NA24.no

(Stig B. Fiksdal Adobe RGB 1998)

DnB har lånt 22 krisemilliarder

Sist oppdatert:
Norges største bank med på tidenes lånerush.

Onsdag meldte Den europeiske sentralbanken (ESB) at hele 800 banker nå låner 529,53 milliarder euro gjennom tiltaket «Long Term Refinancing Operation (LTRO)». Dette er et krisetiltak som skal styrke banksektoren.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

ESB avslører ikke hvilke banker det er som vil låne penger.

Men én av disse bankene var Norges største bank.

- Vi fikk tildelt cirka 1 milliard euro, opplyser Thomas Midteide, informasjonsdirektør i DnB, til NA24.

Lånt tre milliarder euro
Dette var andre gang at bankene fikk muligheten. Første gang var før jul.

- Vi deltok med to milliarder euro i forrige runde i ESB, sier Midteide.

Dermed har DnB lånt vel 22 milliarder kroner gjennom denne ekstraordinære lånefasiliteten. Med et uveiet snitt per bank på 935,4 millioner euro i første runde og 661 millioner euro i andre runde har DnB lånt over dette begge ganger.

Ved forrige runde delte 523 banker på 489,191 milliarder euro. Samlet er det dermed lånt ut 1.018 milliarder euro, eller vel 7.500 milliarder kroner til de europeiske bankene.

Gode betingelser
DnB regnes som en solid bank og låner sannsynligvis pengene på grunn av at betingelsene er ekstremt gunstige.

LTRO gir nemlig private europeiske banker tilgang til ubegrensede mengder lån til én prosents rente og tre års løpetid i bytte mot pant av ymse kvalitet. Dette krisetiltaket er dermed med på å kunne styrke bankenes livssituasjon.

Les mer: Ny gedigen krisepakke til bankene

Men selv om betingelsene er gode er ikke det ensbetydene med at alle hopper på. Hos svenskene er det uaktuelt.

- Vi klarer oss selv
Der har Nordea, Swedbank, Seb og Svenska Handelsbanken alle signalisert at de ikke vil benytte seg av tiltaket og være med på denne runden, ifølge MarketWatch.

Sebs toppsjef Annika Falkengren har sagt at til tross for den lukrative renten vil de klare seg uten hjelpen av ESB og at:

- Vi vil ikke gå til et punkt der folk tror at vi ikke klarer oss på egenhånd.

Svenska Handelsbankens sjef Par Boman har sagt at de ikke vil benytte seg av tiltaket, da de ikke trenger den formen for finansiering.

Også flere av de store bankene fra land som ikke er hardest rammet av eurokrisen avstår.

Blant disse finner man Tysklands Deutsche Bank, sveitsiske Credit Suisse og Ubs og britiske banker som Barclays og Standard Chartered.

- Redder bankene uansett
En årsak til at bankene ikke ønsker å delta kan være frykt for at de blir sitgmatisert og får markedet vendt mot seg.

- Det tror jeg i så fall blir kortvarig. Markedet har en egen evne til å glemme fortiden, og for en bank er det tross alt rasjonelt å låne penger i denne ordningen, sier Lars H. Mikelsen, analysesjef hos Norcap, til NA24.

Han peker imidlertid på at det er andre farer knyttet til slike likviditetstiltak.

- Den største faren er i grunnen at dette bekrefter at staten vil redde bankene dersom de tar risiko som slår feil vei, noe som kan skape bobler på sikt. Altså den som tar gevinsten bærer egentlig ikke risikoen, sier Lars H. Mikelsen.

Spørsmålet mange stiller seg er om det hele vil kulminere med at det er skattebetalerne som til slutt ender opp med regningen.

- Det er alltid en fare, men det er mer sannsynlig at man vil forsøke å holde verdiene inflaterte på annet vis, gjennom for eksempel nye redningspakker. Og ikke minst at man må plukke opp regningen i fremtiden for annen uvøren låneutmåling, sier Mikelsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere