RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Flyfoto (1881)

Gjør klar for kinesisk invasjon

Elkem var bare en forsmak.
Sist oppdatert:

Tirsdag ble det klart at Elkem ble kjøpt av kinesiske China National Bluestar Group Co Ltd. (Bluestar) for 12,5 milliarder kroner. Dette blir ikke det eneste oppkjøpet kinesiske selskaper kommer til å gjøre i Europa det nærmeste året. Over 30 prosent av kinesiske ledere vurderer oppkjøp i Europa i løpet av de neste tre årene. Denne andelen øker i takt med størrelsen på selskapene. Annenhver leder i selskaper med en omsetning på i underkant av 100 millioner norske kroner, er interessert i selskaper i Europa. Det viser en ny undersøkelse fra KPMG.

Size matters
Blant de kinesiske selskapene som har mindre enn 100 millioner kroner i omsetning, er kun hvert fjerde selskap opptatt av det euroepiske markedet for oppkjøp.

Av de kinesiske selskapene som har gjennomført eller planlegger å gjennomføre utenlandske investeringer, opplyser kun 15 prosent at de ikke har planer om å gjennomføre fusjoner og oppkjøp. Størrelse er avgjørende for hvor oppkjøpene vil skje.

Nesten halvparten av de kinesiske lederne, 48 prosent, sier de sannsynligvis vi ta initiativ til en oppkjøp i utlandet, hvor de selv tar majoritetsandelen. I tillegg vil 43 prosent investere i en utenlandsk joint venture i tilfeller hvor de har majoritetsandel i dette partnerskapet.

– Utenlandske selskaper er ivrige etter muligheten for å enten bli kjøpt opp, eller inngå joint ventures med kinesiske selskaper for å få tilgang til det kinesiske markedet. Dette ser vi eksempler på både på kryss av sektorer, industrier og markeder, skriver Jonathan Farnell, partner med ansvar for forretningsområdet transaksjoner og omstrukturering i KPMG.

Det norske eksempelet
- Elkem er et godt eksempel på hvordan kinesiske selskaper nå agerer i Europa. Men de fleste kinesiske eksportorienterte selskaper retter fortsatt sin aktivitet mot ”sekundære” forbrukermarkeder, som Sørøst-Asia, og ser fusjoner og oppkjøp som en mulig inngangsstrategi. Enkelte er har i større grad en 2+1-strategi, som innebærer å flytte noe av produksjonen sin til lavkostmarkeder i regionen, skriver Farnell.

Kinas utenlandske investeringer har i liten grad vært påvirket nedgangen i den globale økonomien.

Les også: - Ville ikke selge Elkem

Den globale økonomiske nedgangen har i liten grad begrenset Kinas investeringer i utlandet. I følge KPMGs analyser gjennomførte kinesiske virksomheter 60 utenlandske oppkjøp i vestlige land, løpet av 2009, og ytterligere 39 i løpet av første halvår 2010.

Geografisk Vekst
Kinesiske selskaper ser utenlandske fusjoner og oppkjøp som en del av en større strategi for å voke og bli globale virksomheter.

I KPMGs undersøkelse svarer 59 prosent av de spurte at de viktigste årsakene til en investeringsstrategi i utenlandske markeder er geografisk vekst. Etterfulgt av et ønske om å etablere en global profil og et globalt omdømme, 41 prosent.

Mulige feil
KPMGs undersøkelse belyser også fallgrubene kinesiske selskaper bør styre unna i jakten på utenlandske investeringer.

«Manglende evne til å definere mål og strategi for investeringene» er i følge seks av ti lederne den største feilen et selskap kan gjøre.

- Utenlandske investeringer må sees i tett sammenheng med selskapets strategi i hjemmemarkedet. Evnen til å både forstå og ha tilgang til en potensiell kandidat er noe av det som kjennetegner de dyktige oppkjøperne. God forhandlingsteft er noe mange kinesiske ledere i ferd med å utvikle, fordi de fremdeles befinner seg i en noe svakere posisjon når det gjelder å investere i utlandet, skriver Farnell.

Les flere saker på NA24

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere