NA24.no

Grønn øy på grønn gren

St. Patrick, Guiness, folkemusikk - og et økonomisk mirakel.

(NA24-KOMMENTAR): Mange har nok fortsatt en oppfatning av Irland som et sjarmerende, men fattig og tilbakestående land.

Vel: På tide å våkne opp. Irland er nå et av Europas rikeste land.

Økonomien har i lang tid vokst med 4-6 prosent i året – en ekstremt sterk vekst i europeisk sammenheng. En midlertidig nedtur etter at IT-boblen sprakk i 2000 er forlengst et tilbakelagt stadium. OECD anslår en BNP-vekst på 5,1 prosent i år, det samme som i fjor.

Jeg er nettopp kommet hjem fra en tur til Dublin, og kan bekrefte at tegnene på den nye velstanden er synlige over alt. Det er fortsatt Guinness-øl og musikk i pubene, men samtidig domineres Dublin av en skog av kraner, som vitner om den irske eiendomsboomen.

Taxisjåføren som kjørte fra flyplassen brukte ikke lang tid på å påpeke at ikke bare har Irland et vesentlig bedre rockeband enn noe britene kan by på (U2), men også høyere BNP per hode enn storebror i øst.

Faktisk ligger bare Norge, Sveits og Luxembourg foran Irland når man rangerer europeiske land etter BNP per innbygger.

Dårlig utgangspunkt
Den irske velstanden er spesielt oppsiktsvekkende når man sammenligner med situasjonen for et par tiår siden. Da var landet klart fattigere enn snittet i EU og sosialt tilbakestående. Arbeidsløsheten var svært høy, og velutdannede irer forlot landet i strie strømmer.

Nå er landet klart rikere enn EU-snittet og om ikke Dublin er hele Irland, så er i alle fall hovedstaden en pulserende metropol med en stor andel arbeidsinnvandrere fra andre land i Europa.

Forklaringene er mange: Medlemskap i EU åpnet nye markeder. I og med at landet var fattig, fikk Irland også store overføringer gjennom EU-systemet. En velutdannet og engelskspråklig befolkning gjorde landet til en favoritt for investeringer fra USA, hvor mange har slektsbånd til Irland. Den irske regjeringen forlot tidligere tiders motstand mot utenlandske investeringer, og førte i stedet Europas kanskje mest investeringsvennlige politikk.

Skattekutt
Men det er vanskelig å komme utenom at landet også gjorde drastiske omlegginger i sitt skattesystem. Offentlige utgifter ble kuttet hardt, og det samme ble skattesatsene, spesielt for bedrifter.

Dette førte til at offentlige utgifter som andel av økonomien gikk fra halvparten til en tredjedel. Statsgjelden er mindre tyngende. Og den lave bedriftsskatten har tiltrukket seg mange utenlandske, spesielt amerikanske, selskaper som har investert i Irland. Den generelle bedriftsskattesatsen er nå 12,5 prosent.

Irland har vært en markant inspirasjonskilde for mange østeuropeiske land, for eksempel Estland, som nå planlegger å kutte sin flate skattesats fra 22 til 18 prosent.

Det irske miraklet viser hvor viktig det er å føre en økonomisk politikk som stimulerer til investeringer og initiativ. Og det viser at selv land med et dårlig utgangspunkt kan gjøre store fremskritt i løpet av kort tid.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Lønnsomt for bybønder
Jeg, en lånehai
Veien til uføretrygd
Nøytron-Svein og den tomme banken
Norge, det nye Sverige?
Kronen er TV-stjerne i USA
Feite og lure femtiåringer
Erna Solbergs rentekjappis
Norden sett fra Frankrike
Børsjubel for dårlig nytt

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere