RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Syriza-leder Alexis Tsipras er den yngste statsministeren i Hellas siden 1800-tallet.
Syriza-leder Alexis Tsipras er den yngste statsministeren i Hellas siden 1800-tallet. Foto: Marko Djurica (Reuters)

Følger gresk gjeld med argusblikk

Får Hellas det slik de ønsker vil andre kunne følge etter.

Det er ikke først og fremst Hellas' evne til å betale gjelden sin som bekymrer kreditorene i Europa, men hvilken smitteeffekt en eventuell gjeldssletting vil ha, mener analytikere.

Den greske gjelden på nærmere 320 milliarder euro er bare en miniputt å regne i forhold til andre europeiske stormakter. For eksempel er Italias statsgjeld på ufattelige 2.000 milliarder euro, noe som tilsvarer 130 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). I norske kroner tilsvarer det drøyt to og et halvt oljefond.

Gjeldstyngede land som Italia, Frankrike og Spania vil følge de kommende gjeldsforhandlingene mellom Hellas og EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) med argusblikk, spår internasjonale finansanalytikere. I disse landene har antiinnstrammings-partier fått vind i seilene etter Syrizas valgseier i Hellas.

– Hvordan kan den spanske eller italienske statsministeren fortelle sine velgere at Hellas har en lavere rente enn oss, men vi må likevel slette deler av deres gjeld, sier Zsolt Darvas ved tankesmia Bruegel til avisa Financial Times.

Lavere rente, lengre tid

Ifølge Darvas har Hellas allerede en langt lavere rente på sine lån enn Italia, og har i tillegg en nedbetalingstid på 16,5 år i gjennomsnitt, over dobbelt så lang tid som Italia har på sin statsgjeld.

Men Hellas' nyslåtte statsminister Alexis Tsipras er krystallklar på at Hellas ikke har økonomiske muskler til å håndtere gjelden, som tilsvarer nærmere 180 prosent av landets BNP.

Troikaen står på sin side beinhardt på at en gjeldssletting ikke kommer på tale.

– Hellas kan ikke forvente at gjelden reduseres, og det er ingen grunn til en snarlig reforhandling, sa lederen for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker til den tyske TV-kanalen ARD mandag kveld.

Tror ikke på smitteeffekt

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tror imidlertid ikke at en eventuell sletting av den greske gjelden vil utløse krav om gjeldssletting også i andre land.

– Dette er en vanskelig problemstilling. Men Hellas er i en mye vanskeligere situasjon enn de andre landene, fordi gjelden er så mye større i forhold til BNP, sier han til NTB.

I tillegg er den greske gjelden liten, målt i euro, påpeker han. Tilsvarende lettelser for Italia og Frankrike vil derfor være helt utelukket.

– Det vil være et fullstendig dødfødt forslag. For dem er det mye viktigere at ESB har begynt å kjøpe opp statsobligasjoner, sier Holden.

Også sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener det ikke er noe i veien for å stemple det greske tilfellet som et spesialtilfelle.

– Man kan legge skylden på korrupte politikere som har skakkjørt gresk økonomi. Men det er vanskelig å forutsi den politiske smitteeffekten, sier Mork til NTB.

Gjeldssletting mulig

Italia har dessuten tilgang til et internasjonalt lånemarked med veldig gunstig rente, noe Hellas ikke har, påpeker han.

Både Holden og Mork mener at dette peker i retning av at kreditorene til slutt vil gå med på å gi Hellas noe gjeldssletting, ikke minst for å unngå en «grexit» – at Hellas støtes ut av eurosamarbeidet.

– Men i så fall vil man nok pakke det inn så det ikke framstår som en reell reduksjon, sier Holden. (©NTB)

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

Våre bloggere