RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Epa)

Går Hellas konk kan du få regningen

Sist oppdatert:
- Står foran en eksepsjonelt alvorlig situasjon.

Harvardøkonomen Kenneth S. Rogoff, mener det er fullstendig usannsynlig at at Hellas og Irland skal greie å betale tilbake nødlånene de har mottatt, skriver Dagens Næringsliv.

Han mener at en form for organisert statlig mislighold ikke bare er uunngåelig, men også en bedre og mer rettferdig vei å gå for trøbbellandene i eurosonen. Alternativet er at skattebetalerne tar regningen, noe som betyr flere år med smertefulle innstramninger akkompagnert av en langvarig og sannsynligvis dyp økonomisk nedtur.

Les også: Kutter 25.000 offentlige arbeidsplasser

Hellas og Irland har nå fått innvilget støtte på henholdsvis 110 milliarder euro og 80 - 90 milliarder euro, og kan under visse omstendigheter ses på som «reddet». Derfor rettes oppmerksomheten mot de landene på den iberiske halvøya Portugal og Spania.

Kritiske røster skal ha det til at det bare er et tidsspørsmål før økonomiene på den iberiske halvøya ligger nede for telling og må strekke ut hånda og be om hjelp.

- Enkelte analytikere mener Portugals finansieringsbehov vil være veldig stort i første halvdel av neste år. Selv om Hellas fikk støtte før støtteordningen, er det fortsatt bare 750 milliarder euro tilgjengelig og hvis den spanske økonomien skulle velte så spørs det om det er tilstrekkelig midler igjen etter at både Irland og Portugal er reddet. sier Ida Wolden Bache, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets, til NA24.

Spania er den fjerde største økonomien blant eurolandene.

- Hellas, Portugal og Irland står til sammen for cirka 6 prosent av eurolandenes bruttonasjonalprodukt, Spania står for elleve prosent. Den spanske økonomien er nesten tre ganger så stor som de andre tre samlet, sier Bache.

Usikker euro
Det er heller ikke sikkert det er politisk vilje i resten av EU til å redde Spania om landets økonomi skulle gå over ende.

Den tyske forbundskanseleren Angela Merkel representerer og leder både eventuell politisk vilje og nøkkelen til pengehvelvet hvis det virkelig skulle gå ille. Men hun er ikke spesielt imponert over den situasjonen de kriserammede landene har satt seg i og hvilke konsekvenser det har for de andre partene i valutasamarbeidet, euro.

- Euroen står foran en eksepsjonelt alvorlig situasjon, sier hun.

I sin rapport torsdag morgen skriver Handelsbanken at euroen har svekket seg, på grunn av den europeiske usikkerheten. Dette kan også vært drevet av svake industriordretall for september for eurosonen.

Den usikre situasjonen rundt euroen skinner igjennom på flere måter. Euroens styrke i forhold til dollaren er ikke imponerende og prisen på konkursforsikring av statsobligasjoner, i de kriserammede landene, målt i Credit default Swaps (CDS), har aldri vært høyere siden euroen ble innført i 1999.

Spania må nå betale nesten fem prosent rente for å låne penger gjennom tiårige obligasjoner, den høyeste renten siden 2002. Risikopremien, vist ved CDS'er, er på 2,36 prosent.

Historien gjentar seg
- Det er «absolutt ingen risiko» for at Spania må be om nødhjelp, understreket Spanias Finansminister Elena Salgado igår.

Den samme uttalelsen ble kommunisert fra regjeringene i Hellas og Irland, før de begge til slutt måtte stikke fingern i jorden og se realiteten i øynene.

- Regjeringen må snarest rykke ut og varsle en mer omfattende pensjonsreform for å roe ned markedene. Pensjonsreformen er avgjørende, og det haster, sier Miguel Fernández Ordóñez, spansk sentralbanksjef, til den spanske avisen El País.

Les flere saker på NA24

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere