RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

GÅR AV SOM SJEF: Gerd Kristiansen slutter som sjef på LO-kongressen i mai etter fire år i sjefstolen. Under nesten hele perioden har LO-sjefen vært tvunget til å jobbe med en borgerlig regjering. 
GÅR AV SOM SJEF: Gerd Kristiansen slutter som sjef på LO-kongressen i mai etter fire år i sjefstolen. Under nesten hele perioden har LO-sjefen vært tvunget til å jobbe med en borgerlig regjering.  Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Gerd Kristiansen: - Det er klart jeg frykter at LO splittes

Sist oppdatert:
LO-sjef Gerd Kristiansen mener ingen av hennes forgjengere har hatt en så tøff jobb.

- Jeg har vel hatt den tøffeste perioden som noen LO-sjef har hatt. Det har aldri vært noen så langt ut på høyresiden som har sittet i posisjon før, og det merker vi jo, sier Gerd Kristiansen (61) til Nettavisen.

Den nordnorske hjelpepleieren ble sjef i LO i mai 2013, kun fire måneder før LOs venner i Arbeiderpartiet ble kastet ut av regjeringslokalene til fordel for Høyre og FrP. 

Hun går av som LO-leder om litt over en måned, i forkant av høstens stortingsvalg.

Kristiansen legger ikke skjul på at forholdet mellom LO og den sittende regjering ikke akkurat bare har vært hjertelig i hennes lederperiode.

LO-sjefen: - Vanlige folk vil ikke ha Frp-politikk

- For all del, Erna Solberg og mange av de borgerlige er hyggelig å prate med, sier LO-sjefen.

- Men så lenge det du sier går inn det ene øret og ut det andre, så hjelper det lite på politikken.

HYGGELIGE Å PRATE MED: LO-leder Gerd Kristiansen hilser på statsminister Erna Solberg. 

Fallende sysselsetting

Kristiansens periode som LO-sjef har også vært turbulent av andre grunner. Oljeprisen kollapset høsten 2014. Arbeidsledigheten har steget, spesielt i de mest oljeeksponerte fylkene. Ikke overraskende mener Kristiansen den sittende regjeringen må bære hovedskylden for dette.

Fellesforbundet med millionstøtte til de rødgrønne

- Jeg skal ikke beskylde denne regjeringen for at oljeprisen har falt, men de må i alle fall ta ansvar for at de ikke har klart å demme opp mot ledigheten. De har ikke vært i stand til å legge til rette for ny jobbskaping, sier hun.

FÆRRE ER SYSSELSATT: Antallet sysselsatte, altså hvor mange som har jobb i Norge, har gått ned det siste året.

- Vi har en arbeidsledighet på 3-4 prosent. Det er da ikke bare sorgen?

SSB: Arbeidsledigheten ned til 4,2 prosent

- Det er bare sorgen at vi har en regjering som ikke evner å skape jobber, sier Kristiansen. 

Hun mener regjeringen burde ha hyret inn private firmaer til arbeid i det offentlige gjennom oljenedturen og slik holdt hjulene i gang.

- Det var det vi gjorde under finanskrisen, sier hun.

- Men vi hadde økt den offentlige pengebruken?

- Ja, men samtidig får du igjen skatteinntekter i stedet for at du har folk på trygd.

OPPGANG I LEDIGHET: Arbeidsledigheten i Norge, som mål gjennom arbeidskraftundersøkelsen til SSB, har steget de siste årene, men ligger samtidig godt under nivåene i EU og Sverige. Kilde: Eurostat/SSB

Vil ikke være som Sverige

Kristiansens syn er på ingen måte enerådende. I årstalen i februar omtalte sentralbanksjef Øystein Olsen den norske oljenedturen som «en mild vinter». Han pekte på økt offentlig pengebruk de siste årene som en hovedgrunn til at det ikke har gått verre. Samtidig advarte sentralbanksjefen mot å øke denne ytterligere gjennom oljefondet.

Øystein Olsen advarer mot Trump-effekt

- Synes du virkelig nedgangen har vært så stor? Mange mener vi har klart oss overraskende bra i Norge tross den veldig kraftige oljeprisnedgangen.

- Vi har over 130.000 arbeidsledige i landet vårt. Det er ikke å klare seg bra. Der vi har feilet aller mest er i forhold til unge mennesker. Over 70.000 mennesker under 30 år er verken i utdanning eller i jobb, sier Kristiansen. 

Stadig flere unge er uten jobb

- Men nede i Europa eller i Sverige er arbeidsledigheten for unge dobbelt så høy?

FÆRRE UNGE ARBEIDSLEDIGE: Selv om arbeidsledigheten blant norske unge under 25 er klart over landssnittet, er det betydlig under nivået i Europa. Kilde: Eurostat/SSB

- Ja, men jeg vil ikke ha det som det er i Europa eller i Sverige. Vi ser jo at vi kan mye bedre. Vi ser at vi kan skape arbeidsplasser hvis vi bare går inn for det, sier hun.

Uvanlig reise

LO-lederen har hatt en uvanlig reise til posisjonen som en av Norges mektigste. Kristiansen ble født i Harstad på 50-tallet. Hun ble alenemor allerede som 17-åring, noe som hun har omtalt som svært tøft. 

Kristiansen gikk dessuten inn i arbeidslivet helt uten høyere utdanning. 

- Enhver av oss har en ryggsekk med seg. Man er preget av det livet man har levd, sier Kristiansen, som i dag er mor til fem og bestemor. 

Hun har kjempet for kvinners rettigheter og kampsaker som likelønn gjennom hele livet.

- Men jeg har ikke fått gjort så mye med det da, sier Kristiansen. 

- Hvorfor ikke, tror du?

- Nei, hadde jeg visst det, hadde jeg gjort noe med det, sier hun, som ble hovedtillitsvalgt i Norsk Helse- og Sosialforbund, senere en del av Fagforbundet, i Troms på nittitallet. Hun ble nestleder der i 2002.

- Tøffere å være ung i dag

En tøff bakgrunn til tross, Kristiansen tror det er hardere å være ung i dag.

- Det stilles mye større krav til unge mennesker i dag. Du kan ikke bare droppe ut, du er nødt til å henge med og få en utdanning. Du kan ikke gå rett inn i arbeidslivet uten noen form for formell kompetanse, som jeg gjorde. Da kommer du til kort, sier Kristiansen. 

Hun mener samfunnet er blitt mye mer komplisert.

- Utseende, klær, alle disse tingene er det blitt et mye større press på, sier hun.

- Og hva skyldes det?

- Det skyldes nok blant annet at vanlige folk har mye bedre råd enn da jeg vokste opp.

- Og det er en ulempe?

- Presset er i alle fall blitt mye større på unge mennesker i dag.

PÅ KONTORET: Gerd Kristiansen intervjues på LO-lederens kontor i 8. etasje på LO-bygget på Youngstorget. 

Styrker ved EØS

Selv om Kristiansen snart skal slutte, står utfordringene i kø før hun går av. En av disse sakene er skepsisen mot EØS, både i deler av LO og hos Arbeiderpartiets foretrukne regjeringspartner Senterpartiet (Sp). LO har tradisjonelt vært en sterk forkjemper for EØS-avtalen. 

- Vi ser en internasjonal bevegelse som vender seg bort fra internasjonalisme og til proteksjonisme. Det så vi med Brexit og Trump. Er det også en del av forklaringen på Senterpartiets fremgang?

- Det tør ikke jeg spekulere i. Sp er imot EU-systemet, de mener vi bør ta vare på vårt og våre egne, men at de er direkte proteksjonistiske, så langt har ikke jeg lyst til å gå, sier Kristiansen.

Ola Borten Moe tror EØS-avtalen ryker

Hun mener selv at styrken til EØS er enkel å forklare:

- Det betyr at vi får levert varene våre ut i Europa. Europa er det største markedet vi har for veldig mye av det vi selger, så alle har en interesse av at vi har den tilgangen, sier hun.

- Men hva med såkalt sosial dumping?

- Det mener jeg vi burde gjøre mer for å motvirke, gjennom lovgivning, sier hun. 

- Så det å leie en polsk snekker for en sommer til en veldig lav lønn er ikke greit?

- Nei, det er ikke greit. Det må gjøres en innsats for å endre holdningen til bruk av svart arbeid og lavlønnsarbeidskraft generelt. Er du i Norge, så må du jobbe på norske vilkår og norske lønninger, sier Kristiansen.

- Noe annet vil undergrave lønnsnivået til norske arbeidstakere og det seriøse arbeidslivet. Det betyr at de seriøse aktørene taper i konkurransen, sier hun.

Kritisert for tannpleie

Kristiansen har selv litt kritisert for å undergrave norske lønninger. I 2015 ble det kjent at hun tidligere hadde dratt til Ungarn for behandling for tannkjøttsykdommen periodontitt. Det sparte hun 150.000 kroner på sammenliknet med hvis hun skulle gjort jobben i Norge. 

LO-lederen får kritikk tannbehandling i utlandet

- Hva er egentlig forskjellen mellom det og å hyre en polsk snekker?

- Det kan godt hende det for mange ikke er en forskjell, sier Kristiansen og tenker seg nøye om før hun fortsetter.

FÅTT TANNKRITIKK: Gerd Kristiansen fikk i 2015 kraftig kritikk for at hun dro til Ungarn for å få billig tannpleie knyttet til sykdommen Periodontitt.

- For det første er dette lenge siden, lenge før jeg ble leder eller nestleder i LO. Behandlingen hadde kostet over 200.000 kroner i Norge og er ikke dekket av det offentlige hvis ikke tennene ramler ut av munnen, sier hun.

- Så med andre ord er det en flytende overgang fra polsk snekker til tannlege i Ungarn?

- Nei. Tannleger i Ungarn er ikke utsatt for sosial dumping i Norge. Samtidig er vi i LO tydelige på at det offentlige må ta et større ansvar for folks tannhelse. Det er en av LOs fanesaker, sier Kristiansen.

- Men er virkelig forskjellen mellom kjøp av tjenester i utlandet og kjøp av tjenester i Norge så meningsfull når vi har fri innvandring fra andre EØS-land?

Her skyter Kristiansens pressekontakt André Nerheim inn.

- LO har heller aldri vært imot at privatpersoner kjøper tjenester i utlandet. Teknologi og billige flyreiser gjør at dette heller ikke er noe det går an å stoppe, sier han.

VET IKKE HVA HUN SKAL GJØRE: Gerd Kristiansen vet fortsatt ikke hva hun skal gjøre når hun går av som LO-sjef. Det eneste som er klart er at hun blir styreleder i Norsk folkehjelp.

Bekymret for pensjon

Det er ikke bare konkurranse fra utlandet som utgjør en utfordring for norske lønnstakere fremover. Kristiansen har over lang tid uttrykt bekymring rundt tjenestepensjonene i privat sektor.

Utfordringene med pensjon er blitt enda klarere de siste ukene. For en tid siden ble kjent at det kriserammede pensjonselskapet Silver ikke lenger er i stand til å opprettholde sine pensjonsutbetalinger til norske pensjonister etter strammere kapitalkrav fra EU. 

Silver halverer pensjonsutbetalingene

Økte levealdersforventninger og flere år med lave renter har gjort pensjonsutsiktene til mange nordmenn usikre.

- Det må gjøres noe med pensjonene i privat sektor. Hvis ikke, må folk gå på sosialen når de blir pensjonister. Det viser fremskrivninger vi har gjort, sier Kristiansen. 

Unge er bekymret for egen pensjon

- Pensjon vil bli et stort tema i året som kommer. Men det er tydelig at vi må klare å skape et system der folk har noe å leve av når de pensjonerer seg, sier hun. 

MØTELEDER: Gerd Kristiansen leder møtet i LOs hovedsal på Youngstorget.

 Selv om hun går av i mai på aldersgrensen, skal Kristiansen fortsatt jobbe i LO i tre år til før hun selv pensjonerer seg. Hva hennes oppgaver vil være er imidlertid uvisst.

Avgåtte LO-ledere har tidligere gjort oppgaver knyttet opp mot LOs ledelse, som foreleser på kurs og konferanser og liknende.

- Det blir opp til den nye lederen hva jeg skal gjøre, men jeg vet i hvert fall at når jeg går av som leder, så har jeg plutselig styring over min egen fritid igjen. I dag jobber jeg døgnet rundt, sier hun, som sier at familien gleder seg. 

Hun er gift og har fem barn, inkludert stebarn og en rekke barnebarn.

- Familien synes det er stas at jeg slutter, jeg har ikke hatt så mye tid til dem, sier Kristiansen, som har ukependlet fra Nord-Norge til Oslo siden 2002.

LO-lederen vil løfte pensjon ut av oppgjøret


Frykter splittelse

Før Kristiansen går av, er det en siste stor kamp hun må vinne. Hun må nemlig overbevise et flertall av LO-kongressen til å stemme ja til hennes kompromiss om konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 

Det er den eneste delen av norsk sokkel som ikke er utredet for oljeutvinning. I høst indikerte et flertall i LO-kongressen, inkludert Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Handel og kontor, at de var imot utredning av området på grunn av miljøhensyn.

Tvinger LO til å si nei til Lofoten-olje

Det har ført til at andre mektige LO-forbund, som Industri og Energi og Fellesforbundet, har truet med utmelding av LO.

Fagforbund truer med å bryte med LO

Kristiansen, som selv ikke akkurat regnes som en pasjonert miljøforkjemper, lanserte i januar et kompromiss. Det indikerer at enkelte deler blir vernet, mens andre ikke blir det.

- Frykter du at Lofoten-Vesterålen skal splitte opp LO?

- Selvfølgelig frykter jeg at det kan skje. Samtidig tror jeg at vi kommer ut av LO-kongressen med et vedtak som alle kan leve med. Jeg tror ikke vi kommer til å ende opp med å utvinne olje og gass i alle områder av Lofoten og Vesterålen, men det vet vi ikke før vi har en konsekvensutredning på bordet, sier hun.

Mulig flertall i Ap for Lofoten-kompromiss

- Men har ikke alle utredninger ført til oljeutvinning?

- Det er bare tull. Alle konsekvensutredninger har ikke ført til utvinning. Vi har store områder som er vernet per i dag selv etter at de utredet.

- Og hva med hensynet til miljøet. Det er bred enighet om at mesteparten av oljeressursene må forbli i bakken skal verden klare klimamålene?

- Hvorfor må de det? Vi har stort behov for fossile brennstoff i lang tid fremover. Tar vi ikke ut olje i Lofoten og Vesterålen, må vi ta det ut andre steder, hvor skadene for miljøet er større, sier Kristiansen, og legger til:

- Hvis inntektene fra olje og gass forsvinner, hva skal vi leve av i fremtiden?

Les flere Det store intervjuet: 

Cecilie Steinmann Neess: - Jeg mener absolutt at det er masse man ikke kan tulle med - og som ikke skal tulles med

Peter Ruzicka: - Vi er mest opptatt av å spise oss mette

Anita Krohn Traaseth: - Det er en stor risiko å ta opp ting som er vanskelig

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere