RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En tabell om sosialisme

Her er tabellen som viser hva sosialisme gjør med et land.

(NA24-KOMMENTAR): Finanskrisen og den svekkede verdensøkonomien har gitt ny ammunisjon for dem som misliker de siste tiårenes markedsøkonomiske dreining.

Det er utvilsomt mye å kritisere og forbedre, men før man forkaster markedsøkonomiske løsninger, bør man i det minst klargjøre hvilket alternativ man går inn for.

Slik jeg ser det er det tre hovedalternativer i virkeligheten verden:

  • Alternativ 1: Markedsøkonomi i produksjonen med større eller mindre offentlig omfordeling av resultatene som skapes.
  • Alternativ 2: Sosialdemokratisk blanding av markedsøkonomi og offentlig styring av produksjonen, samt betydelig offentlig omfordeling av resultatene som skapes.
  • Alternativ 3: Sosialisme/kommunisme hvor fellesskapet (i praksis staten) overtar store deler av produksjonsmidlene og fordeler det meste av resultatene som skapes.

For å ta Norge som eksempel, mener jeg man de siste par tiårene har beveget seg i retning fra alternativ 2 til alternativ 1. Jeg mener det er bra. Andre vil legge kursen lenger mot alternativ 2.

Denne debatten kan imidlertid tilsløre at mange av dem som kritiserer kapitalisme og markedsliberalisme egentlig vil ha alternativ 3, sosialisme. Og her kommer vi omtrent så nær et fasittsvar som det er mulig innen samfunnsvitenskap.

Sånn går det
Nylig kom jeg over en interessant oppstilling hos den svenske forskeren og bloggeren Andreas Bergh. Han viser til rapporten «Two Views on Institutions and Development: The Grand Transition vs. the Primacy of Institutions» av Martin Paldam and Erich Gundlach

Temaet for rapporten er egentlig hvor viktig institusjoner generelt er, eller ikke er, for utviklingen av et land. Men den inneholder også en tabell som mer spesifikt berører effekten av sosialisme på et lands utvikling.

Man har tatt for seg to land som er svært like – to «tvillinger» - hvor det ene går i sosialistisk retning, det andre i markedsøkonomisk retning. Hva skjer over lang tid?

Her er resultatet i tabellform:

Kapitalist-tvilling

Sosialist-
tvilling

Skillet oppstod

Skillets varighet (år)

Forskjell start*

Forskjell slutt*

Sør-Korea

Nord-Korea

1946

60

0%

12 til 1

Vest-Tyskland

Øst-Tyskland

1946

44

10%

3 til 1

Finland

Estland

1939/44

46

-10%

3 til 1

Østerrike

Tsjekkoslovakia

1946

44

20%

3 til 1

Østerrike

Ungarn

1946

44

30%

3 til 1

Kinesiske tigre**

Kina

1948

58

50%

5 til 1

Finland

Russiske sosialistrepublikk

1918

72

25%

4,5 til 1

Costa Rica

Nicaragua

1979

10

25%

3 til 1

Dominikanske rep.

Cuba

1960

45

-40%

25%

* Differanse mellom tvillingenes BNP pr. innbygger. Positivt tall betyr at den kapitalistiske tvillingen er rikest. ** Taiwan, Hongkong og Singapore.

Det man ser er altså at Sør-Korea og Nord-Korea i 1946 var like rike. Etter seksti år med kommunisme i nord og kapitalisme i sør, er Sør-Korea 12 ganger så rikt. Da kommunismen ble innført i Estland, var landet litt rikere enn Finland. Da jernteppet falt 46 år senere, var Finland tre ganger så rikt.

Ja, men....
La meg også ta noen av de åpenbare innvendingene. Den ene er at man her setter opp en stråmann. Det er ingen i Norge som vil ha ordentlig sosialisme. Tja. Vi har i alle fall en finansminister som leder et parti hvor nestlederen kaller seg marxist og vil avskaffe børsen, en annen sentral tillitsvalgt hyller Det kommunistiske manifest mens en tredje stadig foreslår å gi Nobels fredspris til Fidel Castro.

Så vil noen si at de ser for seg en annen type sosialisme enn den man endte opp med i Kina, Nord-Korea, Øst-Europa og så videre. Det er mulig man ønsker seg noe annet, men erfaringen til nå viser altså at det man i praksis får, er det man ser i tabellen over, fattigdom og politisk undertrykking.

En mindre grunnleggende, men mer troverdig, innvending er at BNP-målinger er diskutable. For det første kan det være vanskelig å måle, spesielt når det gjelder historiske tall fra fattige land. Dernest sier ikke BNP alt om velferden i et land. For eksempel vil nok de fleste si at det kan være det samme med 10 prosent høyere BNP hvis ressursene er ekstremt skjevt fordelt. Jeg er enig i det, men selv om man har dette i bakhodet, er det svært vanskelig å korrigere så mye at det endrer på hovedbildet som fremkommer i denne tabellen.

Mange av dagens kapitalismemotstandere slipper altfor lett unna med vage visjoner av det de ønsker i stedet.

Og de har gode grunner til å være vage, for de kan ikke vise til ett eneste eksempel som har vært vellykket over tid.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Dårlig klima for klimatiltak
USA uten eiendomsrett
Umusikalsk av Telenor
Aksjer på lang sikt
Fornuftig av oljefondet

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere