RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scapix)

Har brukt 2,5 milliarder på noe de ikke kan bruke

Det er ikke bare i Norge at nødnettet skaper utfordringer.

Det nye nødnettet i Norge har møtt massiv kritikk den siste tiden, og spesielt i kjølvannet av terrorangrepene i fjor. Men det å bygge et fungerende nødnett er ikke bare en utfordring i Norge.

I USA ble Departement of Homeland Security (DHS) opprettet i kjølvannet av terrorangrepene i 2001 for primært å sørge for bedre kommunikasjon og samarbeid på tvers av en svært oppstykket sikkerhetstjeneste.

Fellesnett for 123.000

En av oppgavene de har jobbet med var felles radiokommunikasjon som kunne fungere som et sikkert kommunikasjonsmiddel mellom offentlige institusjoner som grensevakter, flyplassmyndigheter, kystvakten, immigrasjonsmyndighetene, Secret Service og en rekke andre enheter som DHS skal kommunisere med i krisesituasjoner.

Så langt har prosjektet kostet 430 millioner dollar fordelt over ni år, og målet er en felles sikker kommunikasjonsplattform for 123.000 ansatte i hele landet.

Kan ikke bruke det

Men en ny undersøkelse fra riksrevisjonen viser at det ikke er noen som faktisk vet hvordan det nye systemet fungerer. En undersøkelse blant 479 ansatte viste at bare én av disse visste hvordan man skulle bruke den nye felleskanalen på en korrekt måte. Hele 72 prosent visste ikke engang at det var en egen felles radiokanal, mens 25 prosent visste at det var en kanal der, men ikke hvordan man fant den.

Resultatet var kanskje ikke så overraskende, for over halvparten av radioene som var utstasjonert hadde ikke engang den nye felleskanalen innprogrammert, og kun 20 prosent av radioene var satt opp på riktig måte, melder Ars Technica.

Som et svar på rapporten har DHS sagt at de har gjort betydelige fremskritt for å forbedre kommunikasjonen i forhold til situasjonen i 2003, men innrømmer at man «har noen utfordringer» når det kommer til å nå den interdepartementale kommunikasjonen som en har som mål å oppnå.

Styringsgrupper uten myndighet

Prosjektet har mottatt kraftig kritikk i flere år, og det har vært en lang rekke komiteer og arbeidsgrupper som skulle overse prosjektet siden det startet, noe som ifølge granskingsrapporten har hindret effektiv styring fra DHS' side.

For å gjøre ting verre er det ingen av disse styringsgruppene som i praksis har hatt myndighet til å implementere og håndheve konklusjonene de kommer fram til. Den nye felleskanalen som ble innført var blant annet vedtatt, men en hadde ingen systemer for å sørge for at alle benyttet seg av den.

Rapporten mener at DHS må restrukturere beslutningsstrukturen slik at de som har ansvaret også får myndighet til å gjennomføre ting, men dette nekter DHS å gjøre.

- DHS mener at det allerede er etablert strukturer med den nødvendige myndighet for å sørge for at de forskjellige enhetene kan kommunisere, skriver DHS i et svarbrev.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere