NA24.no

Foto: Stein Henningsen (Oslo Børs)

Grusom dag på Oslo Børs

Sist oppdatert:
Frykt og skuffelse rammer børsene i hele verden.

Oslo Børs opplevde årets fjerde verste dag torsdag, der seks aksjer falt for hver som steg.

Hovedindeksen ble sendt ned hele 4,73 prosent til 346,21 poeng.

Alle de store selskapene som er notert på Oslo Børs endte i negativt territorium.

Blant de største stupte Statoil med 4,15 prosent, Aker Solutions med 6,47 prosent, SeaDrill med 5,76 prosent, DnB Nor med 5,85 prosent, Norsk Hydro med 5,7 prosent, RCL med 5,5 prosent, PGS med 7,91 prosent og Subsea 7 med 7,02 prosent.

Her kan du følge utviklingen i aksjemarkedet

Oljeprisen svekker seg med nesten tre prosent til 105,8 dollar per fat. Kronen svekker seg med hele 1,85 prosent til 5,83 mot amerikanske dollar.

Enda verre gikk det sørover i Europa. Den tunge tyske Dax-indeksen stupte med 4,96 prosent, børsen i London raste med 4,64 prosent, mens aksjemarkedet i Paris suste ned 5,16 prosent.

Aller verst er det på den energitunge børsen i Moskva, som var ned vel 8 prosent.

Samlet endte de europeiske børsene på det laveste nivået på hele 26 måneder.

Også på Wall Street får børsene kjørt seg torsdag. Her sendes alle de viktigste indeksene ned mellm to og fire prosent, der verdens mest kjente indeks, Dow Jones, sendes ned 3,3 prosent til 10.760 poeng ved Oslo Børs slutt.

Torsdag har renten Italia må betale for å låne penger steget markant, samt at prisen det nå koster å sikre seg mot italiensk mislighold når nye høyder. Ryktene om at hele eurosonen kan ende i en kollaps har også tiltatt i styrke.

Samtidig har det kommet nyheter om at veksten i Kina og Tyskland avtar i styrke.

Dette resulterer i at investorene dumper alt fra aksjer til råvarer og flykter til amerikanske statsobligasjoner, noe som fører at rentene sendes til rekordlave nivåer.

Fallene i Europa kom etter kraftige nedturer i USA og Asia.

Fokus på tiltak
Onsdag kveld avsluttet den amerikanske sentralbanken ( Fed) sitt rentemøte. Grunnet problemene knyttet til den amerikanske økonomien var dette møtet utvidet fra en til to dager. På forhånd var det ventet at sentralbanken ville komme med nye tiltak for å støtte den økonomiske utviklingen.

Men ettersom rentevåpenet allerede er brukt opp, nær nullrente i flere år, en økende inflasjon, uenighet sentralbankens medlemmer seg i mellom og utspill fra republikanske politikere, var det usikkert hvilke tiltak de ville hoste opp.

Fasiten viser at sentralbanken går for å selge beholdningen sin av korte statsobligasjoner, for så å kjøpe obligasjoner med lenger løpetid. Her skal obligasjoner med løpetid inntil 3 år selges, mens det skal kjøpes obligasjoner med løpetid fra 6 til 30 år.

Ved å gjøre dette er målet at rentekurven skal vris (twist), slik at lange renter faller og på den måten stimulere økonomien. Dette tiltaket, som første gang ble brukt da John F. Kennedy var president og Twist-dansen var i støtet, har da også fått økenavnet «Operasjon Twist».

En god del eksperter ventet at dette var tiltaket som ville komme. Papirene som skal selges har imidlertid en verdi på 400 milliarder dollar, noe som er 100 milliarder dollar mer enn hva konsensus ventet på forhånd.

I tillegg meldte sentralbanken at de vil forsøke å hjelpe det skadeskutte boligmarkedet, ved å reinvestere hovedstolen til forfalte boliglånspapirer i nye papirer av samme type. På denne måten håper de å få holdt rentene på boliglån nede.

- Det er tvilsomt om de nye tiltakene fra Fed vil ha noen effekt på realøkonomien siden lange renter allerede er svært lave i USA, melder Handelsbanken Capital Markets.

De tviler også på at noe lavere lange renter vil få amerikanske husholdninger til å konsumere mer og investere i bolig eller få bedriftene til å øke investering og sysselsetting.

I USA har enkelte aktører også stilt seg spørsmålet om sentralbanken nå ender opp med å kjøpe tilnærmet verdiløse statspapirer, da avkastningen blir negativ og at de vil få problemer med å få solgt disse igjen, når økonomien tar seg opp.

Den viktigste styringsrenten ble også bekreftet at skulle bli holdt nær null til midten av 2013. Tre av de syv medlemmene stemte mot tiltakene - dette var de samme som stilte seg negative til å fastslå hvor lenge renten skulle holdes nær null, da det ble vedtatt i august.

Sentralbanken meldte imidlertid også at de nå ser mørkere på økonomiens fremtidsutsikter enn tidligere. Spesielt situasjonen i den kriserammede eurosonen fikk økt fokus.

Skuffede investorer
Selv om tiltakene som ble meldt var ventet at flere eksperter, svarte aktørene i aksjemarkedet med stor skuffelse. De sendte de viktigste indeksene på Wall Street ned med mellom en og tre prosent.

Mye av dette kan skyldes at flere hadde sett for seg kraftigere lut.

Den svake økonomiske utviklingen hadde fått mange til å krysse fingrene for at sentralbanken igjen ville starte pengepressen, som deretter blir benyttet til å kjøpe obligasjoner.

Disse såkalte kvantitative lettelsene, som sentralbanken allerede har kjørt to runder av - det siste på 600 milliarder dollar ble nylig avsluttet, har som mål å tilføre likviditet til banker og andre finansinstitusjoner og få fart på økonomien. Nedsiden er at det kan skape høyere inflasjon.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere