RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

FORBRUKERRÅDET: Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.
FORBRUKERRÅDET: Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Forbrukerrådet: Bank og forsikring tilslører og villeder

Finansbransjen må bli langt flinkere til å ta hensyn til forbrukerne når de selger sine produkter, krever Forbrukerrådet, som vil ha strengere regler.

Det kan være komplisert å sette seg inn i vilkår for finansielle tjenester som lån og forsikring. Banker og forsikringsselskaper har derfor et særskilt ansvar for å være tydelige og gi gode råd, mener Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Les også: Nordmenn klager mest på bruktbilkjøp

Les også: - Bankkunder taper opptil 40.000 kroner i året

– Isteden ser vi at de tilslører og villeder, og at informasjonen er uforståelig og markedsføringen aggressiv, sier hun.

Rådet la onsdag fram en forbrukertrendrapport. Der kommer det blant annet fram at bare 2 prosent av kundene opplevde at banken la vekt på pris da de skulle kjøpe aksjefond.

Spesielt sårbare

En studie fra EU-kommisjonen viser at utbredelsen av sårbarhet blant forbrukerne er spesielt høy i finanssektoren. Andre rapporter bekrefter inntrykket.

– Feil valg kan ha enorme økonomiske konsekvenser. Et dårlig valg for pensjon i dag, kan gjøre at du får ganske liten pensjon, sier Flesland.

Forbrukerrådets klagestatistikk viser at finans og forsikring var den nest største sektoren for klager i fjor med 17,5 prosent. Nordmenn klager mest på skadeforsikring og banktjenester.

Forbrukerrådet peker på flere forhold som gjør finansbransjen spesielt vanskelig for forbrukerne.

Pristilsløring, for eksempel ved kjøp av aksjefond, og villedende valgarkitektur, blant annet i minibanker, kan gjøre forbrukernes jobb vanskeligere. Samtidig gjør produktpakker det vanskeligere å sammenligne priser, og ofte markedsføres produktene aggressivt, ifølge Forbrukerrådet.

Stiller krav

Rådet stiller nå krav om tydeligere priser og vil ha forbud mot produktpakker.

– Produktpakkene er snubletråder for sunn konkurranse. Derfor må vi prioritere å dempe utbredelsen av dem, sier Flesland.

Hun stiller også krav om strengere regler for markedsføring av kreditt. Finanstilsynet varslet i fjor sommer at forbrukslånene hadde økt med 11 prosent det siste året. De utgjør nå 90 milliarder kroner, rundt 3 prosent av husholdningsgjelden.

Totalt har nordmenn nå en gjennomsnittlig gjeld på historisk høye 230 prosent av samlet disponibel inntekt, ifølge DNB Markets.

Tiltak som skjerpede krav til markedsføring av forbrukslån og et gjeldsregister er allerede på gang, og politikerne må bidra til å lande disse diskusjonene, mener Flesland.

Hun viser til at andre land allerede beskytter forbrukerne mot "farlig dyr kreditt", mens problemstillingen i Norge er om dette skal utredes.

– Nå er tiden inne for handling, sier Flesland.

Hun ber også politikerne utrede innføring av et rentetak som inkluderer påslag i form av gebyrer og andre kostnader.

(©NTB)

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere