skjerming), men mindre enn det Skatteutvalget foreslår. Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) ikke økes og opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016.

Andre endringer:
* Regjeringen vil øke studiestøtten. I dag kan studenter få totalt 100.920 kroner årlig i lån og stipend fra Lånekassen. Regjeringen foreslår å øke dette beløpet til 104.080 kroner.

* Det blir gratis å være medlem av frivillighetsregisteret.

* Gratis HPV-vaksine til alle jenter og kvinner under 26 år.

* Særfradraget for enslige forsørgere økes fra 48 804 kroner til 49 800 kroner.

* Følgende fradrag blir mindre verdt ved at de holdes nominelt uendret: Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense i trygdeavgiften, fagforeningsfradraget, satsene i reisefradraget, foreldrefradraget, jordbruksfradraget og fisker- og sjømannsfradraget.

* Lån til personlige aksjonærere skal skattemessig behandles som utbytte på aksjonærens hånd. Omfanget av slike lån har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen i 2006. Forslaget vil motvirke tilpasninger og forenkle regelverket.

* Regjeringen foreslår å avskjære fritaksmetoden når det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen.

* Reglene for beskatning av verdipapirfond og inntekter fra slike fond endres slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i fondet. Endringene vil gi norske fond bedre og mer rettferdige konkurransebetingelser og motvirke skattemessige tilpasninger.

Så mye skattelette/skatteskjerpelse får du:

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere