NA24.no


Hvem tjener egentlig mest på fordelsprogrammene til Norgesgruppen og Coop Norge? Trumfkort og Coop-kort. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Hvem tjener egentlig mest på fordelsprogrammene til Norgesgruppen og Coop Norge? Trumfkort og Coop-kort. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Dramatisk vekst for matvare-appene

Sist oppdatert:
- De eldre er taperne, og de med høyest lønning er mest opptatt av å få rabatt på matvarer.

To av tre forbrukere sier de har lastet ned minst en av appene de store matvarekjedene tilbyr. Det er tre ganger flere enn i fjor. Problematisk, mener SIFO.

– Veksten er enorm. Nå har alle dagligvarekjedene sine fordelsprogrammer. Det gjør det vanskeligere for forbrukerne å sammenligne pris på produkter og mellom kjeder. Prisen på hylla er ikke det mange kunder betaler, sier forbruksforsker Lisbet Berg ved Høgskolen i Oslo og Akershus til NTB.

Les også: Kiwi billigst i de fem største byene

Den ferske undersøkelsen fra Forbruksforskningsinstituttet, SIFO-survey, viser at 20 prosent i fjor hadde minst én app fra dagligvarehandelen på mobilen, mot 65 prosent i år.

Noen er rene planleggingsapper, som Rema Middagsplanlegger og Kiwi Huskeliste, mens andre apper gir brukeren fordeler andre kunder ikke får. Det er den siste typen SIFO mener er problematisk, fordi det kan bety at kunder uten appene subsidierer dem som har slike.

Inn i mobilen

Over 60 prosent av folk mellom 18 og 80 år har installert fordelsapper. Det gir dem tilsynelatende tilbud og rimeligere varer, men det gir også kjedene tilgang til kjøpshistorikk, forbruksmønstre og personlige opplysninger.

69 prosent av appbrukerne sier i undersøkelsen at de generelt bekymrer seg for at deres digitale spor skal utnyttes kommersielt. Men bare 23 prosent syns det er ugreit at kjedene får tilgang til kjøpevanene deres. Det ser ut til at troen på at de sparer penger på appene, veier tyngre enn frykten for å gi fra seg informasjon.

Les også: Matvareprisene stuper: - Oppsiktsvekkende

God råd, dårlig tid

Berg sier de ble litt overrasket da de så hvem som bruker fordelsappene mest.

– Man skulle tro folk med dårlig råd ville være prisbevisste, og at pensjonister og kvinner, som ofte er mer prisbevisste enn menn, ville være i flertall. Det vi ser av dataene er at det særlig er grupper med god råd og dårlig tid som har appene, sier hun.

Det er spesielt barnefamilier med god råd og som bor sentralt, som laster ned fordelsapper.

– De gjør det med et visst ubehag, fordi de er klar over at det gir kjedene tilgang på deres kjøpedata og historikk, påpeker Berg.

Les også: Matbutikk viser avsky mot rasisme - fjernet alle utenlandske varer

Betenkelig

De som ikke har appene er ofte eldre og pensjonister i mindre tettbebygde strøk.

– Vi ser det som betenkelig at det er de med de høyeste lønningene som er mest opptatt av å få rabatt på sine matvarer. Det er betenkelig hvis det betyr at de med dårlig råd subsidierer priskutt for dem som har mer, sier Berg.

Det er også omtrent like mange menn som kvinner som laster ned appene, noe SIFO mener kan forklares med at menn generelt laster ned flere apper enn kvinner, slik at det utjevner kvinners forsprang i prisbevissthet.

Les også: Peiling: Ny tjeneste fra Forbrukerrådet gjør det lettere å sammenligne matpriser

Ikke så lojale

Undersøkelsen sier ikke noe om i hvilken grad appene faktisk gjør at folk holder seg til én kjede, men det er noen indikatorer. 41 prosent er helt eller ganske enige i at appene bidrar til at de handler oftere der de har app. 29 prosent tror appene gjør at de kjøper mer enn de ville gjort ellers, når de er i butikken for å bruke tilbudene.

Samtidig har bare 30 prosent av forbrukerne kun én av de tre største appene. 40 prosent bruker ingen apper, mens 29 prosent har flere. Det betyr at om lag 7 av 10 forbrukere ikke har bundet seg til kun én kjede.

(©NTB)

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere