NA24.no

Flau stank fra medienissene

Sist oppdatert:
Mener du det du mener bare for å mene noe?

(NA24 SKRÅBLIKK): En flau stank av selvgodhet brer om seg i landet. Det har gått så langt at det nå er fullt mulig å kritisere aspekter ved andre menneskers kultur uten å bli kalt rasist. Og det er ikke lenger bare taxisjåfører og sydenpensjonister som raljerer. Til og med mennesker som kan lese og skrive har begynt å gulpe opp denne perspektivløse gallen.

NA24 Propaganda - Norges største medienettsted

Har de glemt hele kulturrelativismen? Læren om at alle kulturer må forstås på sine egne premisser er meislet i stein i de fleste akademiske miljøer, og gjelder som kjent for samtlige kulturer. Ja, bortsett fra vår egen da, selvfølgelig. Du vet, den med demokratiet, velferdsnettverket, de kvinnelige biskopene, de homofile partilederne, ytringsfriheten og den gjennomsnittlige levealderen som nærmer seg 80. Den skal helst ikke forstås på andre premisser enn sin egen grådighet.

Kulturell selvpisking er stadig blant akademikernes favorittaktiviteter, og på den ulærde kan dette kanskje fremstå som en lettere pervertert syssel. Men det sies at streng selvransakelse kombinert med grenseløs toleranse på alle andres vegne, gir en aldeles berusende, ja, nærmest Jesus-aktig fornemmelse. Dessuten; det var vi som oppfant kulturrelativismen, and we'll do with it as we damn well please!

Onde tunger vil kanskje hevde at denne evige risen til egen bak, som en gang var en nødvendig ideologisk reaksjon på kolonitidens groteske imperialisme, nå har vokst seg til en hul, pervertert surrealisme. En grandios form for ydmykhet som ikke lenger tjener noe annet formål enn å pumpe opp de kvasinyanserte egoene til sin egen menighet. Men onde tunger vil jo si hva som helst for å fremstå som skarpe og vittige.

Det var i grunnen litt uflaks at tre av hjertesakene til den radikale åndseliten, kvinnefrigjøring, humanisme og retten til å leve ut sin seksuelle legning, viste seg å gå direkte på tvers av deres fjerde kjerneverdi; kulturrelativismen. I møte med fundamentalistiske fremmedkulturer har de blitt stilt ovenfor et kinkig dilemma. Kvinneforakt og homofobi på den ene siden, risikoen for å bli sammenlignet med Stutum på den andre. De kan derfor neppe klandres for at de foreløpig velger å beskytte seg selv. Så får heller det hvite kristenfolket ta støyten for all den trangsyntheten de egentlig ikke tolererer.

Det begynner i grunnen å bli litt kronglete å være kulturrelativist. Men den radikale åndseliten har heldigvis stødige klipper som professor Per Fugelli. Som vet når nok er nok, og derfor aldri føler behovet for å ytre seg når unge jenter kjønnslemlestes, men som bruker dagspressen til å sitere Arnulf Øverland i dirrende harme når en bygdetulling av en Frp-fjott som ingen vet hvem er, sammenligner integrering med hundeoppdragelse. Thomas Hylland Eriksen og journalist Marte Michelet kan vel heller ikke beskyldes for å dvele unødig ved bagateller som tvangsekteskap, blodhevn og æresdrap.

Det samme kan dessverre ikke sies om deres felles nemesis, og djevelens egen advokat, Hege Storhaug. Av alle noble saker det går an å vie sitt liv til, har denne rabiate fundamentalisten altså valgt menneskerettigheter og likeverd!? Sist observert med skum rundt munnen i opphetet tv-debatt med en av samfunnets virkelige samaritaner, Tor Erling Staff. Som, etter å ha slått et slag for kreativ innpakning i forlagsbransjen, nå benyttet anledningen til å foreslå innføring av sharialovgivning i Norge. Slik at stolte drapsmenn slipper å straffes unødig hardt for å være seg sin selvfølelse bevisst. Han rakk for øvrig også å hudflette krisesenteret for å gjøre vondt verre for menn som i utgangspunktet er så deprimerte at de må banke opp konene sine.

Men hva er det med Hege Storhaug? Hun virker jo besatt av tanken på at alle kvinner absolutt ha en klitoris. Enhver moderne kvinne er da virkelig i stand til å oppnå vaginalorgasmer? Burka meg her, og selvstendighet meg der. Forstår hun ikke at selv den mest primitive kultur har noe å lære oss? Hvor mange norske kirurger kan for eksempel fjerne et ytre kjønnsorgan med en sløv lommekniv? På en skitten stråmatte, uten bedøvelse?

Nå vel, la oss for moro skyld si at det kan være greit å få beholde underlivet sitt intakt. Det er ikke dermed sagt at akademikere og intellektuelle med offentlig innflytelse har noen forpliktelse til å fare opp i tide og utide om det motsatte skulle forekomme. Hege Storhaug har det med sånt, og de fleste vet at hun bruker tall etter eget forgodtbefinnende. Heldigvis vet hennes motstandere det også. Hvis ikke kunne vi risikert en total avsporing av debatten, der det faktum at omskjæring er et reelt problem i Norge blir prioritert på bekostning av sakens egentlige kjerne; at Hege Storhaugs tall muligens er for høye.

Så ære være den radikale åndseliten, som evner å holde blikket på ballen, og velger sine slag med omhu. Som vet å refse alle som innbiller seg at noe er galt, og selv aldri misbruker sin påvirkningskraft når kultur, religion og tradisjon benyttes til å drepe, terrorisere, mishandle og undertrykke kvinner og homofile. Kanskje går en og annen forsvarsløs skjebne tapt i dragsuget, men det er vel bare prisen en må betale for å kunne sove godt om natten i vissheten om at man aldri har stigmatisert en levende sjel.

Av SatiriCon. Kommentatoren skriver under pseudonym og ser på nyhetsbildet med skråblikk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere