NA24.no

(Getty Images/All Over Press)

Fant denne giften i norsk appelsinjuice

Sist oppdatert:
- Vi har dessverre ingen oversikt, sier Mattilsynet.

Den siste tiden har nyheter fra Brasil sendt prisen på frossen appelsinjuice til tidenes høyeste nivå.

Det er nemlig oppdaget at juice fra Brasil inneholder spor av plantevernmiddelet karbendazim, som potensielt kan være helseskadelig. Dette har fått amerikanske myndigheter til å slå alarm mens de sjekker juicen, og at produkter skal fjernes fra markedet dersom de medfører en helserisiko.

- Dette stoffet er ikke godkjent av Mattilsynet til bruk her i landet, dette er på grunn av de toksiske egenskapene ved bruk. Etter hva Mattilsynet kjenner til er det heller ikke et vanlig plantevernmiddel å benytte i sitrusdyrking, opplyser rådgiver Marianne Tomtum hos Mattilsynet til NA24.

Fra Brasil til frokosten
Ettersom Brasil dyrker over halvparten av verdens appelsiner er det nærliggende å tro at også en del appelsinjuice i Norge stammer herfra.

- Mattilsynet har dessverre ingen oversikt over andel juice med opprinnelse Brasil. Meldeplikt for importører omfatter bare import fra land utenom EØS, det vil si at alle varepartier som importeres via et EU-land ikke blir fanget opp. Dessuten blir en del juice presset i Norge og frisk frukt og grønt er unntatt meldeplikten. Ergo blir importdataene fra Mattilsynet svært ufullstendige. Jeg vil tro bransjen selv eventuelt statistisk sentralbyrå / tollvesenet kan hjelpe deg bedre, sier Tomtum.

Blant de største på det norske markedet er opphavet forskjellig.

Bama sier til NA24 at deres juice stammer fra Europa. Men hos Tine stammer majoriteten av juicen fra Brasil.

- Av appelsinene som benyttes i Sunniva-produktene stammer cirka 90 prosent fra Brasil, mens det resterende kommer fra USA, opplyser Siw Dejligbjerg Steen, daglig leder hos FellesJuice som er leverandør av Tines Sunniva-juice, til NA24.

Fellesjuice har registrert de amerikanske myndighetenes reaksjon.

- Vi er gjennom våre kontakter i markedet og gjennom mediene kjent med den amerikanske holdningen i dette spørsmålet, sier hun.

Funn i Norge
Karbendazim benyttes av bønder i land som Brasil for å hindre soppangrep på frukt og andre landsbruksvarer, men ved høye nivåer har det blitt knyttet til fosterskader og fertilitetsproblemer.

Dette er med andre ord et omstridt stoff som blant annet har blitt påvist i mange typer appelsinjuice solgt i Sverige, der det vekket reaksjoner om at det burde bli forbudt.

Også her hjemme har det tidligere blitt påvist stoff i juicen.

- I 2009 ble prøver av appelsinjuice analysert i Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram. To av disse prøvene var appelsinjuice fra Brasil og i begge prøvene ble det funnet karbendazim, men innenfor det som er tillat i henhold til gjeldende grenseverdier. Det kan dermed ikke utelukkes at det finnes appelsinjuice i Norge som inneholder dette stoffet, men virksomhetene har ansvar for at deres produkter er i henhold til gjeldende regelverk, opplyser Mattilsynet til NA24.

- På bakgrunn av resultatene fra 2009 har appelsinjuice også vært et kartleggingsprosjekt i 2011. Rapport for 2011-resultatene vil være klar i juni 2012.

Mindre strengt her
Tross dette og det faktum at karbendazim er forbudt til bruk i Norge er det allikevel tillatt med høyere verdier i appelsinjuice her enn i mange andre land vi liker å sammenligne oss med.

- Grenseverdien for karbendazim i appelsiner er 0,5 mg/kg. Så lenge eventuelle rester av karbendazim i appelsinjuice er innenfor denne grenseverdien, når prosesseringsfaktorer er tatt i betraktning vil ikke appelsinjuice trekkes fra markedet. Mattilsynet kan fatte vedtak om at det aktuelle produktet trekkes tilbake fra markedet dersom næringsmiddelet anses som uegnet for konsum. Dette kan f.eks. skje hvis grenseverdiene blir overskredet.

Til sammenligning tillater USA kun 0,08 mg/kg, mens EU tillater 0,2 mg/kg. Altså tillates det i Norge over seks ganger så mye som i USA og 2,5 ganger så mye som i EU.

- Grenseverdien for karbendazim i EU ble endret fra 0,5 mg/kg til 0,2 mg /kg i juni 2011 da forordning 559/2011 trådte i kraft. Siden Norge ikke er et EU-land må alle forordninger på høring her i landet etter at de har trådt i kraft i EU, og deretter må de godkjennes av EØS-komiteen før de kan implementeres. Høsten 2011 var denne forordningen på høring her i landet, og i februar står nevnte forordning på lista hos EØS-komiteen over saker som kan bli vedtatt. Grenseverdien i Norge vil i så fall bli 0,2 mg/kg fra februar 2012, sier Marit Lilleby Kvarme, rådgiver i seksjon for planter og vegetabilsk mat, til NA24.

- Hvorfor tillates det over seks ganger så høye verdier i Norge?

- Norge forholder seg til EUs risikovurderinger som blir gjort av EFSA (European Food Safety Authorithy), sier Lilleby Kvarme.

Ettersom brasilianerne har et mindre marked i USA enn Europa tenderer de mot å bruke mer karbendazim enn hva amerikanerne aksepterer.

- Importørene sjekker selv
De som skal ha kontroll på at juicen her hjemme ikke inneholder mer av stoffet enn lovlig er de som tjener penger på den.

- Det er importørene som er pålagt ansvaret for at juicen de importerer ikke representerer helsefare, så utgangspunktet er at de selv skal forsikre seg om at produktene de formidler på det norske markedet er ok, opplyser Mattilsynet.

Hos Fellesjuice er de da også sikre på at norske forbrukere ikke har noe å frykte.

- Norske myndigheter har tillat dette plantevernmiddelet. Vi forholder oss til det norske regelverket, som ikke tillater stoffer som anses å være helsefarlige. FellesJuice sender aldri produkter ut i markedet som vi ikke kan stå inne for eller som ikke svarer til kravene norske myndigheter setter. Vi sender årlig inn prøver av appelsinjuice til analyse av relevante plantevernmidler. Det er ikke blitt påvist noen rester av plantevernmidler i appelsinjuice siden vi startet med disse analysene i 2004. Ifølge EPA (The Environmental Protection Agency), som har foretatt en risikovurdering av karbamendazim i appelsinjuice i Brasil, er det også konkludert med at de små mengdene det her er snakk om, ikke innebærer helsefare for forbruker, sier Dejligbjerg Steen.

Marianne Tontum melder at dersom det selges giftig mat noe sted i EU agerer unionen og Norge som oftest samlet.

- Det er ikke vanlig at Mattilsynet innfører importforbud i enkeltsaker. Vi følger med risikosituasjonen i markedet blant annet ved deltakelse i det europeiske meldesystemet «Rasff». I de tilfeller det er identifisert et risikoprodukt er det vanlig at hele EU vurderer situasjonen samlet og vedtar felles beskyttelsestiltak. Dette kan være alt fra krav om garantier fra avsenderland, analysesertifikater med mer til totalt importforbud. Dette blir som regel innført etter langvarig, gjentagende problemer eller etter konkrete hendelser som for eksempel etter atomulykken i Japan.

Mer informasjon om risikovurderingen for karbendazim finner du her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere