RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Finansbransjens dårlige ideer

Sist oppdatert:
Finansbransjen viser fantastisk kreativitet – når det gjelder dårlige spareprodukter.

(NA24-KOMMENTAR): Forhåpentligvis er det blitt vanskeligere for banker og finansselskaper å selge dyre og dårlige garanterte spareprodukter som BMA og indeksobligasjoner. En jevn strøm av kritikk samt innskjerpet lovverk vil nok ha effekt.

Men la oss ikke være naive. Det betyr selvsagt ikke at bransjen vil begynne å anbefale gode og billige spareprodukter. Du blir neppe oppringt av en «rådgiver» som anbefaler deg å sette penger på høyrentekonto eller kjøpe et knippe kvalitetsaksjer som langsiktig investering.

Dette er gode valg for deg, men gir lite rom for champagne og kaviar i finansbransjen, som foretrekker produkter som er kompliserte og har høye gebyrer.

Gebyrene spiser avkastning
For kundene betyr dette ofte at den meravkastningen man i utgangspunktet skulle få ved å ta risiko, forsvinner tilbake til bankene som gebyrer. Kunden sitter igjen med en avkastning man kunne oppnådd helt uten risiko, eller endog lavere forventet avkastning enn risikofri rente.

Her er et knippe uvanlig dårlige investeringsprodukter som er omtalt i mediene i det siste:

Dine Penger skrev nylig om Nordisk Energiforvaltning, som tar saftige gebyrer for å la deg investere i energimarkedene. Ved en årlig avkastning på 10 prosent, går over 7 prosent til forvalterne! I tillegg kommer kjøps- og salgsgebyrer på totalt 5,5 prosent.

Dagens Næringsliv har trukket frem eiendomsfondet Acta Global Eiendom Utbetaling 2007. Her forsvinner utrolige 22 prosent i samlede etableringsgebyrer. Finansprofessor Knut Boye anslår at rundt halvparten av den forventede avkastningen forsvinner til Acta, og da er det ingen vits i å sjansen på lånefinansierte eiendomsinvesteringer. Du kunne trolig fått like bra avkastning i banken.

Dine Penger har også sett på produktet «garantikonto», som tilbys av flere forsikringsselskaper. Dette er en erstatning for de gamle livrente-produktene, men uten skattefordelen disse ga. Du får en garanti på opp mot 2 prosent årlig avkastning, men samtidig forsvinner et gebyr som er like stort, slik at det du egentlig garanteres er null. Investeringene fordeles gjerne omtrent slik: 50 prosent obligasjoner, 25 prosent aksjer, 15 prosent eiendom og 10 prosent pengemarked.

Dette er en konservativ blanding, som bare kan forventes å gi moderat høyere avkastning enn en høyrentekonto, forutsatt dagens inflasjonsnivå trolig mellom 6 og 7 prosent i året. Problemet er at gebyrene er såpass høye at du reelt sett trolig kan vente under 5 prosent i året. Det er ikke mye å skryte av.

Dessuten er det et spørsmål om hvor mye en garanti mot negativ avkastning er verdt når porteføljen er såpass konservativ. Som en illustrasjon: Oljefondet, som de siste ti årene har hatt rundt 40 prosent aksjer og 60 prosent obligasjoner, har bare i to av årene hatt lav nok avkastning (under 2 prosent) til at en slik garanti ville slått inn. Det verste året (2002) ga minus 4,7 prosent. En garanti har åpenbart en verdi, men det er lett å overvurdere hvor stor den er.

Jo lengre tidshorisont du har, jo mindre vits er det i å betale for en garanti (ja, du betaler for den – det finnes ingen gratis lunsj).

Når det gjelder garantikonto utmerker Vital seg med åpenbart misvisende markedsføring av sitt garantiprodukt. Som denne figuren viser, mener forsikringsselskapet å ha funnet finansteoriens svar på den hellige gral: Økt avkastning uten risiko. Faktum er at avkastningen – på grunn av gebyrene - neppe kan forventes å være høyere enn bankkonto, samtidig som risikoen er større.

Kompliserte
Det er flere forhold som gjør slike spareprodukter vanskelige å vurdere for folk flest. For det første varierer avkastningen, slik at en betydelig andel av kundene til enhver tid vil gjøre det bra, eller i alle fall brukbart. Det er vanskelig å se hovedtrenden gjennom den statistiske støyen.

For det andre er gebyrstrukturen ofte uoversiktlig. I tilfellet med Nordisk Energiforvaltning betales det gebyrer på tre ulike nivåer. På to av disse nivåene varierer gebyret med avkastningen.

For det tredje er det trolig vanskelig for den jevne kunde å vurdere forhold som verdien av garantien i produkter som garantikonto eller risikoen i lånefinansierte eiendomsinvesteringer. En kunde som ikke kan sammenligne ulike alternativer, blir prisgitt selgeren. Og vi har de siste årene sett hvordan det fungerer.

Lærdommen er som før: Invester i noe du forstår. Prioriter enkle, tradisjonelle spareformer med moderate kostnader.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Hvor er kundenes yachter?
Pene får lavere rente
Bernankes linedans
Tja til hedgefond
VM i skatt

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere