RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En familie full av tragedier

Sist oppdatert:
Fru Fritzel burde ha bedt om skilsmisse for lenge siden, mener SatiriCon.

(NA24 KOMMENTAR) Hva vi mennesker egentlig vet, og det vi velger å vite, er ofte to forskjellige ting. Og jo mer grusom virkeligheten er, jo større behov har nok enkelte for å konstruere sin egen. Med forbehold om at om at jeg faktisk tar feil: Den intetanende moren til Elisabeth Fritzel virker omtrent like overbevisende på meg som den troskyldige spanjolen i Fawlty Towers.

NA24 - din næringslivsavis

At mannen din har stiftet ny familie i kjelleren er kanskje vanskelig å forestille seg, men Fru Fritzel hadde svært gode grunner til å get the hell out of Dodge lenge før fangehullet, eller «det lille hjemmet», slik det fremstår i Tor Erling Staffs øyne, ble avslørt. Og mens jeg først er i gang med å insinuere på syltynt erfaringsgrunnlag: Hvis jeg var mor, og ektemannen min ble dømt for å ha voldtatt en ung jente, hadde jeg skilt meg på flekken, tatt barna og aldri sett meg tilbake. Når eksmannen min senere hadde blitt dømt for nok en voldtekt, ja så hadde jeg skilt meg en gang til. Just to make a point. Mange lykkelige par velger jo å friske opp ekteskapsløftene sine med jevne mellomrom, og jeg ser ingen grunn til at det i enkelte tilfeller kan de være på sin plass å friske opp det motsatte.

Josef Fritzl (73) har innrømmet incest.

Nå gjorde ikke fru Fritzel det. I rettferdighetens navn skal det dog sies at hun flyttet fra mannen sin en stund. Et modig valg (i den grad det var hennes eget), som hadde blitt direkte beundringsverdig om hun hadde tatt med seg barna også. Men hun gjorde ikke det heller. Hun lot dem isteden bo alene med den to ganger voldtektsdømte tyrannen hun selv var livredd for. Barndomshjemmet lå jo så mye nærmere skolen, ikke sant?

Jeg forstår, eller snarere konstaterer, at psykopater har en egen evne til å kue, skremme og manipulere sine nærmeste, men å bevisst se en annen vei mens dine egne barn lider, er uansett omstendigheter utilgivelig. Jeg prøver ikke å flytte ansvar her, bare plassere det. På alle sakens rettmessige eiere.

Et system som lar en voldtektsforbryter adoptere barn har selvsagt sviktet, men om det finnes noen som virkelig kunne forhindret omfanget av denne tragedien, foruten gjerningsmannen selv, ja så må det ha vært barnas egen mor. Men det hadde selvsagt kostet. I form av knugende skam og offentlig fornedrelse:

«Hva? Tar du barna og forlater mannen din fordi han er en incestuøs, psykopatisk voldtektsforbryter!? Men....Dere har jo bodd sammen i tyve år!? Det var jo han du giftet deg og fikk syv barn med!?»

«Eh...vel..hva kan jeg si? Jeg var ung og dum.»

Au! Den sitter langt inne, jeg ser det, men noen ganger må man faktisk bare spytte i hendene og la det stå til. Vise hva man er lagd av, liksom.

Gjerningsmannen selv, og ikke minst gode gamle Staff, bruker en hver anledning til å fremhever Josef Fritzels mange gode egenskaper. Han tok seg jo av barna. Han sendte datteren på sykehus osv. Og for hvert empatisk trekk de fremhever, fremstår Josef Fritzel som enda litt mer uhyrlig for alle oss andre. Det har vel alltid vært litt lettere å tilgi dem som ikke forstår hva de gjør. Og følger vi den tankerekken er det mer enn legitimt å stille spørsmålstegn ved Fru Fritzels rolle i denne saken.

For ikke lenge siden ble en norsk prest dømt for å ha misbrukt sin stedatter i en årrekke. Han anket saken, og tapte på nytt. To rettsinstanser og alle involverte har hele veien trodd på datteren.Alle bortsett fra hennes egen mor. Som altså vendte ryggen til sitt eget kjøtt og blod, frem for å vedkjenne seg virkeligheten, sin egen rolle, og den påfølgende skammen og fortvilelsen. Dere får ha meg unnskyldt, men jeg finner slik atferd vel så avskyelig som selve misbruket.

Nå ble det ikke slik i Fritzelsaken, gjerningsmannen tilstod selv, men jeg kan ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om Elisabeth hadde anmeldt faren sin for overgrep før hun «forsvant». Hvilken rolle hadde moren spilt i et slikt hendelsesforløp?

Det svaret får vi aldri, og jeg har en ekkel følelse av at det kanskje er like greit.

SatiriCon ser hver uke på ukens nyhetsbilde for NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere