NA24.no

Fredsprisvinnerens pengemaskin

Sist oppdatert:
Grameen Phone er en pengemaskin for Telenor. Samtidig pøser de millioner inn i den bangladeshiske statskassen.

Les NA24 på mobil

Grameen Phone har de bidratt med mer til statskassen i Bangladesh enn norsk bistand har gjort de siste syv årene.

NA24 - din næringslivsavis

Telenor var med på Norads lass da de gikk inn i Bangladesh og nå omstridte GrameenPhone på 90-tallet. Som en del av et norsk bistandsprosjekt fikk den norske telegiganten rundt 2,5 millioner kroner i prosjektstøtte. Senere fikk de gunstige lån fra Norad på 50 millioner kroner, og fra Norfund på rundt 60 millioner kroner.

LES OGSÅ: Her er Telenor-avtalen

- Telenor har ikke fått noen store penger for denne etableringen. De beløpene de har fått fra oss er relativt små, sier Tore Selvig, seniorrådgiver i Norad, til NA24.

Nå, 11 år etter den første kontakten mellom Grameen Bank, Norad og Telenor, og snart ti år etter at GrameenPhone var et faktum, er det klart at det har vært en kommersiell suksess for Telenor.

Telenors bistand
NA24 har sett på nøkkeltallene for selskapet siden det begynte å gå i pluss i 1999, og siden da har selskapet levert knallresultater med et samlet driftsresultat før nedskrivninger på nær syv milliarder kroner. Telenors eierandel er i dag på 64 prosent.

Men samtidig har selskapet blitt en av de største bidragsyterne til det lutfattige landets statskasse. Tall NA24 har fått fra Utenriksdepartementet viser at det Telenor-kontrollerte selskapet har bidratt med 900 millioner amerikanske dollar siden oppstarten. Med en gjennomsnittlig dollarkurs på rundt 7,5 kroner utgjør det 6,7 milliarder kroner. I perioden fra 1999 til i fjor hadde den norske stat bidratt med drøye 1,2 milliarder kroner i bilateral bistand til Bangladesh, viser tall fra Norad.

Telenors bidrag er dermed betydelig mye større enn den norske bistanden. I fjor var bistanden på 212 millioner kroner, mens overskuddet fra Grameen altså var på over 1,5 milliarder.

- Det er åpenbart at Telenor er en viktig bidragsyter til Bangladesh’ statskasse, sier seniorrådgiveren.

- Vi ønsker at det skal skje en lokal verdiskaping, og Telenor bidrar til at det skapes penger, forteller Selvig og legger til at det å kunne være med på å øke inntektene i et mottakerland er et viktig element i bistanden.

Betydelig arbeidsgiver
Han påpeker at det også følger et stort samfunnsansvar for norske bedrifter som får innpass via bistandsprosjekter.

For Norad var en viktig årsak til at de ga støtte til den norske mobilgiganten at de så muligheter til å få etablert en velfungerende mobiltjeneste i det lutfattige landet. I løpet av ti år har selskapet fått ti millioner abonnenter, men for Norad var det ikke bare det som var viktig.

- Vi så også på dette kvinneaspektet, de såkalte village ladies som leier ut mobiltelefoner, sier Selvig og legger til at dette var et positivt bidrag sett med bistandsøyne. 5000 mennesker sysselsettes i dag i GrameenPhone, men betraktelig mange flere tjener til livets opphold ved utleie av mobiltelefoner.

- Grameen er en betydelig arbeidsgiver, og summen av hva det genererer av lønn, skatter og avgifter til Bangladesh er viktig, sier Selvig.

Viktig pengestøtte
Men samtidig er Norad-rådgiveren klar på at den beskjedne pengestøtten Norad ga Telenor i begynnelsen var viktig for at de i det hele tatt gikk inn i Bangladesh.

- Pengene de fikk fra Norad var et betydelig bidrag til at Telenor gikk inn, sier han til NA24.

Dette står i skarp kontrast til kritikken Telenor har fått de siste dagene, fordi de ikke har oppfylt intensjonsavtalen fra 1996, hvor de skrev at de hadde en intensjon om å selge seg ned til under 35 prosent i løpet av seks år. Grameen Bank-gründer Mohammad Yunus brukte blant annet Nobel-talen til å gå til angrep på Telenor. Det innrømmer konsernet at har gjort det vanskeligere å forsvare seg.

Alvorlig for Telenor
PR-rådgiver i Trolltind kommunikasjon, Preben Sandborg Røe mener denne saken har blitt veldig alvorlig for Telenor.

- Det er en stillingskrig hvor de har blitt enige om å ha dialog, men hvor Yunus likevel bruker nobeltalen sin og appellerer til folks sosiale samvittighet. Han bruker de virkemidlene han har, og de er kraftige. Ved å gjøre det setter han spørsmålstegn ved Telenors samfunnsansvar, sier Sandborg Røe.

Men Telenor har også andre hensyn å ta. De har tatt høy risiko og ønsker å ha god avkastning på sin investering.

- Det å vise samfunnsansvar betyr ikke nødvendigvis at man legger seg flat for alle krav, men Telenor må vise imøtekommenhet for å komme seg godt ut av denne saken, sier Sandborg Røe, som inntil nylig var informasjonssjef i Finansnæringens hovedorganisasjon.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere