NA24.no

Odd Reitan, den mediesky Johan Johannson og Stein Erik Hagen er alle blant de fem rikeste nordmennene i Norge - og har tjent sine formuer på å selge billig mat.
Odd Reitan, den mediesky Johan Johannson og Stein Erik Hagen er alle blant de fem rikeste nordmennene i Norge - og har tjent sine formuer på å selge billig mat.

Har blitt Norges rikeste på å selge «billig» mat

Sist oppdatert:
- Det er nødvendig med tiltak, sier matvareekspert.

- Vi har høyere priser og dårligere utvalg enn de fleste land i Europa. Mange vil si at dette forklares med tollmurer og høyt lønns- og kostnadsnivå. Våre undersøkelser viser imidlertid at dette ikke er hele forklaringen, konkluderte lederen for matkjedeutvalget,  Einar Steensnæs, for tre år siden.

Om du tar en titt på listen over Norges rikeste personer, vil én ting være klart: Det er mye penger i å selge matvarer.

Tre av de fem rikeste her i landet har tjent sine formuer på å selge «billige» matvarer.

De tre personene har samlet en formue på rundt 70 milliarder kroner:

Kongen på haugen

Den svært medieskye Johan Johannson - en person som det knapt finnes offentlige bilder av - har arvet Norgesgruppen. Dette er Norges desidert største selger av matvarer, og står bak blant annet Kiwi, Meny, Spar og Joker. Han kan etter fantastiske resultater de siste årene godskrive verdier for nærmere 30 milliarder kroner. 

Norgesgruppen kontrollerer i dag rundt 40 prosent av all matvarehandel i Norge. 

Trøndersuksess

Odd Reitan bygget opp Rema-konsernet fra bunnen, og har kanskje mer enn noen andre hamret gjennom budskapet om lave priser.

Odd Reitan har bygget opp Rema-kjeden gjennom å hamre gjennom budskapet om lave priser.

De drifter også blant annet Narvesen-kjeden i Norge, og har innkjøp for Bunnpris. Også Reitan-familien kan etter fantastiske resultater godskrive verdier for nær 30 milliarder kroner.

Reitan har en markedsandel på over 23 prosent.

Rimi-Hagen

Også Stein Erik Hagen har bygget opp sin betydelige formue på i overkant av 11 milliarder gjennom oppbyggingen av den nå vaklende Rimi-kjeden.

Også Rimi har kjørt hardt på velkjente lavprismantraer. Etter at Ica tok over kjeden i Norge er konseptet endret en rekke ganger, og har gjennom de siste årene blitt redusert fra drøyt 20 til 11 prosent andel. Nå er det bare Konkurransetilsynet som står i veien for at Johannson i praksis får kontroll over kjeden.

Stein Erik Hagen realiserte matvareformuen da han solgte seg ut av Rimi.

Resten av markedet står forbrukersamvirket Coop for - som har truet med å slå seg sammen med Reitan om Ica inngår samarbeid med Norgesgruppen.

Selv med et utall forskjellige kjeder, kontrollerer dermed tre og en halv aktør markedet.

Den tyske giganten Lidl har tidligere forsøkt seg, men tollvernet i Norge har gjort det umulig for kjedene å konkurrere på det de er gode på. Nettavisen vet også at flere utenlandske aktører har snust på det norske markedet.

Skylder på rammevilkår

Til tross for at kjedene skryter av lave priser, er det utvilsomt en grunn for at tusenvis av nordmenn hvalfarter til utlandet for å handle billigere mat. Kjedene i Norge har vært gode til å argumentere med at det likevel ikke er høye matpriser i Norge.

De viser blant annet til at nordmenn bruker en relativt mindre andel av inntekten til mat enn i de fleste andre land - og at avansen på for eksempel en liter melk er svært liten. Dessuten viser de til at høye tollsatser skaper dyr mat, og høye lønnskostnader.

Men de ønsker derimot ikke å si noe om hvorfor tilbehøret nordmenns fredagsmiddag koster 30-40 prosent mer i Norge enn i Sverige.

Ministeren har fått nok

Men etter at SSB avsørte et massivt hopp i matvareprisene i Norge i juli, mens markedet trodde på en stillstand, har matminister Sylvi Listhaug fått nok. Hun mener matvarebransjen igjen har dyttet jordbruksoppgjøret foran seg som en unnskyldning for å skru opp prisene.

Prisøkningen som ligger i årets jordbruksoppgjør vil ifølge Landbruks- og matdepartementets beregninger kunne gi en prisoppgang på 0,25 prosent. I juni var prisoppgangen over tre prosent.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug vil at matvarebaronene skal stille skolerette.

- Prisøkningen skyldes helt andre forhold enn det som ligger i jordbruksavtalen. Når matvarekjedene øker prisene med ti ganger så mye som jordbruksavtalen legger opp til, er det helt andre faktorer som forklarer prisøkningen. Derfor vil jeg be om et snarlig møte med matvarekjedene, sier statsråd Sylvi Listhaug.

Kjedene er tidligere slaktet

Maktdemonstrasjonen som Listhaug nå ønsker å vise overfor kjedene, kommer tre år etter at Steensnær la frem sin grundige kritikk av makten i matvarekjedene: «Mat, makt og avmakt»

Rapporten hadde en rekke kritiske bemerkninger til bransjen. De snakket om både prissamarbeid, trusler, utestengelse, dårlig matmerking, konkurranseproblemer som oppstår med egne billigmerker og maktkonsentrasjoner.

Det var likevel i forhandlingene mellom kjeder og produsenter utvalget mente at noe drastisk måtte gjøres, og foreslå å innføre en helt ny lov.

- Ut fra den kartleggingen som utvalget har foretatt, kan det stilles spørsmål ved om en slik regulering gir tilstrekkelig retningslinjer for å sikre at forhandlingsmekanismene ivaretar hensynet til forbrukerenes interesser og hensynet til god handelsskikk, skriver utvalget om dagens regelverk.

Matkjedeutvalgets leder Einar Steensnæs under overleveringen av rapporten i 2011.

Ingenting har skjedd

Rapporten ble laget i 2011, og siden den gang har den vært liggende hos departementet.

Departementet kunne ikke onsdag gi noen svar på om det var gjort noe for å følge opp rapporten.

- Våre forslag ligger til vurdering i departementet. Det viktigste i rapporten var å få gjennomført en lov om god handelsskikk i bransjen, og den «overvintret» i den forrige regjeringen. Nå ligger ballen hos «den nye regjeringen» - men den er kanskje ikke så ny lenger, sier utvalgsleder Einar Steensnæs sier til Nettavisen.

Han understreker at de også kom med en rekke tiltak som ikke trenger behandling i Stortinget.

- Det var både forslag om merking, matvareportal og lignende, men det har en ikke kommet så langt.

Kan gå fra vondt til verre

Han mener at situasjonen begynner å bli alvorlig, særlig siden Norge nå er i ferd med å gå fra fire til tre kjeder.

- Det er åpenbart prekært. Det er bra at Ica-kjeden fortsatt eksisterer, og jeg håper den vil fortsette å gjøre det, men vi har allerede en altfor liten konkurranseflate i dagligvarehandelen. Det er nødvendig med tiltak, sier Steensnæs.

- Hva skjer om Ica nå går på ryggen?

- Det finnes ingen gode løsninger, og jeg regner med at Konkurransetilsynet gjøre sine vurderinger. Men om man ender opp med bare tre kjeder i Norge, vil det være svært uheldig for konkurransesituasjonen, sier han.

- Hva tror du om Listhaugs inngripen nå?

- Jeg synes det er bra at hun tar tak i det, men jeg skal være forsiktig med å fordele skyld og ansvar, hele bransjen har et ansvar.

- Det er til dels plausible forklaringer de kommer med, blant annet om økte råvarepriser og at en har holdt igjen prisøkninger over tid som nå kommer, avslutter Steensnæs.


Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere