RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Lien, Kyrre (Scanpix)

EØS-rapport: – Lite rom for veto

Sist oppdatert:
Norges mulighet til å påvirke EU-lovgivningen blir stadig mindre, samtidig som integrasjonen blir tettere.

Dette er et overordnet utviklingstrekk som Europautredningen påpeker ved EØS-avtalen.

– Tilpasninger og unntak blir stadig vanskeligere, og det spillerommet som den såkalte reservasjonsretten gir, er ytterst lite. Holdningen på EU-siden til å reservere seg er, om noe, blitt enda mer restriktiv gjennom årene, heter det.

Rapporten mener at rettsaktene i hovedsak gjennomgår tekniske tilpasninger som å bytte ut «EU» med «EØS» og lignende. Gjennom hele perioden 1992-2011 har Norge bare fått 55 såkalte materielle unntak, fra over 6.000 nye rettsakter. De fleste ligger mange år tilbake i tid.

– I praksis fungerer ikke unntaksmuligheten som noen kompensasjon for den demokratiske mangelen ved EØS-avtalen. Det gjør heller ikke reservasjonsretten, skriver Sejersted-utvalget.

Vokst kraftig
Utviklingen av ny politikk i EU og Schengen, innenfor områder som dekkes av EØS-avtalen, har vokst kraftig i perioden 1992-2011. Men de organer i EU som Norge tradisjonelt har møte- og talerett i, er blitt supplert med nye, selvstendige byråer, der norske representanter ikke umiddelbart har adgang, langt mindre innflytelse.

Europautredningen, under ledelse av professor Fredrik Sejersted ved Institutt for Europarett i Oslo, overrakte tirsdag en nesten 1.000 sider stor rapport om hvordan EØS har fungert for Norge siden starten 1. januar 1994.

De 12 medlemmene i utredningen er enige om det meste, men et mindretall tar noen dissenser i beskrivelsen av hvor god EØS-avtalen har vært for det norske samfunnet sett under ett. Dette gjelder medlemmene Dag Seierstad (SV-rådgiver) og Liv Monica Bargem Stubholt (tidligere Sp-statssekretær i UD), til en viss grad også Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen.

Norge uten rettigheter
EU gir byråene stadig mer makt og kompetanse, slik at de kan løse oppgaver på fellesskapets vegne. Norge kan ikke med EØS-avtalen i hånden kreve nærvær, men må argumentere seg med fra gang til gang.

Norske representanter kan heller ikke garantere overfor EUs medlemsland at Norge vil etterleve det som måttes vedtas, da slik myndighetsavståelse kan være i strid med Grunnlovens paragraf 93.

Høsten 2011 hadde EU 43 mer eller mindre selvstendige byråer spredd rundt i medlemslandene. Norske representanter er gitt adgang til 26, som oftest som observatører. Uansett er det norske nærværet ikke på nivå med EUs egne land, og påvirkningsmulighetene anses som små.

Dette tiltakende misforholdet ble påpekt allerede i 2009 av dåværende EU-ambassadør Oda Sletnes i et mye omtalt «problemnotat».

Vokser
Et annet iøynefallende trekk er at EU har vokst til 27 medlemslandene, noe som i seg selv begrenser muligheten for å vinne fram med avvikende posisjoner, sier Europautredningen. Tallmessig er det 500 millioner mennesker i EU mot drøyt 5 millioner i EFTA-pilaren.

I tillegg har EUs indre utvikling gitt EU-parlamentet gradvis mer reell makt. Dette er ikke en institusjon som Norge har en organisert og systematisk kontakt med.

Det skaper dessuten usikkerhet at hele EUs utenrikstjeneste endres radikalt i henhold Lisboatraktaten. Norge håper dette kun er organisasjonsmessige endringer, som ikke indikerer at EU nedprioriterer EØS-avtalen.

Rapporten fastslår at den demokratiske mangelen ligger i selve EØS-strukturen og kan ikke endres, bare avhjelpes. Men uten deltakelse og innflytelse synker den politiske interessen i Norge, med den følge at norske utsendinger i EU-komiteene sjelden mottar klare politiske signaler og instrukser, heter det.

– Generelt må den norske representasjonen i EUs komiteer sies å utgjøre en meget svak kompensasjon for mangel på demokratisk deltakelse, skriver utvalget.

Fakta om Europautredningen

* Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) nedsatte Europautredningen i januar 2010. Mandatet var å beskrive og analysere virkningene av avtaler som Norge har med EU, først og fremst EØS og Schengen.

* Det lå ikke i mandatet å utrede alternativer til EØS, som utmeldelse og frihandelsavtaler.

* Utredningen er den første helhetlige gjennomgangen på de 18 år avtalen har eksistert.

* Perioden 1994-2011 blir betegnet som europeiseringen av Norge.

* En av konklusjonene skal være at Norge er tettere tilknyttet EU enn det folk flest er klar over.

* En annen at EØS har virket positivt for nær sagt alle sektorer i Norge, men at mangelen på deltakelse og innflytelse i beslutningsprosessen i EU er et alvorlig demokratisk problem.

* Utvalget ønsker debatt og medieoppfølging, men erkjenner at det blir vanskelig så lenge avtalen ikke er mer politisk omstridt. Den betegnes som «det muliges kunst», et lappeteppe som tilføres en ny bit når det dukker opp et nytt fellesprosjekt i EU.

* Europautredningen er bredt sammensatt, men tung på forskere. Den ledes av professor Fredrik Sejersted ved Institutt for Europarett i Oslo. Leder for sekretariatet er Ulf Sverdrup, fra nyttår ny NUPI-direktør.

* Utredningen er sydd sammen av 21 delrapporter. I mandatet heter det at arbeidet skal motivere til debatt. Det er holdt ti store debattmøter, som alle har vært fulle til siste sete.

* Utredningen er en NOU som nå sendes på høring. Prosessen skal munne ut i en stortingsmelding. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere