NA24.no

Sentralbanksjef Øystein Olsen kuttet i desember den norske styringsrenten til 1,25 prosent. Nedgangen har vært dramatisk siden begynnelsen av 1990-tallet, da renten en periode var på 9,5 prosent. I USA har sentralbanken senket styringsrenten fra 9,2 prosent i 1989 til såvidt over 0 prosent i dag.
Sentralbanksjef Øystein Olsen kuttet i desember den norske styringsrenten til 1,25 prosent. Nedgangen har vært dramatisk siden begynnelsen av 1990-tallet, da renten en periode var på 9,5 prosent. I USA har sentralbanken senket styringsrenten fra 9,2 prosent i 1989 til såvidt over 0 prosent i dag. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Farlig lave renter løfter veksten

Over tjue år med fallende renter og stadig billigere lån har økt risikoen for nye finanskriser. Likevel ser det ut til at de lave rentene er kommet for å bli.

De største norske bankene feiret nyttår med kutt i boliglånsrentene, etter at Norges Bank nylig senket styringsrenten til rekordlave 1,25 prosent. Dermed ble et nytt kapittel skrevet i en historie som strekker seg over 20 år tilbake i tid.

I løpet av denne perioden er rentenivået gradvis blitt senket både i Norge, USA og mange europeiske land. Inflasjonen har også falt, men samlet sett er det blitt mye billigere å låne penger.

Rentekuttene har bidratt til å opprettholde veksten i økonomien. Samtidig har billige lån og voksende gjeld økt risikoen for bobler, krakk og plutselige finanskriser.

– Man har satt ned renten for å løse gjeldsproblemet som skyldtes lav rente. Det er et tankekors, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole til NTB.

– Ser boblete ut

Hovedårsaken til finanskrisen som herjet verden i 2008, var den amerikanske boligboblen som sprakk et par år tidligere. 

Ifølge USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan var det i stor grad lave renter som blåste opp boblen. Rentene ble kuttet kraftig av Greenspan selv for å få opp veksten etter den såkalte dot com-boblen i 2001.

Også etter finanskrisen ble rentene senket drastisk av sentralbankene i USA, eurosonen, Norge og mange andre land. Og i dag er det igjen frykt for at kriseløsningen har beredt grunnen for nye kriser.

– En rekke ulike land ser boblete ut, sa økonomen Robert Shiller i 2013, samme år som han mottok nobelprisen.

Han uttrykte bekymring for kraftig vekst i boligprisene i deler av USA, Kina, Brasil, India, Australia, Belgia – og Norge. I tillegg advarte Shiller om at den kraftige oppgangen i det amerikanske aksjemarkedet kunne være en boble.

Trykker penger

Effekten av rentekuttene er blitt forsterket av at sentralbankene i USA, Storbritannia og Japan har tydd til såkalt pengetrykking etter finanskrisen. Økningen av pengemengden har i praksis gjort det enda billigere å ta opp lån.

– Å holde rentene lave har vært en bevisst politikk siden 2008. Man har ønsket å få investorer til å ta større risiko for å få fart på økonomien. Det er et eksperiment med enormt kraftige virkemidler, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1-gruppen til NTB.

Pengetrykkingen innebærer en «latent fare» for nye bobler, ifølge Grytten. Han mener det ligger et «betydelig krisepotensial» foran oss, men at det likevel er mest sannsynlig at de verste problemene unngås.

Både Holvik og Grytten mener det er en risiko for at det norske boligmarkedet kan falle – uten at det dermed er gitt at dette faktisk kommer til å skje.

Fallende oljepris

Selv om rekordlave renter er en risikabel strategi, er det lite sannsynlig at strategien vil bli endret i Norge eller EU med det første.

Eurosonen har aldri kommet skikkelig på fote igjen etter finanskrisen og trenger lav rente for å holde veksten oppe og unngå fallende priser.

I Norge er det uansett vanskelig å ha en rente som skiller seg veldig fra landene rundt oss. I tillegg er den norske økonomien i ferd med å rammes av fallet i oljeprisen. Behovet for lav kronekurs og økonomisk stimuli har økt, og rentekutt bidrar til begge deler.

– Det er veldig lite som tyder på at rentene skal stige dramatisk framover. Hovedårsakene er lav prisvekst, lav lønnsøkning og lav økonomisk vekst, sier Grytten.

I et lengre perspektiv er eldrebølger og økende økonomiske forskjeller trukket fram som forklaringer på svekket vekst og lave renter i vestlige land.

Mye tyder derfor på at boligeiere i Norge og mange andre land kan glede seg over lave lånerenter i lang tid framover, uansett om boligprisene går opp eller ned. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere