Kontakt oss
RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Foto: Lien, Kyrre (SCANPIX)

Du er rangert fra 0 til 100

Døgnet rundt tikker og går det maskiner som rangerer deg.
Sist oppdatert:

Stort sett alle økonomisk aktive mennesker i utviklede land har en kredittrating. I Norge har kredittbyråene en kreditt-karakterutskrift på omlag 4,2 millioner nordmenn.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Kredittopplysningsbyråene opererer med ulike poengskalaer. Ditt scorekort er ofte avgjørende for om du får lån i banken eller lov til å handle på kreditt.

Lindorff opererer med en poengskala på mellom 0 og 100. Et av de andre store kredittopplysningsbyråene, Dun & Bradstreet har to skalaer – en fra 0 til 100 og en fra 0 til 300. På skalaer som går fra 0 til 100 ligger gjennomsnittsscoren i området mellom 50 og 60 poeng.

- Vår skala går fra 0 til 100. De som får mindre enn ti poeng får som oftest avslag på søknaden om kreditt, poeng mellom 11 og 18 betyr at personen må gjennom en ekstrakontroll og poeng mellom 19 og 100 gir godkjent, sier analytiker Karl-Olaf Aanerud i AAA Soliditet til NA24.

Han opplyser at gjennomsnittlig kredittscore i Norge i 2011 lå på 57,41 poeng. Cirka 108.000 personer over 18 år hadde per august 2011 en poengsum mindre enn 10 poeng.

Minimerer risikoen
Poenget med å beregne kredittscore er å yte kreditt til de som statistisk sett har lavest sannsynlighet for å misligholde, og motsatt - unngå å gi kreditt til de som har størst risiko for mislighold.

Avanserte statistiske modeller ligger bak utregningene. Det er ikke en variabel alene som avgjør en persons kredittrisiko, men kombinasjonen av en rekke ulike variabler.

Ulik praksis fra selskap til selskap
Selskaper i ulike bransjer, med ulike markedsstrategier og ulike risikovurderinger kan ha svært forskjellig tilnæring til scorekortet. Enkelte ganger kan personer få innvilget kreditt selv med en poengsum under 10. Motsatt kan en bank velge å ha en fast regel om at personer som er under 25 år ikke skal innvilges kreditt eller at personer med en eller flere betalingsanmerkninger skal avslås kreditt, selv om kredittscoren er god nok.

Noen ganger ønsker kunden, det være seg en nettbank eller teleoperatør, at kredittopplysningsbyrået gjør hele jobben.

Da kan byrået legge inn en cut-off grense i modellen som automatisk gir avslag til personer med score under et visst nivå. Tilsvarende kan de legge inn en automatisk godkjenningsgrense. Mellom disse to nivåene oppstår en gråsone. Kredittsøkere som befinner seg i denne blir ofte gjenstand for en nærmere manuell kontroll.

Henter informasjon
Hvilke kilder benytter byråene?

Hovedgrunnlaget for byråenes beregningsmodeller er informasjonen de får fra følgende kilder:

* Brønnøysundregistrene (Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret)

* Skattedirektoratet

* Folkeregisteret

* Norsk Eiendomsinformasjon

* Forliksråd

* Inkassoselskaper

* By- og Sorenskrivere

Dette drar scoren ned
Verken Lindorff eller Dun & Bradstreet ønsker å gi detaljer om sine beregningsmetoder, men de viktigste faktorene som drar ned din kredittscore er:

* Betalingsanmerkninger

* Hyppige andresseendringer

* Sterkt varierende inntekt

* Lav og/eller synkende inntekt

* Om du er innehaver av enkeltmannsforetak med negativ betalingshistorikk

* Alder – yngre scorer mindre enn eldre.

Du kan få vite scoren din
Ønsker du å få vite hvilken score du er god for på scorekortet, kan du kontakte ett av kredittopplysningsbyråene. De vil kreve en avgift for å gi deg tallet.

Har du nylig fått brev i postkassen om at noen har kredittvurdert deg, kan du kontakte vedkommende institusjon og høre om de kan gi deg tallet. Den aktuelle banken eller teleoperatøren har da allerede betalt kredittopplysningsbyrået for opplysningene.

Ulike kriterier
Avanserte statistiske modeller ligger bak utregningene.

- Det er ikke en variabel alene som avgjør en persons kredittrisiko, men kombinasjonen av flere. Det er også svært individuelt hvordan kundene tolker tallene. Selskaper i ulike bransjer, med ulike markedsstrategier og risikovurderinger kan ha svært forskjellig tilnæring til scorekortet, sier Aanerud.

En bank kan velge å ha en fast regel om at personer under 25 år ikke skal innvilges kreditt eller at personer med en eller flere betalingsanmerkninger skal avslås kreditt, selv om kredittscoren er god nok.

- Av konkurransemessige hensyn kan jeg ikke røpe nøyaktig hvordan vi beregner poengsummen, sier Aanerud.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere